Prosjekt Bedre Kaffe
4. april 2007 – 3:22 | av RabbagastJeg liker kaffe. Nylig smakte jeg en usedvanlig god kaffe et sted, og bestemte meg for å sette i gang Prosjekt Bedre Kaffe.
Jeg lovde meg selv at jeg ville ikke hvile før jeg hadde nådd målet mitt - så god kaffe som jeg overhodet kunne få til hjemme. Naturligvis innenfor en moderat økonomisk ramme - jeg planla jo for eksempel ikke å ansette en privat barista som skulle stå til rådighet 24 timer i døgnet - og med passelige bekvemmelighetshensyn ivaretatt - det måtte ikke ta for lang tid.
Rabbagast kjøper Porsche
Det første jeg gjorde var å kjøpe en kaffetrakter. Mine undersøkelser gjorde det klart for meg at det sto mellom to modeller:
1) Gode gamle Moccamaster.
2) Siemens sin Porsche-designede.
Begge lå på rundt 1500 kr, og lå på topp i testene jeg hadde fått tak i. Designet ble avgjørende, så jeg anskaffet meg Siemens/Porsche-modellen. Den hadde i tillegg til et besnærende ytre også den fordel at kaffen rant rett ned i en kanne. Sikkerheten var dermed ivaretatt. Kaffetrakteren laget kaffen, lagret kaffen, og slo seg av.
Lenge brukte jeg kaffetrakteren min, men det ble etter hvert klart for meg at den hadde en stor ulempe. Den medfølgende kaffekannen holdt ikke kaffen varm nok lenge. Og jeg hater lunken kaffe. Så lenge kannen var full av kaffe så var alt helt greit. Men drakk jeg en kopp, dro avgårde og kom tilbake noen timer senere, så var det for sent. Lunken, udrikkelig kaffe.
Rabbagast kjøper tiger
Min løsning var å kjøpe en ny kaffekanne, en som garantert ville holde kaffen varm lenge. I butikken sto jeg med en designkanne i hendene (holdt på å gå i designfella igjen) og leste garantien om at kaffen kom til å holde seg på x grader celsius i x timer, og var egentlig klar til å handle, da ekspeditøren kom over meg. Jeg forklarte min intensjon, og han anbefalte meg å kjøpe en kaffekanne av typen Tiger. Typen var velkjent, svigermora di har Tiger-kanne. Alle svigermødre har det.
Da jeg nølte, og skottet bort på designkanna som jeg først hadde tenkt meg, så trakk ekspeditøren på skuldrene og sa at han bare brakte videre det kundene hadde fortalt ham: At om man skulle holde noe varmt lenge, så var det kun Tiger som hjalp.Man skal høre på anbefalinger, så jeg gikk for Tigeren. Og jeg kan med hele mitt hjerte stille meg på svigermora di si side: Ingenting er som en Tiger når noe skal holdes varmt. Det finnes helt sikkert forskning som understøtter merket.
Problemet er at all kaffe som lagres på kanner over tid får en spesiell smak. Kaffen blir rett og slett litt dau og slapp. Varm, men slapp. Muligens var jeg et skritt i riktig retning, men ikke helt der ennå. Jeg bestemte meg for å hive ut kaffetrakteren.
Rabbagast henter fram EvaSolo
EvaSolo-kannnen fikk vi i julegave for noen år siden, og bortsett fra en liten periode helt i begynnelsen, så hadde den ikke vært brukt noe særlig. Slik fungerer EvaSolo-systemet. Du blander kaffen og det kokende vannet i glasskolben, rører rundt og trekker opp glidelåsen på den fancy “våtdrakten” som omslutter glasset. Etter fire-fem minutter heller man kaffen i koppen. Et filtersystem i tuten sørger for at man ikke får koppen sin full av kaffegrut. I motsetning til den vanlige franskpressen hvor man presser selve kaffen ned i bunnen av kolben, får altså kaffen her fritt blande seg med vannet. EvaSolo hevder at kaffen slutter å avgi smak etter fire-fem minutter, og derfor ikke behøves å skilles fra vannet før man heller. Jeg vet ikke helt om jeg kjøper den, men anyway.
Nå skjer ting i rask rekkefølge. Følg med!
Rabbagast kjøper kaffebønner og kaffekvern
Butikken selger hele bønner! Ettersom kaffe er ferskvare, er dette det optimale. Man behøver da naturligvis en kaffekvern, og gjerne en Krups kaffekvern med 17 forskjellige grader av finhet på det ferdige produktet. Kaffebønnene kan oppbevares lufttett i fryseren, og holder seg godt der. Jeg lærte til og med at man kan ta bønnene direkte fra fryseren og opp i kverna, det går helt fint. Dette ble den beste kaffen hittil. Målet var innen rekkevidde. Et lite problem gjensto likevel. Fremdeles var det slik at kaffen ble relativt mye forringet etter noen timer på Tiger-kanna. Uansett hvor ren jeg prøvde å holde kannen, så ble det alltid en god del dårligere smak på kaffen etter en time.
Rabbagast kjøper fransk
Jeg har nå funnet løsningen. Jeg har gått til innkjøp av en liten to-koppers fransk kaffepresse (Bodum), og stiller min kaffekvern på to kopper hver gang jeg er kaffetørst. Så heller jeg kaffen fra franskpressa og rett i koppen. Tiger-kanna er bare i bruk når jeg har gjester. Da lager jeg like gjerne pulverkaffe.
Mitt syn på kaffe har endret seg med denne løsningen. Kaffe er nå noe jeg drikker et par ganger om dagen - om morgenen og etter middag. Den kaffen jeg da drikker er absolutt så god som jeg hadde håpet på. Den lukter som kaffe, og smaker som kaffe. Alt annet har blitt reserveløsninger for meg nå. På jobb kan jeg godt drikke traktekaffe, men det er kun konsum. For jeg vet at når jeg kommer hjem kan jeg invitere Krups, Bodum, Blå Java og meg selv på en kaffe-opplevelse. Det går fort å lage, og har ikke kostet meg skjorta.
Jeg har med dette kaffeprosjektet mitt klart å justere en bitteliten del av livet mitt i mer gunstig retning. Jeg har det bittelitt bedre med meg selv, selv om jeg knapt blir noen bedre person av å drikke god kaffe.
Vent litt, forresten. Klart jeg blir.
Lenker:
Kaffekvern-guide
Noen typer kaffe
Kaffe og geografi
*hoppe og danse litt rundt*