Mening gir motivasjon
19. april 2007 – 11:30 | av Rabbagast
Når dette publiseres er jeg på heimevernsøvelse. Det er ikke helt pyton, i motsetning til for eksempel rekruttskolen. Det kan kanskje virke rart ettersom de to begivenhetene heimevernsøvelse og rekruttskole kan ha mye av det samme innholdet. I begrunnelsen for hvorfor jeg langt foretrekker den første ligger det en lærdom til alle ledere, maktmennesker, systemansvarlige og befal.
Da jeg var inne til førstegangstjeneste min møtte jeg en del skrudde mennesker. Spesielt hadde de hopet seg opp på rekruttskolen, som for min del fant sted i Evjemoen leir, på det blide sørland. Det var ikke spesielt blidt det året, for det regnet ganske mye. Befalet var ungt, de fleste var yngre enn meg, og kom rett fra befalsskolen med klare meninger om hvordan ting skulle være. Oliver Stones Platoon var filmen alle hadde sett og lært av, så dermed var vi nødt til å gi navn til våpenen våre. Alt skulle dessuten pusses og renses ad absurdum, men uansett fant alltid befalet noe å kritisere. Alltid måtte alt gjøres på nytt. Vi var unge, vi skulle brytes ned via sluttet orden og armhevinger, og så skulle vi antakeligvis enten kastes på skraphaugen eller bygges opp igjen i det Norske Forsvars bilde.
Jeg likte det ikke kjempegodt, men gled igjennom på et vis. Da jeg så ble innkalt til min første heimevernsøvelse var jeg litt skuffet. Jeg hadde fått overdose av krigsromantikerne og stivsinnet befal, og så ikke fram til å møte dem igjen. Men det gjorde jeg ikke. Vi fikk tvert i mot tillit, gode forklaringer på hva som skulle skje og hvorfor, og var nødt til å være nøye på å pusse våpnene våre der det gjaldt som mest for å unngå funksjonsfeil. Jeg var svært overrasket. Det var ikke som jeg hadde tenkt meg i det hele tatt. I motsetning til hva jeg hadde gjennomgått og opplevd på rekruttskolen, ble jeg nå satt inn i et system som jeg forsto. Jeg fikk oppgaver som jeg ble opplært til å kunne, og jeg visste hva min rolle var.
Derfor har jeg vært år dratt lystig på heimevernsøvelse. Det er ikke nødvendigvis det mest morsomme jeg gjør hvert år, men det er helt greit. Av og til er det veldig spennende, og jeg innrømmer en viss gutteaktig glede over å dekode meldinger, omringe mistenkelige enheter og avfyre rødfis fra min AG-3. Men poenget mitt er at jeg ser meningen med det hele, og motivasjonen springer ut av dette.
Den enkle lærdommen man kan trekke, og som jeg selv har forsøkt å benytte meg av i de situasjoner hvor jeg har hatt makt over mennesker i system, er: Sørg for at de du styrer over
- vet hvorfor de gjør det de gjør
- vet hva de skal gjøre
- vet hvordan de selv fungerer i forhold til andre i samme system
- har kunnskap nok til å utføre det som er oppgaven deres.
Uten dette på plass vi du oppnå medarbeidere:
- som er umotiverte og som klager
- som ikke gjør jobben sin, eller gjør den halvhjertet eller direkte feil
- som ikke er på plass når det gjelder
Ingen liker å være en del av et system som de ikke forstår, og gjøre oppgaver som de ikke skjønner hvorfor de skal gjøre, for å nå et mål som de ikke har oversikt over. Det er logisk, er det ikke?
