Zen på søndag: Å henge i en tynn tråd
22. april 2007 – 11:30 | av Rabbagast
En mann var ute og gikk i den norske naturen. Han hadde gledet seg til denne turen lenge, og endelig var han her. Helt alene spradet han nedover en steinete sti og nøt den roen som fylte ham. Fugler kvitret, fluene summet, solen var oppe og alt var bra.
Med ett hørte mannen noen merkelige lyder bak seg. Han snudde seg og så til sin overraskelse en rasende reinokse som sto et stykke unna og glodde olmt på ham. Det var tydelig at den oppfattet mannen som en inntrenger på sine enemerker. Reinen snøftet og bøyde hodet. Geviret glinset i solen. Mannen likte ikke synet, han syntes det taggede geviret så svært farlig ut.
Så rolig som han bare klarte, forsøkte han å bevege seg unna, men det gikk åpenbart ikke fort nok. Reinoksen satte også fart, rett mot ham. Mannen fikk panikk, for dyret virket for ham å være enormt, og han hadde ikke til hensikt å la seg trampe ned eller spiddes på geviret.
I fullt firsprang bar det nedover stien, noe som var temmelig vanskelig å få til, for stien var ujevn og full av steiner og røtter, og mannen var vant til hard asfalt. Best som det var gikk han over ende, og datt så lang han var. Han datt heldigvis i myk mose, men han klarte ikke å stanse. Det gikk bratt nedover akkurat der, så han rullet en god stund uten å kunne gjøre noe fra eller til.
Så rullet mannen utfor et stup, og da han innså hva som var i ferd med å skje, grep han villt omkring seg for å finne noe å holde tak i. Det fant han, og der ble han hengende. Han kikket ned, og kunne konstatere at fallet ville ta livet av ham. Det var utvilsomt. Så kikket han opp. Han så at det han hadde fått tak i, var en liten villbringebærbusk. Den var ganske spinkel, og det var nesten et under at den holdt ham. Han hang bokstavelig talt i en tynn, tynn tråd.
Saken ble ikke noe bedre av at to lemen dukket opp på kanten av stupet over hodet til mannen. De snuste litt rundt ved rota av villbringebærbuska, og til sin forskrekkelse var mannen vitne til at de begynte å gnage på stilken. Om litt ville de to gnagerne ha spist seg gjennom stilken, og mannen ville styrte ned i den visse død.
Da ble mannen oppmerksom på noe han hittil ikke hadde sett; et stort, glinsende, rødt bringebær som hang rett ved hånden hans. Han grep etter det med den ledige hånden, plukket det, og stakk det i munnen.
Det var det aller beste han noen sinne hadde smakt!
2 kommentarer til “Zen på søndag: Å henge i en tynn tråd”
Av Genese den 22. april 2007 | Svar
Og et siste han noen gang smakte. Rart med hvordan vi kan lære å sette pris på.
Av Rabbagast den 23. april 2007 | Svar
Ja, rart. Vi henger i den greina hver dag.