Rabbagast

Perspektivforskyving

Du sitter i en stol med en regning i hånden. Den skulle snart ha vært betalt, men det finnes ingen penger på konto. Likevel burde man betale regninger innenfor fristen, tenker du.

Kjenn etter der du sitter. Kjenn vekten din mot stolen. Kroppen din opptar dette rommet i verden. Tankene dine bor i denne kroppen. Sinnet ditt kikker ut mot verden gjennom denne kroppen. Alt du erfarer og opplever gjør du med bakgrunn i denne kroppen. Men kroppen din er ikke alt som er. Du har mennesker rundt deg. Du ser dem rundt deg, opptatt med sine daglige gjøremål. De andre er mange i forhold til deg. Du er bare en, men i din umiddelbare nærhet har du mange andre som ligner deg på mange måter. Hver og en av alle de andre har det ofte sånn som du. I nærområdet finnes det hundrevis, kanskje tusenvis av andre som lar kroppene sine hvile i stoler, som vandrer fra handling til handling, som tenker og drømmer, akkurat som du.

I Norge bor det nesten fem millioner mennesker. Hver og en ser verden på sin måte, tenker sine tanker, og kan aldri egentlig fullt og helt dele sin opplevelse av det å leve med noen andre, men noen prøver likevel. I Europa bor det 729 millioner mennesker, og selv om det finnes utallige forskjellige grupperinger, mange meninger og selvoppfatninger, og mange måter å opprettholde sin identitet på, så er vi i bunn og grunn like vi som bor i Europa. Hvorfor ikke inkludere alle de andre verdensdelene også. På jordkloden lever seks milliarder individuelle mennesker, som akkurat nå fødes og dør, ligger, sitter og står. Noen sover akkurat nå, mens andre er våkne. Noen krangler med andre mennesker, og akkurat nå stryker noen en hånd over håret til et barn. Noen av disse menneskene er stengt inne, og noen ser opp mot himmelen og håper at den gode følelsen de har vil vare. Noen tenker akkurat nå nøyaktig samme tanke som deg. Alle har vi ting vi frykter, og ting vi håper på. Noen tror på en gud, og noen tror ikke på noe. Vi er tross alt ikke så veldig forskjellige, vi mennesker. Jordkloden er vårt hjem, og den suser gjennom verdensrommet.

Jordkloden som vi bor på suser gjennom verdensrommet i en fart av 30 km i sekundet. Det er en svimlende fart, men vi merker den vanligvis ikke. Vi er født inn i denne hastigheten og selv om vi løper så fort vi kan, eller kjører hurtig i raske biler, så vil det ikke egentlig gjøre så mye fra eller til. Mye av det vi tar for gitt her på Jorden avhenger av det faktum at vi har en stjerne i umiddelbar nærhet, en stjerne som gir oss varme og lys. Uten den hadde ikke dette vært mulig. Da hadde ikke du og jeg og alle de andre kunnet eksistere. Jorden går i bane rundt denne stjernen, på samme måte som de andre planetene i solsystemet. Solsystemet er så stort at det tar de ytterste objektene over 200 år å sirkulere en gang rundt Solen. Voyager 1 som ble sendt ut av menneskene for rundt tredve år siden er det menneskeskapte objektet som er lengst unna oss. Nå er det lille ubemannede romskipet i de ytre delene av solsystemet, og fra der den befinner seg er solen vår bare en liten lysende prikk.

Den ansamligen av planeter og diverse andre objekter i bane rundt Solen som vi er en del av er selv en del av et større system. Solsystemet vårt er lokalisert i en av armene til en spiralformet galakse. Vår sol er bare en av 300 milliarder stjerner i denne galaksen. Diameteren på dette “nabolaget” er så stor, at om vi reiste med en vanlig romferge ville det ta oss fire milliarder år å krysse. Det finnes 43 andre galakser i nærheten, i vår lokale galaksehop, selv om ord som “nærhet” og “lokal” når det gjelder universet, fort blir litt meningsløst. Det finnes ansamlinger av galakser, tiltrukket av den enorme gravitasjonen til hverandre, som sirkler hverandre som dansepartnere. Dansen har foregått over så store tidsrom at det er umulig for oss mennesker å forestille oss det. Om fem milliarder år kolliderer vår Melkeveigalakse med Andromedagalaksen. Kollisjonen kommer til å vare i 500 millioner år.

Vi har bare såvidt begynt å forstå noen av de mysteriene som gjemmer seg ute i det uendelige verdensrommet. Noen hevder at universet er så enormt at sjansen for at vi er alene er minimale. Oddsene for at det skal være andre vesener ett eller annet sted der ute er rett og slett store. Men fra Alpha Centauri er “der ute” der vi er. I teoretisk fysikk diskuteres konsepter som er vanskelige å forstå, som parallelle universer, uendeligheter av mulige verdener og andre ting som høres ut som ren filosofi.

Et sted i alt dette, på et spesielt punkt i tiden og rommet sitter du, med en regning i hånden. Den skal egentlig snart betales, men i den store helheten er det vel egentlig ikke så nøye?

(Besøk nettsidene til NASA når du trenger mer perspektivforskyving).

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Å fly seilfly gjennom livet (0)
• Slå meg så hardt du kan (3)
• Ti inspirerende blogger du burde besøke (10)
• Åtte grunner til å se mindre på TV (9)
• Vi kommer fra verdensrommet (5)