Rabbagast

Zen på søndag: Zen og kunsten å bygge et smørbrød

I “Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel” av Robert M. Pirsig finner hovedpersonen zen ved å “miste seg selv” i vedlikehold av sin gamle motorsykkel. Å mekke på en motor er bare ett eksempel på en handling som kan åpne de riktige dørene. Det viktige er rutinen, konsentrasjonen rettet mot en enkelt oppgave eller problem som gjør at alt annet rundt deg forsvinner, og som blir som det en buddhistmunk ville kalt et mantra. Du kan lage dine egne “Zen og kunsten å…”. Hva med plastmodellbygging? Hva med arbeid i hagen? Hva med Zen og kunsten å skrive en blogg? Zen lurer i den strenge rutinen i framgangsmåten for å få til perfekt kaffe, og framgangsmåten for å få til en snømann eller en lecamur.

Hva er zen? spør du kanskje, lille apekatt?

Zen er to brødskiver med mat i mellom. Og hvis du aldri har prøvd deg på å bygge et smørbrød noen gang, så burde du prøve nå. Det er latterlig enkelt, slik viktige ting ofte er. Du behøver

1. To skiver brød. Jeg anbefaler ristet brød, men knekkebrød funker ikke.
2. Mykt smørevennlig pålegg, eller noe du får på tube. Majones, remulade o.l. er også fint.
3. Kjøttpålegg av ett eller annet slag, f.eks. salami. Kylling og tunfisk duger også.
4. Ost er valgfritt tilbehør, men kan være svært vellykket i et godt smørbrød.
5. Grønnsaker, som agurk og tomat.
6. Eventuelt andre smakssettere, krydder, hvitløk, urter etc.

Framgangsmåten:

1. Smør den ene skiva med smør eller olje. For ekstra smak bør skivene ristes, skrapes med hvitløksbåter og dynkes i ekstra fin olivenolje. Smør den andre skiva med smørbart pålegg.
2. Legg lagvis med valgfritt pålegg, grønnsaker, smakssettere, majones, eller hva du måtte ønske på den ene skiva. Prøv deg fram. Eksempel: Familieskinke, agurkskiver, majones, hvitost, purreløk, ketchup.
3. Plasser den andre skiva oppå “tårnet” av mat. Hold fast smørbrødet med den ene hånden, og skjær på skrå over slik du vet en klassisk sandwich skal skjæres.
4. Servér.

Framgangsmåten er ikke på noen måte risset i stein. Det gjelder å bruke fantasien. Det viktige er å lukke smørbrødet med den andre skiva. Men det aller viktigste er grunnregelen for kunsten å bygge et smørbrød:

1. Du skal være raus.
   Én skive agurk er ikke nok. “Litt” er et begrep som du skal fortrenge når du lager et smørbrød. Slanking gjelder ikke. Hvis du bryter denne grunnregelen faller du gjennom. Du skal ha mer ost på smørbrødet enn du ville hatt på en vanlig brødskive. Hvis du smører leverpostei på, skal leverposteien dekke skiva i et tykt, tykt lag.

Grunnregelen over gjør kunsten å bygge et smørbrød til noe svært unorsk. Det finnes ingen gode nøysomme smørbrød. Bare kjedelige, spartanske institusjonsskiver. Det er det du får hvis du bryter grunnregelen: Du skal være raus.

Ungene mine digger smørbrødene mine, og de anbefaler dem. Det artige er at de har forsøkt seg på å diktere hva jeg ikke skal ha i dem, ikke sennep, ikke chilipulver, ikke ditt og ikke datt, og de er skjønt enige om at det ikke blir det samme. Det beste er når de ikke kikker, og egentlig ikke aner hva jeg putter i dem. Da spiser de glatt både sennep og chili og klager aldri. Jeg kjefter litt på ungene til vanlig hvis de har veldig mye majones på salamien, eller litt for mange gulostskiver, men jeg holder grunnregelen i Zen og kunsten å bygge et smørbrød¹.

Enda ikke opplyst av zen-innsikt? Vel, det er ålreit å være mett, også.

1. ”Du skal være raus!” [↩]

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Zen på søndag: Grillzen (2)
• Strø softisen min varsomt (2)
• Zen på søndag: Et hvitt ark (0)
• Zen på søndag: Hva er så latterlig ved fred, kjærlighet og felles forståelse? (15)
• Zen på søndag: Sogyal Rinpoche (2)