Betal framover
23. mai 2007 – 11:30 | av Rabbagast
Catherine Ryan Hyde skrev i 2000 romanen “Pay It Forward” om en tolvåring som endrer verden gjennom konseptet Å betale framover. Romanen ble straks filmatisert med Kevin Spacey, Helen Hunt og Haley Joel Osment i hovedrollene.
“Paying it forward” eller “betaling framover” er et enkelt konsept. Det kan beskrives som det motsatte av “å betale tilbake”. I historien til Hyde blir idéen til et “kjedebrev” av positive og hjelpsomme handlinger. Meningen er at når du mottar en tjeneste som du virkelig behøver, så skal du i stedet for å betale tilbake eller gjøre gjengjeld, betale framover til tre andre personer, med andre ord; gjøre en tjeneste for tre andre personer som de virkelig behøver. På denne måten vil gode gjerninger i teorien spre seg i verden.
Jeg synes idéen er kjempegod. For å leve etter Betal framover-filosofien trenger man å ha øynene åpne i hverdagen for mennesker rundt oss som behøver hjelp. Aller helst totalt fremmede, for venner hjelper man jo naturligvis hvis de behøver det, ikke sant? Men fremmede mennesker har vi en tendens til å føle mindre ansvar for.
Alle har vi vel på ett eller annet punkt vært i ei knipe og hatt behov for hjelp. Du står foran kassa på supermarkedet og har glemt pengene hjemme. Du har punktert og har aldri lært å skifte hjul på bilen. Du mister bussen og skulle ha vært på et viktig møte om en halv time. Det trenger ikke å være de store tingene, men om vi hadde mottatt en fremmeds hjelp, ville vi ha vært takknemlige.
Hvis vi ønsker å forsøke å starte en kjede av framoverbetalinger må vi altså begynne med å gjøre noen en tjeneste de virkelig behøver. De vil kanskje snakke om å betale tilbake, eller spørre hvordan de kan gjøre gjengjeld, og det er da vi må nekte å ta i mot penger eller gjenytelser. I stedet skal vi introdusere dem for begrepet Å betale framover. Fortell de takknemlige mottakerne av din hjelp, at det ville ha vært bedre om de gjorde tre fremmede mennesker en viktig tjeneste. I tileegg; når noen gjør noe for deg - bestem deg for å yte framover, se etter tre mennesker å gjøre noe godt for.
Hva om den vi hjelper ikke er takknemlig eller lar være å betale framover? Du har uansett forandret verden, bare ved den ene tjenesten du har gjort. I liten skala, selvfølgelig, men det finnes bare et begrenset antall Gandhier eller Mor Teresaer i en befolkning.
Men medmennesker har vi alle sammen mulighet til å være.
Lenke:
Likte du den, liker du kanskje også disse:
4 Trackback(s)
- mai 31, 2007: tiqui
- aug 7, 2007: Rabbagast.net - Veier til Det Gode Liv
- okt 9, 2007: Rabbagast » Blog Archive » Ti på topp artikler fra Rabbagast.net i løpet av et halvt år
- apr 29, 2008: Rabbagast » Blog Archive » 52 måter å gjøre denne dagen unik på
9 kommentarer til “Betal framover”
Av Ithil den 23. mai 2007 | Svar
Jeg prøver alltid å hjelpe noen hvis jeg ser at de trenger det
Av Rabbagast den 23. mai 2007 | Svar
Du er flink, Ithil! Jeg er ikke like flink, men jeg skal prøve.
Av Bridgehill den 23. mai 2007 | Svar
Noe av det mest hyggelige jeg kan oppleve, er nettopp når noen, gjerne en fremmed, er uventet imøtekommende eller hjelpsom. Jeg sjekker daglig lokalavisens spalte ”åpen linje” etter slike historier. De dukker opp rett som det er. Da blir jeg i godt humør.
Jeg har sett filmen, og den gjorde inntrykk. Visste ikke om boka og at bevegelsen eksisterer og virker. Jeg skal nok klare å gjøre noen noen tjenenester iblant, men om jeg klarer å gjøre ”å betale fremover” til min praksis, vet jeg ikke.
Av Miriam den 23. mai 2007 | Svar
Ja dette var et omtenksomt tiltak. Kanskje har vi blitt så vant til å leve våre egne liv, at vi helt har glemt de tilfeldige menneskene rundt oss. Samtidig som det er veldig godt å ha noen nære og varme seg på, er det viktig ikke glemme alle de ande.
Men et slik “betale-fremover”-tiltak, vil kanskje skape mer stress i en allerede stresset hverdag. Dersom f. eks jeg mister bussen for at jeg planla for dårlig, skal det gå utover tilfeldige “Kari” som skal tilby å svinge meg fra A til B, for slik å f. eks komme for sent til et planlagt møte?
Jeg tror på at gode handlinger skal komme fra det indre, fra lysten til å bidra, ikke at det skal være en påtvunget aksjon. Men det er kanskje det som må til?
Av Rabbagast den 24. mai 2007 | Svar
Bridgehill: Det handler vel om, som alltid, å forandre bittelitt, å tenke slik litt oftere.
Miriam: Enig i at det blir feil om man blir stresset av å hjelpe andre, men poenget synes jeg er at ofte koster det oss ganske lite, men ettersom vi ikke kjenner den hjelpetrengende har vi liksom “lov” til å rusle forbi. Når man er kjempestressa selv er vel ikke beste tiden til å drive og være hjelpsom.