Hvem er du i dag?
30. mai 2007 – 11:30 | av Rabbagast
The Naked Soul har en post med tittelen “Are You Cheating Yourself?”, hvor det stilles interessante spørsmål: Hvorfor forsøker vi hele tiden å være noen andre? Hvorfor flikker vi og styrer med hvordan vi ser ut? Hvorfor vil vi alltid ha noe annet?
Svaret som gis er at vi lengter etter en eller annen ytre lykke i stedet for å være fornøyd med oss selv. Vi burde godta den vi er, slik vi er.
Instinktivt husker jeg en tanke som plutselig slo meg så hardt at jeg ennå den dag i dag, mange år etterpå, fremdeles kan huske nøyaktig hvor jeg var da jeg fikk den. Jeg hadde vel antakeligvis balet inni hodet mitt med lignende spørsmål som The Naked Soul presenterer. Så slo det meg:
Det finnes ikke noe som er meg slik jeg egentlig er. Jeg er maske utenpå maske. Mennesket er en løk uten noen kjerne. Og det er helt greit. Hvis det stemmer at det er slik vi er, så er det pukka nødt til å være helt greit.
De fleste kan vel skrive under på at det finnes noe sånt som en grunnleggende personlighet hos en selv og andre mennesker. Men det er uhyre vanskelig å snakke om selvet. Jeg klarer ikke å sette fingeren på mitt eget selv. Er det noen andre som klarer det?
Så kanskje er det egentlig slik vi mennesker er, konstant flakkende indre liv, alltid ute etter å definere oss selv på ny. Kanskje burde vi egentlig kunne avlese hvor gammelt et menneske er ved å bruke en psykisk avskallingsmaskin som telte alle lagene vi har dannet gjennom årene. Hvis det er slik, så er det jo ikke så deprimerende at man hele tiden søker etter noe annet, for da er jo det fullstendig normalt og menneskelig.
De ekstreme formene av industrien som liksom presenterer svar på det vi søker, for eksempel kosmetisk kirurgi, blir således bare en ytterste, tragisk konsekvens av det å være menneske.
Artikkelen slutter med en oppfordring om å erkjenne oss selv for det vi er, og være glad i seg selv. Og det skriver jeg selvfølgelig under på. Men det kan godt hende at det jeg er, er en som kommer til å være på søken etter “noe” helt til han dør, en som kommer til å framstå på forskjellige måter, én grunntone med forskjellige nyanser hele tiden. En ny maske utenpå de gamle hver dag.
Og hvis det er slik, så er det pukka nødt til å være helt greit.
Likte du den, liker du kanskje også disse:
2 Trackback(s)
- okt 9, 2007: Rabbagast » Blog Archive » Ti på topp artikler fra Rabbagast.net i løpet av et halvt år
- apr 20, 2008: Rabbagast » Blog Archive » Zen på søndag: Et hvitt ark
5 kommentarer til “Hvem er du i dag?”
Av Hjorthen den 30. mai 2007 | Svar
Rainer Maria Rilke har et strålende dikt om akkurat dette. Tonesatt av Jackie Leven på CD for noen år siden.
There are quantities of people, but there are even more faces, for each person has several. There are some who wear the same face for years: naturally it wears out; it gets dirty; it splits at the folds; it stretches, like gloves one has worn on a journey. These are thrifty, simple folk; they do not change their face; they never even have it cleaned. . . . There are others who change their faces in uncannily rapid succession, and wear them out. At first they think they have enough to last them forever; but they have scarcely reached forty when behold, they have come to the last of them. This, naturally, leads to tragedy. They are not accustomed to being frugal with faces. Their last is worn through in a week, has holes in it, and in many places is as thin as paper; and then gradually the lining—the no-face comes through, and they go about with that.
Det er mer, men jeg orket ikke lete opp hele greia. Faces heter det ihvertfall.
Av betty Johnsen den 30. mai 2007 | Svar
Jeg tror at jeg er ganske god på å sette ord på mitt selv,men det betyr ikke at jeg ikke er i endring. Å ordne seg noen masker, er bare helt ok. Det er erfaringene som gjør oss kloke.
Det er bare så vakkert at folk kan fremstå på forskjellige måter, og det betyr at vi er i vekst.
Noen ganger så endrer vi oss, avhengig av hvem vi snakker med. Ikke alltid like heldig, kanskje fordi de trigger noe uferdig i oss.
Det viktigste er vel at det er du som har kontroll og ikke omgivelsene som har kontroll på den du er.
Betty
Av Rabbagast den 30. mai 2007 | Svar
Takk for tilbakemeldinger begge to. Det var en finfin tekst, Hjorten. Den kjente jeg ikke til. Takk skal du ha. Og klokt sagt, Betty. Jeg tror også det er sånn vi er, og som så mange av de menneskelige sidene, så gjelder det å kjenne noen grenser.