Zen på søndag: Lyden av én hånd
3. juni 2007 – 11:30 | av Rabbagast
Et koan er en historie eller et spørsmål som ikke kan forstås ved å bruke vanlig, rasjonell tankegang. Det klassiske eksemplet er “Når to hender klapper så høres en lyd - hva er lyden av én hånd?”, og det er nettopp det følgende historie dreier seg om:
En elev hadde fått i oppdrag av sin mester å meditere over lyden av én hånd. Da han hadde holdt på i nesten ett år sto han fram for mesteren sin og måtte fortvilet innrømme at han ikke kom noen vei.
- Du er alt for opphengt i det materielle, svarte mesteren. - Maten du putter i magen din, stolen som du sitter på, alt omkring deg. Glem alt dette. Det hadde vært bedre om du var død, kanskje hadde du da kunnet fortelle meg om lyden av én hånd.
Skamfull gikk eleven for å forsøke i videre meditasjon å finne ut av dette med lyden av én hånd. Etter enda ett år gikk han for å møte sin mester på ny. Med det samme han hadde kommet innenfor dørene, og så mesteren sitte der og vente på ham, så lot eleven seg falle ned på golvet. Der ble han liggende som om han var død.
- Greit, sa mesteren. - Du ser ut som om du er død. Kan du nå svare meg på hva lyden av én hånd som klapper er?
- Nei, det vet jeg ennå ikke noe om, svarte eleven der han lå på gulvet.
- Døde menn snakker ikke, sa mesteren.
2 kommentarer til “Zen på søndag: Lyden av én hånd”
Av Lothiane den 5. juni 2007 | Svar
Dyyyyyyp.
Noen ganger er stillhet utrolig godt og noe jeg oppsøker når jeg føler meg urolig og stresset. Det er altfor mye lyd overalt, akkurat som om vi mennesker rømmer fra oss selv ved å ha på bakgrunnslyd.
Av Rabbagast den 6. juni 2007 | Svar
Enig. Vi leter hele tiden etter lydsporet til livet vårt.