Hvordan kommer man til Det Gode Liv? Hva er egentlig livskvalitet?

Grip grillen, Grillmann!

9. juni 2007 – 0:30 | av Rabbagast

r.gif Hva er det med menn og grilling egentlig? Mer enn noe annet sted i det kulinariske er det når det kommer til grilling at mannen står fram, veiver med utstyret sitt1 og annonserer at dette området er mitt. Den temmelig selvsikre, kanskje til og med litt fetladne mannen bak grillen sin, en øl i den ene hånden og grillklypa i den andre, mens han effektivt håndterer kjøttet som ligger og steker på risten foran ham, er jo nesten for en arketype å regne - han er brent inn i det kollektivt ubevisste, kanskje som noe å leve opp til for oss menn, kanskje noe å beundre og se opp til for alle andre. Selv får jeg temmelig tydelig inn bildet av Tony Soprano når jeg tenker på Grillmannen. Sigar i munnviken, smilende til alle som er på grillfest hos ham, lun og konverserende. Vil jeg være som ham? Vil vi menn være slik?

Tony ruler over grillen også

Klart vi vil? Det er en råere form for matlaging vi snakker om her, et stykke unna fine, franske fiskesupper og verdenskjente chefer på femstjerners restauranter. Og vi er igjen tilbake til det steinaldermennesket som lever i oss. Jeg har tidligere snakket om Steinaldermannen, og jeg tror han og Grillmannen er den samme. Det er jo derfor menn går på jakt i stedet for bare å kjøpe kjøttet sitt i butikken. Jeg mener; de kjøper det selvfølgelig i butikken også, men jakt er jo noe menn ofte liker å gjøre. Å grille er rett og slett mandig. Brennende kull. Rått kjøtt. Ugh. Helst skulle vi vel ha spist det med fingrene mens fettet rant nedover haka, smågryntende og fullstendig uvitende om det faktum at grønnsaker kan gi kroppen viktige vitaminer.

Er det kanskje litt stakkarslig at vi menn må ty til sånne symbolske steinalderhandlinger for å føle oss som menn? Det er i alle fall bedre enn å løpe rundt og voldta kvinner, som kanskje også steinaldermannen gjorde i sin tid. Det er i alle fall bedre enn å slåss med naboen, som jeg mistenker også var noe steinaldermannen satte voldsomt pris på.

Så jeg sier; la oss menn få holde på. Så lenge vi får det til, i alle fall. Blir kyllingen stekt på for hard varme, derimot, så blir den tørr, og det er det ingen som vil. Da er det best at noen andre tar over. Kanskje til og med en kvinne.

Hvis det skjer, så er det viktig at Grillmannen får masse omsorg og støtte, for som Tony Soprano er vi Grillmenn myke og sympatiske inni bare du blir kjent med oss.


Gi Kudos til denne saken!
Fotnoter:
  1. Jeg tenker på grillklypa og grillspydene her, altså… [↩]

Likte du den, liker du kanskje også disse:

  1. 3 kommentarer til “Grip grillen, Grillmann!”

  2. Av Miriam den 9. juni 2007 | Svar

    Hehe - morsomt!

    Dette har jeg faktisk ikke tenkt over før. Men veldig sant, og er jo litt småpussig at til og med de mennene som går omveien rundt kjøkkenet faktisk trives ved grillen.

  3. Av Egoisten den 9. juni 2007 | Svar

    Jeg vet at jeg kanskje skal banne i kjærka nå, men jeg har noe å si til denne setningen her: “fullstendig uvitende om det faktum at grønnsaker kan gi kroppen viktige vitaminer.”

    Man har jo sjeldent vont av noe man ikke veit. Derfor vil jeg anbefale maiskolber med meierismør på grillen.

    Egoisten
    - Åtgaumsforvaltar med grillfettet fra i går på fingrene

  4. Av Rabbagast den 9. juni 2007 | Svar

    Takk for kommentarer - og anbefaling, Ego. Jeg vet ikke helt, Miriam, om dette betyr at vi menn er uendelig kompliserte eller om det betyr at vi er utrolig enkle? Eller, for ikke å falle ned i noen fordummende kjønnskategorier, kanskje er vi begge deler, akkurat slik kvinner er?

Legg igjen en kommentar