Rabbagast

Jakten på det gode liv - bygging av terrasse DEL 1

Ah, solen sleiker deg i ansiktet, og den flaue vinden kjærtegner dine nakne legger på en aldeles behagelig måte. Du har kaffekoppen i den ene hånden, og en fersk avis i den andre hånden. Ah! La vita bella - livet er herlig, tenker man i slike ubetalelige øyeblikk.

Derfor er nedturen ekstra bratt og utrolig kjip når man ikke har en sitteplass foruten inne i huset! Brått blir kvalitetstiden man har planlagt revet i stykker, og det gode liv skoggler deg opp i ansiktet. Sukk. Du blir så heftig forført ut av huset for nok en gang få bekreftet at man ikke har en veranda, terrasse eller platting å gjennomføre ritualet som jeg liker å kalle kvalitetstid.

Etter enda en godværsperiode, og for n’te gang fått drømmen om kvalitetstid utendørs på egen eiendom frastjålet, så har jeg bestemt meg for å ta saken i egne hender! Jeg skal bygge terrasse!

Umiddelbart fikk jeg meg en liten knekk ved tanken. Det å nevne “jeg” i samme setning som “bygge terrasse” vil for de som kjenner meg ikke klinge altfor godt. Med tanke på at jeg lett blir utålmodig, til tider syns å ha ti tommeltotter, og ikke har noe spesielt med erfaring på slike prosjekter - så umiddelbart virket det like håpløst som å jakte storvilt med småstein.

Dum som jeg tydligvis er, har jeg nå startet den omfattende jobben. Vet ikke hva det er, men når jeg kler på meg snekkerbuksa, som jeg nå bruker for første gang, så blåses brystkassa opp, skuldrene heves, og jeg blir plutselig Snekkeren. Tøffeste karen i gata. Machofaktoren heves flere hakk øyeblikkelig. (eller sier dette mer om den lave machofaktoren før og etter snekkerbuksa påkledes?)

- flytt dere, her skal det snekres!, sier kroppsspråket mitt da.

Men før man skader sin første tommel, må man gjøre litt forarbeid. Man må sette seg inn i hva man har begitt seg ut på. Internett har vært flittig brukt, spørsmål er sendt inn til “eksperter” på nett, og Byggmakkerboka er lånt fra storebror. Og handyman over alle handymen - svigerfar, er blitt gledelig overrasket av utspørring om teknikker, skuer og spiker, spennvidde, fundament, bjelker og beslag.

Så, etter grundig, iallfall for meg grundig forarbeid, er man klar til dyst. Hele terrassen er klar i hodet, og man sitter nesten der allerede, med Dagbladet og sin colombianske kaffe.

Klargjøring av plassen, og innkjøp av materialer er neste steg på veien mot det gode liv. Og la meg bare ha det sagt, allerede ved disse tidlige stegene skjønner man at jakten om det gode liv så langtifra skal bli “a walk in the park!”

Følg med neste del, og lær om hvordan byggevarehandelen fjerner det lille man har prøvd å tillære seg av byggekunnskaper!

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Jakten på det gode liv - bygging av terrasse Del 4 (4)
• Jakten på det gode liv - bygging av terrasse Del 3 (5)
• Jakten på det gode liv - bygging av terrasse Del 2 (8)
• Lillebror stepper inn (2)
• Hvem har sagt at snop og snack ikke er forenelig med trimming? (5)