Rabbagast

Ni egenskaper du ikke ante hjernen hadde, og hvordan utnytte dem best mulig

Det er Lifehack.org som skriver om de ni egenskapene hjernen har som du muligens ikke var klar over, i artikkelen Nine Brain Quirks You Didn’t Realize You Had. Her får du oversikten på norsk, samt Rabbagast.net sine forslag til hvordan du best kan utnytte denne kunnskapen.

1. Korttidsminnet ditt har 7K

I alle fall hvis K betyr kolli. Poenget er at du maksimalt har plass til syv ting (egentlig fra fem til ni, men syv er gjennomsnittet) i korttidshukommelsen din.

Det er nyttig å være klar over dette, så forsøker du i alle fall ikke å overanstrenge korttidsområdet i hjernen din. Lag sammenhenger som er enklere å huske. Mobilnummeret ditt har f.eks åtte siffer, men hvis du kombinerer tallene to og to, får du fire mulige årstall som kan knyttes til begivenheter eller mennesker. Det er lettere å huske fire begivenheter enn åtte tall. Eksempel: Mitt mobilnummer kan deduseres ut fra følgende mennesker: Kong Haakon, president Kennedy, moren min og meg selv¹.

2. Gul-grønt er den synligste fargen.

Det er den ganske enkelt fordi den ligger midt i frekvensen for det synlige lyset. Øynene dine har reseptorer for blått, grønt og rødt, og gul-grønt er den fargen som når best fram til så mange som mulig av dem samtidig.

Hvordan bruke denne kunnskapen? Vel, enkelte byer har begynt å male ambulansene sine gul-grønne, men det er ikke sikkert du har lyst til å forandre farge på de tingene du ikke vil miste. Du kan jo se etter et nøkkelknippe med et stort gul-grønt vedheng, så vil det være lettere å finne dem igjen.

3. Underbevisstheten din er smartere enn du er.

Forskere viste komplekse mønstre på dataskjermer til forsøksobjekter som gradvis ble flinkere og flinkere til å forutse mønsteret. Underbevisstheten deres fanget det opp og ble etter hvert bedre til å kjenne det igjen. Men når de senere ble spurt om hvordan mønsteret var, klarte de ikke å forklare det. Dette er selvfølgelig det underbevisstheten skal brukes til, og vi bruker den f.eks. når vi kjører bil. Vi tenker ikke bevisst over særlig mye av det vi gjør - det bare skjer.

Det betyr at når du har glemt pin-koden din på supermarkedet og en gretten kø bak deg begynner å klage, så kan du la underbevisstheten trå til. Forsøk å “glem” hva du gjør; snakk med ekspeditøren eller se fraværende ut av vinduet mens du drar kortet og lar fingrene trykke den koden underbevisstheten husker selv om du har glemt den. Ofte funker det.

4. Du har to nervesystemer.

Det ene kontroller handlinger, og tar seg av det vi kjenner som flukt-eller-slåss-atferd². Det andre tar seg av avslapning og regenerering av kroppen. Enkelt sagt: Et utadvent og et innadvent.

Hvis du er klar over dette kan du begynne å observere de to nervesystemene komme i konflikt med hverandre når mennesker er under press, men forsøker å holde seg rolige - f.eks. når noen lyver. Egentlig har de mest lyst til å stikke av, men de tvinger seg selv til å stå i ro. Det utadvendte nervesystemet starter likevel produksjon av svette, spenner musklene, og fører i det hele tatt til ulike synlige signaler på at noe er galt³.

5. Hjernen din er elendig på sannsynlighetsberegning.

Det er måten hjernen din er elendig på sannsynlighetsberegning som er spennende. Ut i fra noen gitte forutsetninger ser det ut til at forsøkspersoner nesten konsekvent velger det resultatscenarioet som inneholder flest detaljer. Jo flere detaljer vi får servert om en hendelse, dess mer sannsynlig tror hjernen vår at det er.

Dette kan du bruke når du skal lyve. “Joda, du sa at du skulle slutte å røyke. Jeg husker det så godt, for det var så fint vær den dagen, og jeg tenkte at det var en fin dag å bestemme seg for noe sånt på. Du hadde den røde skjorten på, den som du fikk av tante Anna. Odd var der, også”.

6. Vi er elendige til å huske også.

Det se altså ut til at mange av minnene våre har vi konstruert basert på fragmenter. Det er enklere for hjernen å “foreslå” noe som har skjedd enn det er å bringe tilbake de nøyaktige minnene om det som skjedde. Det betyr ikke at minnene ikke er der, men at de er begravd dypt i det underbevisste.

Dette burde lære oss til å ha en viss skepsis til det vi tror vi husker. Spesielt hvis det er en tid tilbake.

7. Du kan ha dybdesyn med ett øye.

Dette i motsetning til en kjent myte om at det er to øyne som gir oss dybdesynet. Fenomenet “dybdesyn” skapes av hjernen vår, basert på vinkler og proporsjoner i det du ser.

Jeg kunne ha foreslått at dette gjør det enklere for oss alle å ta opp karriere som pirat, ettersom det ikke er så stor sjanse for at vi faller over bord selv om vi er enøyde, men jeg tror ikke det. Vet ikke helt hvorfor denne kunnskapen kan være nyttig, bortsett fra som en sånn trivia-ting som du kan imponere med i sosiale sammenhenger. Noen forslag?

8. Langtidshukommelsen slår seg av når du sover.

Hvis du tenker deg at du går rundt i ditt våkne liv med et blinkende rødt REC inni hodet, så er det sånn passe riktig. Når du sovner slås denne av, og opptaket slutter. Det begynner igjen når du våkner, men siden du ikke har gjort noe opptak av det du drømte befinner drømmen din seg i korttidshukommelsen når du våkner. Der blir den ikke lenge.

Skal du huske drømmen din, må du straks du våkner overføre det du husker fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. Det betyr å dvele ved den på en eller annen måte - fortelle den til noen, skrive den ned, fortelle drømmen høyt for deg selv eller noe annet som kan være med på å feste den til papir eller hjernevindinger.

9. Hjernen har replay.

I tillegg til korttidshukommelse og langtidshukommelse har hjernen mulighet for gjenspilling, replay. Ikke i sakte film, dessverre, men likevel. Hjernen kan gjenta noe du først ikke trodde du oppfattet fordi du var opptatt med noe annet, kanskje en samtale i bakgrunnen hvor noen nevnte navnet ditt. Jeg kjenner i alle fall igjen dette i følgende typiske situasjon: Du møter noen for første gang, og i det du tar dem i hånden, sier de navnet sitt. Selv er du opptatt av alt dette nye, hjernen registrerer førsteinntrykk og er opptatt med det, så hva personen heter farer forbi uten at du tror du oppfatter det. Unnskyld, hva var det du sa at du het? I det personen ler overbærende og er i ferd med å gjenta navnet, så dukker det opp likevel, og i det hun sier det - så vet du det allerede.

Om vi klarer å trene opp dette, så kan vi bli mer oppmerksomme på ting rundt oss. Vi kan lære oss å si sjeldnere “hæ” og sjeldnere be folk om å gjenta ting, rett og slett fordi vi venter litt på gjenspillingen som har den aktuelle informasjonen.

1. Men nå er dette selvfølgelig blitt en del av langtidshukommelsen min. [↩]
2. Kanskje jeg skal gi opp å finne noe norsk navn. Fight-or-flight er egentlig bedre. Vel, vel… [↩]
3. Varsko her! Dette punktet krever forbehold. Jeg er ikke nevrolog, og tar i mot kjeft fra evt. nevrologer eller hjernekyndige som ønsker å gi meg inn. Lifehack.org sitt punkt inneholdt lite, så jeg drev litt research i tillegg og punktet står slik jeg har forstått det - inntil de nevnte fagpersonene står fram. [↩]

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Rabbagast spekulerer i framtiden (2)
• Åtte grunner til å se mindre på TV (9)
• Sammenhengen mellom optimisme og helse (3)
• Du blir ikke yngre: Skår hjernepoeng før det er game over (16)
• Moral vs kjølig analyse (4)