Hvorfor en god latter faktisk forlenger livet
2. august 2007 – 9:54 | av Rabbagast
Latter er egentlig et underlig fenomen. Forskerne har ikke helt klarlagt hvorfor vi ler, men sier at noe så universelt som latter må være svært viktig for menneskehetens overlevelse. Uviktige ting har hatt en tendens til å bli skrellet av i løpet av evolusjonen. Du har ikke hale lenger, har du vel? Men latter har du.
En god latter forlenger faktisk livet
Vi vet at latter spiller en rolle i sosiale sammenhenger - som smurning, rett og slett. Når man ler sammen med fremmede er man mer tilbøyelig til å godta dem og selv bli godtatt. Og at “en god latter forlenger livet” er slettes ikke bare en velkjent klisjé. Det er harde fakta:
- Latter understøtter immunsystemet ditt, og er dermed med i kampens forsvar mot infeksjoner og sykdommer.
- Latter er med på å redusere mengden stresshormoner. Hvis du kan le når du er stresset vil det hjelpe deg. Stresshormonene kan over tid være med på å svekke immunsystemet ditt slik at du blir mer utsatt for sykdommer.
- Latter er med på å bedre blodomløpet i kroppen din, ved at blodårene utvides. Da blir sjansen bl.a. for slag mindre.
Le når du vil - og når du trenger det mest
Men det er vanskelig å le på kommando, sier du kanskje? Har du prøvd? Hvis ikke, forsøk en gang når du er alene på badet eller i bilen. Gjerne når du er superstressa. Se på deg selv i speilet og si noe teit: “Nei, så søt du er i dag!” eller “Jeg blir så glad inni meg!”. Kanskje til og med rope “Her blir det liv! Rai! Rai!”
Ta deretter tak og le høyt. Klart det er falsk og dumt til å begynne med, men når du først har begynt er det ikke så vanskelig å la seg rive med. Den dumme, falske latteren har en tendens til å sette i gang den ordentlige sunne latteren.
Den sosiale latteren
Og i andre situasjoner, når du av en eller annen grunn kjenner latteren boble: Ikke stopp den. Det spiller ingen rolle om du er sammen med fremmede mennesker. Alle liker en som ler - det er muligens det som har vært meningen med latter helt siden tidenes morgen. Ingen føler seg truet av den leende. Du får folk til å smile og se på deg, og det er jo ikke så ille.
Bare le tilbake til dem og rop “Her blir det liv”, så kan du ta deg pokker på at en eller annen svarer “Rai! Rai!” og begynner å le sammen med deg!
.
Likte du den, liker du kanskje også disse:
1 Trackback(s)
- okt 13, 2007: Rabbagast » Blog Archive » Medisin for kropp og sjel
8 kommentarer til “Hvorfor en god latter faktisk forlenger livet”
Av Oda den 2. august 2007 | Svar
Hahaha, dette var virkelig et morsomt innlegg! Du begynner jo bra. Fysisk godt med latter osv. Men SÅ!! Her kommer perlene på en snor: Ikke stopp latteren selv om fremmede mennesker er til stede. Ingen føler seg truet av den leende. Alle liker en som ler. Ja, altså, jeg tror jeg skal prøve det der neste gang sjefen er latterlig selvhøytidelig på møter. Han kommer til å like meg kjempegodt! Hahaha!
Men i prinsippet er jeg enig med deg, altså. Jeg ler kjempemye. Helt sant! *spruter ut i latter igjen*
Av Miriam den 2. august 2007 | Svar
Men det er vel viktig å le på de riktige tidspunktene. Jeg har en tendens til å le dersom jeg blir nervøs, altså, dersom jeg befinner meg i en svært alvorlig setting. Da ler jeg. Og de andre sender meg spørrende blikk - og ingen roper rai-rai.
Av Egoisten den 2. august 2007 | Svar
Jeg forsøker meg alltid på en latter hver morgen. Folk rundt meg tror jeg er ravende splitter pine gal og full, men jeg forsøker bare å tenke positiv positiv positiv!
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med button som det står “positiv” på
Av Ida den 4. august 2007 | Svar
Rai rai er en klassisk måte å bryte isen på, ja.
En annen sikker vinner er “Kaaari Bræmnæææs…”
Av Rabbagast den 4. august 2007 | Svar
Takk for kommentarer, godtfolk!
Oda: Kanskje du skal holde igjen litt ovenfor sjefer og sånt..? Vær heller litt selvUhøytidelig og le litt av deg selv. Når han ler av deg, han også, forsøker du å dra han med deg i dragsuget siden han allerede er i gang med latteren. Da kan du si f.eks.: “Og så du, da.. som… (osv.)” og så får du lurt han med på å le av seg selv nesten uten at han oppdager det.
Miriam: Det er jo litt interessant det der med å le når man er nervøs. Kanskje er det fordi man føler seg litt truet, og vil avvæpne situasjonen med litt latter? Vet ikke helt.
Ego: Positiv til krampa tar meg, står det på min. Det er bra, Ego!
Ida: Hi hi. Og så havna vi på fyllafæst igjen. Den burde kanskje Miriam prøve når sjefen er selvhøytidelig.
Av ingrid den 7. august 2007 | Svar
Jeg ler massemasse. Tror du man kan få evig liv av det?
Av Rabbagast den 7. august 2007 | Svar
Klart.