Det overraskende svaret på spørsmålet: Engler, finnes de?
7. august 2007 – 10:00 | av Rabbagast
Prinsesse Märtha Louise har åpnet en skole hvor det loves mulighet for å komme i kontakt med engler. Dette har naturligvis skapt stor furore i norsk presse og blant uttallige skrivere og synsere i alle mulige kanaler. Denne artikkelen handler ikke om hvorvidt det er riktig eller galt av Märtha å snakke om sine syner eller kontakt med engler, ei heller om hvorvidt det er riktig av andre aktører innenfor det åndelige “markedet” å love f.eks. evig liv og gjenoppstandelse på den ytterste dag. Men det skal handle om engler.
Märtha og Margit Sandemos engler
Hjemmesiden til Astarte Education, Märthas skole, sier om engler - eller lysvesener - at de finnes i alle religioner og at de er noe som alle mennesker har til felles. Umiddelbart er det lett å assosiere til det Margit Sandemo, forfatteren bl.a. bak Isfolket-serien, kaller hjelpere1. Disse vesenene, som vi ettersigende har en eller flere av, alle sammen, er usynlige, men de påvirker oss og hjelper oss i livet. I teorien. Noen hevder til og med å kunne kommunisere med dem, slik som Märtha.
Forklaringer
Er man paranormalt interessert, eller religiøs, kan man kanskje synes at troen på engler kan forklare mye i dagliglivet som ellers ville vært mystisk og uforklarlig. Det at ting noen ganger går godt, tross alle odds. Den skyggen man mente man så i øyekroken. Er man derimot skeptiker og mer realistisk orientert, vil man nok umiddelbart lete i psykologien etter årsaken til at enkelte tror på engler. Det er vel ikke så rart å tenke seg at de samme som tror på et liv etter døden fordi den endelige avslutningen er så skremmende, også tror på at de alltid har noen vennligsinnede vesener ved sin side - fordi det er skremmende å være alene?
Den klassiske skytsengelen
Men det er fin tanke, er det ikke? Se for deg det klassiske englebildet - det som i alle fall før i tiden hang over mange barns seng; den strålende skytsengelen som hjelper de små barna over en falleferdig bro. Som med et vennlig uttrykk i ansiktet holder sin beskyttende hånd over ungene. Som utstråler godhet. Hvis virkeligheten var slik, så behøvde vi aldri å bekymre oss for noe. Vi ville bli hjulpet gjennom livet, og aldri ville noe farlig komme i nærheten av oss. Slik er det naturligvis ikke. Vi bekymrer oss daglig. Vi har store og små problemer som vi ikke vet hvordan vi skal løse. Kanskje ikke du - men flere mennesker omkring deg har liv som er formørket. Grunnene kan være mange. Jeg tipper du vet om noen. Bare tenk deg om.
Svaret
Så hva er svaret på spørsmålet om engler finnes? Svaret er: Om du vil det, kan du selv være en engel for andre mennesker. På hvilken måte? Ved å bry deg om de som ikke har det like godt som deg. Det finnes mange nok som har behov for en engel, og du kan velge å være den. Det aller enkleste, men også noe av det mest virkningsfulle du kan gjøre, er å gjøre deg selv tilgjengelig for andre, ved å være en lytter og samtalepartner. Vi bruker gjerne metaforen “byrde” når vi snakker om problemer. “Å bære på problemer” sier vi. Det er fordi, på samme måte som en fysisk bør vi har på skuldrene, så blir alt lettere når vi har noen å dele byrdene med. Mange bekymrer seg ubegrunnet, og det skal bare et medmenneske til for å få bekymringene til å bli til luft. Som barn og ungdom husker jeg at jeg hadde problemer som jeg så på som uoverstigelige. De plaget meg, men i dag vet jeg at om en voksen hadde satt seg ned sammen med meg, så hadde han eller hun raskt kunne overbevise meg om at jeg bekymret meg unødig - eller personen kunne ha hjulpet meg på en annen måte. Dette har jeg fortalt til mine egne barn, for jeg vil ikke at de skal gå og bære rundt på slike ting som jeg selv husker at jeg slet med.
Er det noe jeg kan gjøre for deg?
Jeg har tidligere skrevet om å ha øynene åpne for mennesker omkring deg som har behov for hjelp. Det kan være noen i den nærmeste familien, noen på jobben eller noen som du ikke kjenner i det hele tatt. Av og til merker vi på folk at noe er galt, selv om de ikke sier det med rene ord. Det kan da ikke være galt i å si det: Du virker bekymret. Er det noe jeg kan gjøre? Det er viktig å stille med de redskapene du har i ditt liv, gjennom dine erfaringer og tanker, og det er også svært viktig at man ikke hjelper noen med den baktanken at man skal ha noe tilbake. Engler krever ikke betaling eller gjentjenester. Men selvfølgelig, en gang i framtiden kan det være du selv som behøver en engel. Da kan det være greit å ha noen som husker hvordan det ble gjort.
Sunn fornuft
I omgangen med andre mennesker er vi selvfølgelig alltid nødt til å ta i bruk alle sansene vi har - også de sosiale antennene. Vi bør ikke trå noen på føttene fordi vi ønsker å hjelpe, det kan virke mot sin hensikt. Det gjelder å være lydhør ovenfor signaler, og føle seg fram så godt man kan. Vi mennesker kan være rare noen ganger, og av og til skyver vi fra oss de vi aller helst skulle ha hatt nært. Bruk kløkt og sunn fornuft.
Håndgripelige og synlige engler
Selv om det kan være vanskelig å tro på Märthas engler, så har jeg en tro på at engler - håndgripelige og synlige - kan finnes i verden. Jeg tror de kan dukke opp når som helst og hvor som helst, og også når man trenger det som mest. Jeg har også stor tro på at vi kan velge å være mer deltagende i andres liv, spesielt i forhold til de som bærer på ett eller annet som tynger dem. Og hvis man klarer å være til hjelp for noen på en god måte, så er det ikke utenkelig at man får høre det fra dem selv:
“Du er en engel!”

Fotnoter:
- Etter det jeg forstår snakker vi om titlene “Du er ikke alene” og “Din hjelper finnes” av Sandemo [↩]
Likte du den, liker du kanskje også disse:
2 Trackback(s)
- aug 7, 2007: Håndgripelige og synlige engler « Sissels trivialiteter i hverdagen
- nov 12, 2007: Håndgripelige og synlige engler : Sissels trivialiteter i hverdagen


17 kommentarer til “Det overraskende svaret på spørsmålet: Engler, finnes de?”
Av Lillebror den 7. august 2007 | Svar
Vi trenger alle en “reddende engel” i ny og ne, og må bare si meg enig at vi alle kan tidvis være engler for andre, mens vi andre ganger selv trenger å oppsøke en.
Det var Fjodor Dostojevskji som så flott formulerte det da han sa “Jeg har alt fortalt det til en engel i himmelen, men nå må jeg også si det til en engel på jorden.”
Av Rabbagast den 7. august 2007 | Svar
Well spoken, Lillebror.
Av Oda den 7. august 2007 | Svar
For en fin post. Jeg liker at du ikke svarer bastant, men assossierer mellom ønsker, drømmer, behov og ulike ord. Skulle ikke forundre meg om du har forstått Märtha bedre enn skeptikerne har.
Av Rabbagast den 7. august 2007 | Svar
Takk for kommentar, Oda. Jeg er realist, men er gammel nok til å erkjenne at jeg ikke nødvendigvis behøver å ta bombastisk stilling til ting som jeg ikke forstår eller ikke har sett med egne øyne.
Av Ida den 7. august 2007 | Svar
*fanfare*
:o)
Av Rabbagast den 7. august 2007 | Svar
Bukker og neier og snurrer meg i ring. Takk for fanfare!
Av genese den 7. august 2007 | Svar
Så ble dette kveldsandakten for meg. Det har vrt så mye kaldt skrevet omkring disse englene, og da er det så deilig å møte varmen i dette innlegget.
Av stiftet den 7. august 2007 | Svar
Tack Rabbis, skönt att läsa nått annat än etter, galla och ondsinnat skadeglatt skrot om änglar!
Av Rabbagast den 7. august 2007 | Svar
Takk for kommentarer, genese og stiftet. “Deilig” og “skönt” blir kveldsandakten min. Takk igjen.
Av Lykke den 8. august 2007 | Svar
Åh, dette var flott. Takk!
Av Rabbagast den 8. august 2007 | Svar
Vær så god. Takk sjøl!
Av Balanse den 12. august 2007 | Svar
En bra innspill i en merkelig debatt
Av Rabbagast den 12. august 2007 | Svar
Ja, den har egentlig vært litt merkelig…
Av MORMOR den 14. august 2007 | Svar
Hei Engel.Jeg ble så usigelig glad over din blogg da jeg leste den.Håper alle som har den gleden og kjenne deg vet hvilken person du er. Har levet ganske lenge og vet at de finnes,både de synlige og usynlige engler De har vært til trøst og hjelp i tunge stunder.
Fortsett du .Verden trenger slike som deg som ikke fordømmer alt de ikke forstår.
Klem
Av Rabbagast den 15. august 2007 | Svar
Skal fortsette, jeg, Mormor. Klem tilbake.