Hvordan snakke deg ut av en parkeringsbot
8. august 2007 – 9:25 | av Lillebror
For en liten stund siden klarte jeg det som mange har prøvd på uten å lykkes - jeg klarte å snakke meg ut av en parkeringsbot!
Og siden dette ga meg en slik herlig følelse, ønsker jeg å så dele denne opplevelsen med dere, og så langt jeg klarer å hjelpe andre med å klare det samme.
Selvsagt vil jo resultat og fremgangsmåte bero mye på personen du må ta dette opp med, men følger du de enkle reglene som kommer her, så har du iallfall en mye større sjanse til suksess.
Må bemerke at det ikke er selve parkeringsvakten du skal ta dette opp med, da han eller hun ikke har noe myndighet til å ta slike avgjørelser selv. De vil henvise deg til trafikk-kontoret. OK, slik gjøres det:
1. Ta kontakt med trafikk-kontoret som er ansvarlig for boten så fort det lar seg gjøre. Time is money, and money talks. Snakk med resepsjonen, og si du lurer på noe angående en parkeringsbot. Ikke bruk ordet “klage,” da stiller trafikk-kontoret seg med en gang i forsvarsposisjon.
2. Når rette vedkommende er tilstede, gjenta at du ønsker å få litt mer bakgrunnsinformasjon angående den boten du har fått.
3. Vær ydmyk. Vis forståelse for begrunnelsen som gis av vedkommende.
4. Legg frem ditt synspunkt på saken, på en saklig og ordentlig måte, uten å heve stemmen. Ja, det går faktisk an selv om det høres merkelig ut. Men det er på den måten du skiller deg fra andre som “klager” på parkeringsbøter. Selvsagt er banning, trusler og fysisk vold også en dårlig ide….
5. Still ledende spørsmål for å få aksept/ forståelse av din versjon av saken. “Er du ikke enig i…/ har du forståelse for at jeg trodde…/skjønner du at skiltinga kan være misvisende…?”
6. Så fort du har fått aksept/ forståelse for hvorfor du misforsto eller gjorde slik du gjorde, må du for guds skyld ikke fortsette å prate! Hold kjeft! Men vis gjerne med kroppsspråket ditt at du ikke vet hva du skal gjøre med parkeringsboten, og vis gjerne også din oppgitthet over å ha havnet i denne situasjonen.
7. Det vil bli en pinlig taushet mellom dere, men hold fortsatt kjeft! Er du den første som sier noe etter tausheten, er sjansen for å lykkes dramatisk forverret.
8. Personen fra trafikk-kontoret bryter tausheten med å røske trafikkboten ut av hånden på deg og si “La gå for denne gang!”
Da gjenstår det bare for meg å ønske dere lykke til!1

Fotnoter:
- det oppfordres IKKE til å feilparkere med vilje for å teste ut denne teorien [↩]
19 kommentarer til “Hvordan snakke deg ut av en parkeringsbot”
Av Egoisten den 8. august 2007 | Svar
Dette var nyttig informasjon for meg uten lappen. Jeg kan bruke dette i andre sammenhenger. MEN det jeg skulle spørre om var: Du skriver at time is money, and money talks. Hvor lang tid tok seansen med å snakke seg bort fra boten? Var det lønnsomt sett i lys av time is money?
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med forsøk på evaluering..
Av Lillebror den 8. august 2007 | Svar
Heisann Egoisten. Neida, jeg var vel bare 3-4 minutter inne på kontoret før hun tok boten fra meg og rev den i to. Effektivitet må bestrebes i henhold til utsagnet mitt som du viser til.
Foruten parkeringsbøter så kan vel denne smørbrødslisten brukes i andre sammenhenger også hvis man ser litt større på det - det er faktisk litt salgsteknikk/ overtalelsesteknikk innbakt i listen.
Av Rabbagast den 8. august 2007 | Svar
Punkt 7 kjente jeg igjen. Det der med den tausheten som oppstår. Jeg mener at dette er en type taushet som skiller seg litt fra “vanlig” pinlig taushet. Dette er tausheten når øvrigheta/den som har myndighet er i ferd med å snu. Man føler det på seg, gjør man ikke, at nå er det best å holde kjeft, for hvis man sier noe da er man tilbake i argumentasjonsrekka, men hvis man er taus kommer man til å vinne. Har aldri fått parkeringsbot, men den der tausheten kjenner jeg igjen.
Av radiohode den 8. august 2007 | Svar
Tausheten er bra. Hvis du er forberedt på den er den et sterkt virkemiddel til din fordel.
Gratulerer!
Jeg prøvde å komme meg bort fra en bot jeg fikk mens jeg gikk for å ta ut penger i en minibank, veksle til mynter og så putte på automaten. Barna mine satt i bilen og ventet. Men neida, det var min plikt å sørge for mynter før jeg kjørte inn i p-huset.
Jeg skulle selvfølgelig tatt med boten til butikken jeg besøkte, og fortelle at “takket være denne boten er det siste gang jeg handler her”. Men det gjorde jeg ikke.
Uansett: Husk å sette fra deg vogna på riktig måte neste gang!
Av Lillebror den 8. august 2007 | Svar
Bra du ikke tok den tilbake til butikken, radiohode. Da måtte du kanskje ha skiftet butikk…
Men som nevnt, ydmykhet og få aksept/ delaksept på din versjon av noe er nøkkelen til suksess på flere fronter - alt fra parforhold, diskusjoner, salg, osv. Og det med taushet er ett kjent salgstriks jeg har lært. Selv om jeg aldri har vært noen stor selger har jeg tatt noe av salgsteorien i bruk i daglige gjøremål. Nå høres det kanskje negativt ut da man kanskje umiddelbart tenker “telefonsalg,” men salgsteorien gjør meg mer hørbar og synlig i grupper og tydeligere i samtaler.
Av Helge den 8. august 2007 | Svar
Det fungerer nok fint første gang. Men etter andre..tredje..fjerde..femte gang så rissikerer du at de begynner å kjenne deg igjen på trafikk kontoret :S
Av Lillebror den 8. august 2007 | Svar
Nå er jeg heldigvis ikke en frekventert besøkende på trafikkontoret, Helge…. Men takk for advarselen!
Av radiohode den 8. august 2007 | Svar
Rabba: Jeg sluttet å handle der. Det var den letteste saken i verden, egentlig. En butikk som behandler kundene sine sånn kan dra til h….. (Ja, det var et av de private parkeringsvaktselskapene som generøst tildelte meg forelegget.)
Av XmasB den 8. august 2007 | Svar
Jeg klaget i fjor på en parkeringsbot jeg fikk for å stå for nære et kryss. Jeg mente selv at jeg ikke fortjente den, fordi jeg sto på “riktig” side av overgangsfeltet. Etter noen dager fikk jeg et bilde i posten og bestemte meg for holde kjeft om hele saken.
Jeg husket regelen litt feil; det er ikke avstand til krysset, men der hvor krumningen begynner som teller. Det blir fort noen meter mindre det.
Av Rabbagast den 8. august 2007 | Svar
Radiohode, du snakket med Lillebror, ikke meg. Bare for å pirke.
Av Avil den 8. august 2007 | Svar
Du kunne blitt ein utmerka selgar. Verkeleg.
Av Minneapolise den 8. august 2007 | Svar
Så bra du tok med den fotnoten, jeg var nesten på vei ut døra for å sjekke ut dette, men nå skal jeg vente til sjanser byr seg av seg selv..
Av Lillebror den 9. august 2007 | Svar
Det skal mer enn teoretisk kunnskap til å bli en god selger, Avil. Man må ha rett attitude også. Har prøvd meg i yrket, og var på langt nær veldig god. Men når vi snakker om service, avdekking av behov og oppfylling av disse, ja da har du funnet ut hva mitt mellomnavn er…. Mr extra-service…
Minneapolise, du hadde vel tenkt å sende meg den boten hvis du ikke hadde klart å snakke deg ut av den?
Av Avil den 10. august 2007 | Svar
Det å skjøne det sosiale spelet er hvertfall viktig. Skjøne og kunne bruke.
Av Lillebror den 10. august 2007 | Svar
Sosial intelligens er absolutt mye verd, Avil.
Av Ingrid den 10. august 2007 | Svar
Rabbagast, noe har skjedd her siden jeg var innom sist. Hvorfor har du invitert inn lillebror? Dette var forvirrende. Jeg likte dessuten det varme, vennlige smilet oppe i høyre hjørne…
Av Rabbagast den 10. august 2007 | Svar
OK, det var første tilbakemelding på det nye designet. Det varme, vennlige smilet - jeg synes jeg ser ondskapsfull ut, men ok… Ang det med forvirringen rundt meg selv og Lillebror så diskuterer vi måter å gjøre denslags enklere.
Av Rabbagast den 10. august 2007 | Svar
Litt bedre nå?