Rabbagast

Du blir ikke yngre: Skår hjernepoeng før det er game over

Av og til tenker jeg på når jeg blir gammel. Jeg mener, ikke sånn 40 år gammel, men 70 år gammel. Når jeg liksom kan si “oss eldre”.

Alle fordelene

Det som pleier å skje er at jeg først ser for meg alle fordelene: Jeg slipper å gå på jobb for å tjene penger, og kan utfolde meg i alle mulige private prosjekter. Jeg kan sitte på verandaen eller i kjøkkenvinduet og drikke min deilige kaffe uten stress og uten at noen forventer noe av meg. En herlig tid i livet mitt.

Realiteten slår inn

Det neste som skjer er jeg blir nummen av følgende erkjennelse: Det er en god sjanse for at jeg tvert i mot er nødt til å ligge til sengs og ha en hjemmehjelp som kommer for å snu meg hver sjette time. Glem kjøkkenvinduet eller verandaen. Huset mitt er ikke bygget for rullestol.

Eller enda verre: Jeg rammes av Alzheimers eller helt vanlig aldersdemens og klarer ikke å nyte kaffen foran kjøkkenvinduet, for jeg bekymrer meg for hvor ungene er - uten å huske på at de har flyttet ut for lenge siden, og nå har sine egne familier, og når de ringer så forstår jeg ikke hvem det er jeg snakker med, og hvor er nå ungene? Har de gått for å leke i fjæra? Håper de ikke blir våte på føttene… og hvem er det jeg snakker med igjen? Hallo? Hallo?

Marerittvisjonen slår inn hver gang jeg tenker på hvor fint det skal bli å pensjonere seg, og den ødelegger alt. Det verst tenkelige scenariet er at hjernen skal svikte - rullestolen kan jeg takle, og min sykepleierkone kommer til å leve mye lenger enn meg og være oppegående mye lenger, så hun kan nok ta seg av meg. Men hun kan ikke gjøre noe om sinnet mitt flyr til La-la-land.

Hjernen har en reserve

Heldigvis kan jeg forberede meg. På samme måte som jeg kan forberede kroppen min på å bli gammel - unnskyld, eldre - ved å trene, spise sunt osv, så kan jeg forberede hjernen min. Og jeg er egentlig mest redd for den.

I artikkelen Build Your Cognitive Reserve - Yakoov Stern på Sharpbrains.com beskriver Dr. Stern hva som skjer med hjernen din når du blir eldre på denne måten: Du har en kognitiv reserve som trer inn når du blir gammel. Noen har mye, noen har lite - det avhenger av genene dine. Når du har brukt opp reserven din begynner hjernen å brytes ned raskt.

Med andre ord: Et sted der framme har vi et fossefall, og alt går greit helt til vi kommer dit. Men når vi tipper over det kritiske punktet så går det kjapt og fatalt nedover.

Man kan forberede seg

Hvor stor din kognitive reserve er, er som sagt delvis bestemt av genene dine, det du har arvet fra dine forfedre. Du kan sannsynligvis tenke på dine beste- og oldeforeldre for å forsøke å finne ut hvordan det ser ut på kontoen for din mentale aldersreserve. Poenget med artikkelen i Sharpbrains.com er at arv ikke er det eneste som bestemmer størrelsen på denne reserven. Du kan gjøre noe selv, også. Forskning viser at du kan effektivt øke reserven din, og utsette punktet hvor det tipper over.

Nøkkelpunkter

Dr. Stern nevner en del nøkkelpunkter for å holde hjernen sin frisk lengre:

• Sunt kosthold
• Trening
• Utdanning
• Aktivisering av hjernen
• Et variert sosialt liv
• Lesing
• Besøke venner og familie
• Gå på kino eller restaurant
• Spaserturer
• Være i naturen

Med andre ord: Leve et så variert liv som mulig, holde seg i god form og søke ulike former for stimuli.

Nåh… hvor la jeg nu brillene mine..?

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Rabbagast spekulerer i framtiden (2)
• Åtte grunner til å se mindre på TV (9)
• Sammenhengen mellom optimisme og helse (3)
• Ni egenskaper du ikke ante hjernen hadde, og hvordan utnytte dem best mulig (6)
• Moral vs kjølig analyse (4)