Rabbagast

Takler du kritikk? En liten veiviser

I sommer var jeg på vei forbi en svensk trailer og glemte å se i speilet. Jeg så derfor ikke den bilen som kom bak meg i stor fart og hadde samme intensjon som meg. I det jeg svingte ut dunket speilene våre borti hverandre, jeg smatt tilbake på min side av veien og den andre bilen skjenet litt før den fortsatte forbi traileren. Litt senere kjørte den angjeldende bilen ut av veien og stoppet, og jeg fulgte etter. Ut av den andre bilen kom en kvinne, rød i toppen og med hendene godt plantet i siden. Med et sint blikk trampet hun i min retning, og jeg kom ut av bilen.

Den lille stemmen i hodet

Når man gjør dumme feil som det jeg hadde gjort, så pleier gjerne selvoppholdelsesdriften - i mangel av et bedre ord, kanskje - å lete etter argumenter for at det ikke er en selv som har feil. “Hun må ha kjørt uforsvarlig fort” sa en liten stemme i hodet mitt. “Hun kunne vel ha vært bittelitt tålmodig, for det var vel åpenbart at jeg kom til å kjøre forbi”. Likevel var jeg fullstendig klar over at det hele var min feil. All kritikk som jeg kom til å motta ville være helt berettiget.

“Nå kommer pappa til å få kjeft”, sa kona mi til ungene for å berolige dem. Jeg åpnet bildøra og gikk ut til furien. Så besvarte jeg kritikken hennes med en av ytterpunktene i skalaen for hvordan man kan takle kritikk.

Å legge seg flat

Å legge seg flat er betingelsesløs kapitulasjon. Det er enklere å gjøre i visse situasjoner enn andre. En enkelt feil er lettere å innrømme enn når man over lengre tid har visst at man har gjort en dårlig jobb, for eksempel. Selv om den enkle feilen potensielt kunne ha ført til at folk ble skadet eller drept. Har man over lengre tid gjemt penger for skattemyndighetene på en hemmelig konto, så kan man nok ha et større forklaringsproblem, og det blir lettere å lytte til stemmene inne i hodet som prøver å forklare og argumentere.

Å innrømme delvis feil

Mellomposisjonen er den hvor du innrømmer delvis feil. Kapitulasjon på visse vilkår. Jeg kunne ha sagt til damen at “visst skulle jeg ha kikket i speilet, men du kom temmelig fort, og jeg både blinket og ventet til jeg så at alt var klart. Man burde jo ikke begynne å kjøre forbi når man er bakerst i køen, det sier jo seg selv”. Mitt inntrykk er at dette er den vanligste posisjonen for mennesker som mottar kritikk. Ingen liker å stå igjen uten noe som helst ære.

Å nekte skyld

Det andre ytterpunktet handler om å nekte enhver skyld. Dumt hvis du faktisk egentlig har gjort noe kritikkverdig, og helt på sin plass hvis du med hånden på hjertet kan si at du er totalt uenig.

Slik håndterer du kritikk

1. Begynn med å stoppe opp
   Kritikken kan være avlevert på en hel rekke forskjellige måter, kanskje på en varsom måte som beskrevet i Slik gir du kritikk uten å fornærme. Men du kan også møte sinne, sarkasmer og kritikk kledd i forskjellige negative uttrykksmåter. I det kritikken er avlevert er du allerede i gang med en respons - en følelsesmessig en. Slå på bremsene. Stopp opp. Hold inne.
2. Avgjøre om kritikken er berettiget
   Det gjelder å være ærlig. Tenk deg om nøye. Du vet om kritikken er berettiget eller ikke, og har du gjort noe feil bør det innrømmes, selv om det skriker inne i deg at “alle andre gjør det” eller “ja, men det var jo fordi…”. Vær rasjonell i forhold til din bedømming av det som har skjedd.
3. Velg posisjon
   Legg deg flat, innrøm delvis kritikkverdig forhold eller nekt alt. Poenget er at dette bør være basert på avgjørelsen du har tatt i punkt 2.
4. Følg opp
   Har du lagt deg flat i foregående punkt, foreslå noe du kan gjøre for å rette opp situasjonen eller kompensere for negative konsekvenser som andre har måtte lide. Har du gjort en delvis innrømmelse får du gjøre det samme for den delen du er enig i er kritikkverdig. Den delen av kritikken som du mener er uberettiget får du presentere dine argumenter for. Om du nekter på alt bør du søke å finne ut hvor feilen egentlig ligger, eller om det er noe annet som ligger bak.

Svelg den emosjonelle reaksjonen

Alt dette handler naturligvis om forhold av en viss seriøsitet. Noen går rundt og kritiserer småting hele tiden, og ingen liker bedrevitere. Slike kan man godt overhøre - om man greier - eller ta et oppgjør med. Ellers tror jeg nok det aller viktigste du kan gjøre når du forstår at du nettopp har blitt kritisert for ett eller annet, er å følge rådet i punkt 1. Stopp den emosjonelle reaksjonen som er i ferd med å komme ut. Ikke si det som ligger på tunga. Svelg det. Ta en ekstra runde inne i hodet ditt og skill følelser fra realitet.

Jeg beklager

Dama som jeg nesten hadde tvunget av veien begynte på en setning som jeg antok kom til å inneholde mange ord med skarpe kanter. Jeg hadde gjort en gedigen, og potensielt fatal feil, og selv om situasjonen ikke hadde endt på verst mulig måte, så var jeg skyldig. Jeg viste henne håndflatene i det jeg kom ut av bilen, avbrøt det hun hadde tenkt å si - og la meg langflat.

“Min feil. Dumt av meg. Jeg beklager”.

Hadde hun møtt noe motstand der og da, så hadde hun sannsynligvis slått meg ned.

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Gjør som Hillary - innrøm dine feil (0)
• Rabbagasts bloggeskole: Forberedende I - Hva er blogging? (18)
• Var det her det var bestilt et kritikk-smørbrød? (4)
• Zen på søndag: Bueskytterne (1)
• Zen på søndag: Mesteren som serverte te (0)