Zen på søndag: Det det er
26. august 2007 – 10:00 | av Rabbagast
En ung mann sto midt i verden og så seg omkring. Han så fjellene rundt seg, og han så vannet. Han så dråpene som hadde samlet seg på treets blader. Han tenkte: “For meg er fjellene bare fjell, og vannet er bare vann. Og dråpene på bladene er bare dråper på blader”.

Han bestemte seg for å begynne å studere zen under en stor mester. Han var fast bestemt på å se verden på en bedre og riktigere måte. I tretti år studerte han hardt og intenst, og plutselig en dag befant han seg på det samme stedet hvor han en gang for mange år siden hadde stått og sett på fjell, vann og dråper på blader. Han så seg omkring. Nå kunne han tydelig se at fjellene var ikke bare fjell, og vannet var ikke lenger bare vann. Han kikket nøyere på dråpene bladene, og så at de ikke lenger var bare dråper på blader.
Mannen fortsatte sine studier. I nye tretti år studerte han zen, og ofte kom han tilbake til det stedet hvor han opprinnelig hadde bestemt seg for hva han ville gjøre i livet. Plutselig en dag sto han der igjen, og akkurat som han hadde gjort tidligere, så kikket han seg omkring, på verden rundt ham. Og plutselig kom han til en dypere innsikt:
Fjellene er bare fjell. Vannet er bare vann. Og dråpene på bladene er bare dråper på blader.


5 kommentarer til “Zen på søndag: Det det er”
Av Egoisten den 26. august 2007 | Svar
God tekst en søndags morgen, sa han i det han tittet ut på regnet som gir liv til tankene.
Egoisten
- åtgaumsforvaltar med inne-søndag
Av Rabbagast den 26. august 2007 | Svar
Takk skal du ha, Ego. Jeg har også regn på ruta, men jeg skal ut og lede fotballunger til seier. Høres zenere.
Av Ingrid den 27. august 2007 | Svar
Åhå, how subtile.
Trivelig tekst, gitt. Høres ut som organisasjonslære-pensum, igrunn.
Har du noen spennende artikler på blokka som kan underholde en sofasliter på vei ut av viruståka? Det mest spennende i mitt liv nowadays er nemlig Cosylan.
Av Rabbagast den 28. august 2007 | Svar
Zen-organisasjonslære høres jo litt tøft ut. Lærere som går rundt i klasserommet med bambusstaver, som de uten forvarsel smeller i ryggen på elever som sitter og mediterer over organisasjonskart, hvorved de plutselig oppnår opplysning og roper ut “Topptungt hierarki” eller hva det nå kan være organisasjonslærestudenter roper ut når de roper ut noe.
Av Ingrid den 29. august 2007 | Svar
evt. “Maslow! Maslow! Eureka!”