Zen på søndag: Kvinnen som ville bringe sønnen tilbake til livet igjen
2. september 2007 – 10:00 | av Rabbagast
Buddhismens første edle sannhet er lidelse, og den andre er at lidelse oppstår på grunn av menneskets behov - vår tørst etter mer, etter å bli rikere, leve lenger osv. Ettersom buddhistene ikke snakker om sjel eller individualitet, handler det om lidelse som et element i verden. Hvem kan se seg omkring og ikke gi buddhistene rett? Smerte og lidelse er en del av alle liv.
En ung gutt døde plutselig, og moren hans hadde det så vondt at hun holdt på å bli gal. Hvorfor måtte akkurat min sønn dø? ropte hun. Dag og natt gråt hun over sønnen sin, og kunne ikke akseptere at han var borte. På morgenen bestemte hun seg for at hun var nødt til å gjøre noe. Hun bar den døde gutten til Buddha og la ham foran føttene hans.
- Du som er Buddha må hjelpe meg! Gjør sønnen min levende igjen!
Buddha svarte:
- For å gjøre det trenger jeg en spesiell medisin. Den viktigste ingrediensen i denne medisinen er sennepsfrø fra hagen til en familie som aldri har vært rammet av døden. Finn meg slike sennepsfrø, og så skal jeg bringe sønnen din tilbake til livet igjen.
Kvinnen dro av gårde for å lete etter sennepsfrø. Hun lette vidt og bredt omkring, og selv om det var flere som kunne gi henne sennepsfrø fra hagene sine, så var det ingen som kom fra familier som aldri hadde vært rammet av døden. Alle familiene som kvinnen besøkte hadde på ett eller annet tidspunkt vært rammet av døden. Noen til og med like nylig som kvinnen selv.
Til slutt forsto hun at letingen var håpløs. Smerten som hun kjente var en del av hele verdens smerte. Hennes egen sorg og lidelse var ikke noe som bare hun kjente. Hun dro tilbake til Buddha, takket ham og begravet sønnen sin.
5 kommentarer til “Zen på søndag: Kvinnen som ville bringe sønnen tilbake til livet igjen”
Av Lillebror den 3. september 2007 | Svar
Hm - for ett merkelig sammentreff! Fant i går frem en bok fra bokhyllen som heter “Verdens religioner” for å utvide min kunnskap om religionene. Tror vi kan lære mye, og få bedre forståelse bare med litt innsikt i religionene
Av Rabbagast den 3. september 2007 | Svar
Et intellektuelt oppegående menneske behøver nok litt mer innsikt enn det de får fra konfliktfokuserte medier. Buddhismen tiltaler meg fordi den (egentlig) er uten noen guder, og fokuserer på at hver og en av oss skal arbeide for å bli bedre mennesker. Zen-delen appelerer fordi den er kul, rett og slett. I alle fall hvis man skal være flåsete. Mystisk er kanskje et bedre ord. Det tar seg liksom av anelser og plutselig innsikt. Alltid så vanskelig å forklare, det der…
Av Ingrid den 3. september 2007 | Svar
Hrrm. Vet ikke helt, jeg.
Av Bridgehill den 3. september 2007 | Svar
En Buddha (eller tanker som hans) gjør det lettere å forholde seg til også det i livet som er vanskeligst.
Jeg har mye til overs for at ikke alt kan eller skal forklares, men likevel er til å forstå.
Av Rabbagast den 3. september 2007 | Svar
Her var så stille, og mens jeg satt og skrev morgendagens artikkel så har både Ingrid og Bridgehill vært innom. Så artig.
Ingrid: Det er menneskelig.
Bridgehill: Jeg har også falt ned på at jeg ikke behøver alle svar. Men tidligere var jeg evig på søken. Jeg vil ikke si at jeg har funnet fram, men forstår at det er greit å være forvirret, kanskje?