Rabbagast går i seg selv
6. september 2007 – 10:00 | av Rabbagast
Hittil i denne uken har Rabbagast.net vært preget av bloggere som slutter. Tirsdag skrev jeg om hvordan man kan holde motivasjonen ved like når man blogger, og i går, på onsdag, fortsatte jeg i samme leia, ved å fortelle litt om hvordan jeg tenker i forhold til min egen blogg. Resultatet var at jeg framsto som en sær nerd med kontrollbehov.
Noe som kanskje ikke er så langt unna sannheten. I dag (egentlig i går, for det var da jeg skrev dette) fortsetter jeg denne personlige bloggstafetten. Konkurrentene er ikke her, det er bare meg på banen. Jeg har gått fra det fjerne - de som slutter og blir borte eller oppstår i ny ham - til det nære. Meg selv. Det er på tide med litt introspeksjon.
Tilfeldig selvinnsikt
Rabbagast.net er ingen personlig blogg. Kanskje er det et problem. Folk blir ikke riktig kjent med meg, og kanskje ikke like sterkt knyttet til det jeg gjør. Noen utleverer alt, og man kan riktig leve seg inn i livene deres. Men i kommentaren til artikkelen i går skrev Iskwew at “greia er å finne sin egen måte å gjøre ting på, som gjør en selv fornøyd”. Det er helt riktig. Jeg har skrevet personlig blogg tidligere, med andre fjær. Med Rabbagast.net ville jeg gjøre noe mer allment. Noe som kanskje noen kunne ha nytte av. Utgangspunktet mitt er at veiene til det gode liv finnes rundt oss over alt. Det påpekes i tv-serier, reklame, bøker, bestemors livsvisdom, i bisetninger hos for eksempel Mirakel, og i ditt eget hode. Jeg har lyst til å peke for alle de som søker, samtidig som jeg selv søker.
Feiltrinn og suksesser
Selv om det alltid var meningen at Rabbagast.net skulle være noe helt annet enn fortellingen om mitt liv, så har jeg også vært bevisst på at jeg ikke ville stikke personlige erfaringer under en stol. Jeg har fortalt om feiltrinn og suksesser, alt opplevd på kroppen. Jeg er snart førti. Jeg har plenty av suksesser, og enda flere feiltrinn. Jeg vet jeg kan bidra. Noen ganger når peker på mulige veier til litt av det gode liv, så tenker jeg at jeg virker selvgod. Besserwisser. Men responsen er som regel god når den er til stede. Så kanskje akkurat det er min egen usikkerhet som snakker.
Denne bloggen har eksistert i fem måneder. Jeg har ofte vært overrasket over hvilke artikler som slo an. Ofte var det de som ikke var særlig planlagt og hvor jeg ikke helt visste hva jeg skulle si (slik som denne). Noen av de jeg planla nøye og hadde store forhåpninger til ble stående ukommentert. Rare greier.
Kan man trekke en konklusjon?
Bør Rabbagast.net forandre seg? Det spørsmålet har jeg sørget for å stille meg selv med jevne mellomrom. Ett eller annet sted finnes det en SWOT-analyse med riktig svar. Svaret er som regel ja. Og følger du med, kjære leser, så får du oppleve det, du også. Det skjer hele tiden, men litt etter litt.
Jeg er en sær nerd med kontrollbehov. Men jeg liker å arbeide med bloggen min, planlegge den, gjøre den bedre. Jeg liker å snakke med mennesker med rare kallenavn. Jeg liker faktisk til og med det jeg har fått til, selv om Norge aldri blir et land hvor bloggere får innflytelse i politikken med det de skriver. Jeg liker dere kjempemye. Jeg har kjærlighet nok til alle. Bare dere husker på å komme innom i morgen også.
Vær så snill?
*hoppe og danse litt rundt*
15 kommentarer til “Rabbagast går i seg selv”
Av Travholt den 6. september 2007 | Svar
Du har æren av å skrive den eneste private bloggen jeg abonnerer på på norsk. Jeg har prøvd å lete etter flere gode, men de fleste jeg har funnet er fulle av intetsigende personlige meninger, og det har jeg ikke tid til å lese — jeg prioriterer andre ting.
Jeg leser mange engelske blogger, men ANER ikke hvor jeg skal gå for å finne de gode norske. Noen som har tips?
Jeg leste radiohodes farvel til “bloggpolis”, og fikk inntrykk av at det finnes en stor bøling norske bloggere, men at de lever i sin egen lille boble. Hvor får man oversikt? Og hva med oss som ikke bruker Blogger eller WP, er det rom for oss også?
Kanskje jeg kan ønske meg en Rabbagast-artikkel som gir en innføring i det norske bloggsamfunnet?
Ja, det virker litt selvgodt å skrive om det gode liv hele tiden — og derfor bør man som blogger la det skinne gjennom at man ikke fikser det selv hele tiden heller. Og er det noe jeg har lært ved å følge med på hva som skjer innen GTD, så er det at alle må finne sin egen vei, og da er det slett ingen ulempe å lese mange forskjellige tips, for da har man mye å velge mellom. Så fortsett å gi oss tips!
Av Selvisk den 6. september 2007 | Svar
Vel, fra å være frekk og ufordragelig i kommentarfeltet ditt i går, går jeg nå til det skritt å være snill, god og søt: Dette var en post jeg likte. Nå forstår vi liksom greia litt mer.
Og ja, jeg kommer innom i morgen og - m.m IP-adressen(e) mine blir sperret av deg.
Av Rabbagast den 6. september 2007 | Svar
Travholt: Først og fremst takk for en kjempelang og oppmuntrende kommentar. Min modell er enkelte engelskspråklige blogger, og jeg henter også en del stoff fra dem. Jeg forsøker å ikke bare oversette, men også legge til noe selv. Sånn sett ønsker jeg at slike artikler skal virke som tips om en god artikkel et annet sted, men også samtidig være noe nyttig i seg selv.
Når det gjelder selvgodhet, så er det et godt poeng. Alle som publiserer “livstips” står jo i fare for å bli oppfattet som enten skikkelige guruer eller kraftige bløffmakere. Selv er jeg ingen av delene (kanskje en fin kombinasjon?). Jeg syns jeg har sagt en del om dette i dagens post.
Ang. artikkel om det norske bloggsamfunnet, så synes ikke jeg at jeg er den rette. I alle fall ikke ennå. Kanskje om ett år?
Selvisk: Bad cop, good cop. Jeg forstår. Vel, jeg er demokratisk, og du har bare sagt din mening, så du står ikke i fare for å bli sperret ute. Som sagt: Jeg liker mine lesere. Nettopp fordi de er mine lesere.
Av Oda den 6. september 2007 | Svar
Skulle vi si hvilke poster vi likte best nå, eller? Kanskje misforsto jeg. Men siden du (kanskje) spør
Jeg liker best de postene dine hvor du forteller om erfaringer, eller reflekterer over ting du har sett (som engleposten) og gjerne kommer med fine anekdoter du har lest (som zen-postene), men uten at det ender i konkrete råd. Det er de konkrete rådene, særlig hvis de lyder litt sånn: gjør som MEG dere, så blir nok alt bra… De postene kan virke litt selvgode. Eller ikke selvgode akkurat. For du er en fin fyr. Men kanskje litt vel besserwisser?
Det er jo gjerne slik med mennesker, at vi vil gjerne høre hva andre gjør, og sammenlikne oss, og tenke over saken, og kanskje kopiere hvis vi finner noe interessant. Men vi vil ikke bli direkte FORTALT hva vi skal gjøre. Da får vi lyst til å gjøre det motsatte.
Av Rabbagast den 6. september 2007 | Svar
Takk, Oda. Nyttig tilbakemelding til meg. Jeg tar det med meg videre. Siste avsnittet i kommentaren din tror jeg på.
Av mirakel den 6. september 2007 | Svar
Du skriver nydelig, og jeg leser alltid her.
Jeg har skjønt at du er en mann med en del svar. Eller en del søking. Ellers ville jo ikke bloggen din blitt kalt “veien til det gode liv”, antar jeg.
Vel.. jeg leser iherdig for å se om du har noen svar jeg kan trenge. For du har helt rett: jeg forsøker å finne det samme som deg.
(og jeg opplever at du ofte treffer.. særlig “zen på søndag”-artiklene, som jeg elsker.)
Også må jeg si at jeg også har kjærleik nok til alle, og litt ekstra til deg. Som jeg har sagt før har jeg alltid følt en liten tilhørighet til deg, siden vi begynte omtrent likt.
(Og se! Ingen smileyer!)
Av Rabbagast den 6. september 2007 | Svar
Nydelige Mirakel!
Av Minneapolise den 6. september 2007 | Svar
Jeg kommer tilbake!
Liker at bloggen din er litt annerledes enn de fleste, blir jo kjedelig aa lese det samme om og om igjen (der kan nok jeg skjerpe meg litt).
Jeg blir ofte overrasket naar bloggere sier hvor lenge (eller kort i denne sammenheng) de har holdt paa. Hadde lenge inntrykk av at alle som allerede fantes da jeg begynte hadde vaert her alltid, saa viser det seg at mange er bare et par maaneder eldre.
Av Rabbagast den 7. september 2007 | Svar
Jeg har hatt samme inntrykk. Alle som var her da jeg startet hadde liksom vært her siden tidenes morgen. Masse respekt osv. Nå pleier jeg å sjekke arkivet til nye bloggere jeg oppdager. Det er jo beundringsverdig når folk har holdt på en stund. Hva er bra for en blogg? Ett år? To år? Tro hva som er Norges eldste blogger? Noen som vet?
Av XmasB den 7. september 2007 | Svar
Selv synes jeg ofte det er de “nye” bloggene som er interessante. Nettopp fordi de er nye. Jeg leser altfor mange blogger, og synes det bare er fint at det er mangfold og forskjellige meninger om hva en blogg skal inneholde. Og det er intet krav den eller andre veien hva gjelder fokus på personlig eller faglig innhold. Det må bare være bra nok.
Av Rabbagast den 7. september 2007 | Svar
Ja, inni mellom - sånn som nå - så begynner jeg å lure på hvilke ferske som finnes. Har de noe nytt å fare med? Noe som skiller seg ut? Har det egentlig sånn med ny musikk også. Nye filmer. Osv.
Av radiohode den 8. september 2007 | Svar
Du er alltid relevant, Rabba. Det skal du ha. Om det ikke alltid er lett å kommentere hos deg, er det alltid en glede å lese.
Av Rabbagast den 8. september 2007 | Svar
Takk for kommentar. Jeg har det også sånn noen steder, at jeg leser bloggen, men at det ikke er så enkelt å kommentere (uten at det blir “ja, enig”).
Av Petter den 9. september 2007 | Svar
Jarle har visst holdt på en stund med sånn blogg: http://weblog.bergersen.net/jarle/
Av Rabbagast den 9. september 2007 | Svar
Tipset er mottatt. Tusen takk, Petter.