Rabbagast

Lillebrors lørdag: Hvor hjernedød går det an å bli?

Hvem har ikke opplevd personer som utfører så idiotiske handlinger at man begynner å lure på hvor denne personen har gjort av hjernecellene sine? Jeg tenker da ikke på de vågale idiotene som tar forbikjøring over bakketopper, eller de som frivillig utfører Jackass-stunt. Jeg tenker på de ufrivillige idiotiske handlingene man bare ler rått av når man ser de.

Bevisstløs i gjerningsøyeblikket

Det er litt vanskelig å forstå disse personene, som normalt sett har hodet på rett plass, og som enkelte ganger virker helt bevisstløs når de plutselig går rett på døra, snubler i teppet, eller heller den varme kaffen på sitt eget håndledd istedenfor i koppen. Hvordan klarer de det? Midlertidig kortslutning i hjernen kanskje? Uansett årsak, er det veldig morsomt for oss som er tilstede når slike ting skjer, det er alltid en kilde til latterkrampe. “At det går an!” - tenker vi.

Ikke så morsomt lenger…

Det som kanskje ikke er like morsomt, er når man selv blir “offer” for midlertidig kortslutning. Her er min story: Var på vei hjem i bilen etter å ha vært på besøk, med hele familien i bilen. På hjemveien fant jeg ut at jeg skulle ta av hovedveien og kjøre en alternativ rute hjem. Den enkle årsak til at denne lysten tok overhånd, er at jeg hadde syklet denne alternative veien frem til hovedveien, og jeg ønsket å sjekke hvor lang den strekningen var. Greit å vite når man skal skryte til kolleger på jobb hvor langt man syklet igår!

Det som skjer, er at jeg skal svinge av hovedveien, og inn på denne alternative veien, samtidig som jeg måtte nullstille kilometertelleren på bilen. Det er her hjernen kortslutter. For å nullstille telleren, stikker jeg høyrehånden min gjennom rattet for å nå den lille knappen under speedometeret. Dette gjør jeg samtidig som jeg med venstre hånd prøver å rette opp bilen, for å holde bilen på veien.

For å si det sånn, det var ikke helt enkelt å vri på rattet når min høyrehånd er inni rattet!

Min venstre hånd vridde hardere for å rette opp bilen, og forhindre at den havnet i grøfta, mens den høyre blir klemt fast i rattet - og det er ikke å stikke under en stol at det gjorde vondt!

Heldigvis var det tydligvis en hjernecelle som ikke var kortsluttet, og sende signaler til høyrefoten:” se å få flyttet foten din vekk fra gassen, og over på bremsa! ASAP!”

Forklaringsproblem

Tror det var den potensielle skammen når jeg skulle forklare dette, enten hvis jeg hadde kjørt i grøfta eller klart å ha brukket armen min, som gjorde at den ene hjernecellen reagerte helt riktig. Jeg ser for meg hvor flaut det ville ha vært og forklart legen på legevakta dette…. lurer på om han eller hun hadde vært profesjonell nok til å vise empati, eller om legen hadde åpnet latterdøra på fullt gap, for deretter å kalle alle på legevakta for å høre på historien min?

Moralen må vel være at man skal tenke seg om to ganger før man ler av andre? (Det betyr at du ikke må le av denne historien…)

Lillebror er fast gjesteskribent på Rabbagast.net. Han har spesielt ansvar for “Lillebrors lørdag”.

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Ukas morsomste lenke (3)
• Lillebror stepper inn (2)
• Knock knock (3)
• Medisin for kropp og sjel (4)
• Hvem har sagt at snop og snack ikke er forenelig med trimming? (5)