Så flink du er!
12. september 2007 – 10:00 | av Rabbagast
Er det noe spesielt du kan eller er god til? Har du et fag som er ditt? Kjenner du stolthet over faget, kunnskapen eller ferdigheten?
Gravemaskinobservasjoner
Hos oss graves det. Det legges kloakkrør ned i bakken, og gravemaskinene sperrer den lille trafikken vi har hit ut til verdens ende, støyer og blinker, men alt er bra. De gjør en jobb som vi har ventet på å få gjort. I går, på vei hjem, ble jeg sittende fast mellom to gravemaskiner mens jeg ventet på at de skulle gjøre seg ferdig. Jeg observerte gravemaskinføreren manøvrere grabben (?) rundt omkring som om den var en forlengelse av hans egen arm. Han balanserte stein, dyttet og gravde, og så ikke ut til å gjøre det noe mindre enkelt og elegant enn man plukker erter fra tallerken med fingrene. Jeg lurte på om gravemaskinføreren var oppmerksom på at han var i besittelse av et fag - kunnskap, erfaring og ferdigheter - som faktisk var beundringsverdige. Jeg nøt hvordan gravemaskinen hans flyttet stein!
Yrkesutøverfascinasjon
Jeg har hatt lignende opplevelser tidligere. Det handler ofte om folk jeg kjenner godt, men så opplever jeg dem i jobbsammenheng og alt er annerledes. De utøver yrket sitt i nærheten av meg, og jeg fascineres totalt av det jeg ser. De ser seg selv gjøre dagligdagse jobbting. Jeg ser fagutøvere in action.
Fra rådgivervegring til erfaringsdeler
Meg selv? Da jeg var midt i tjueårene husker jeg godt at jeg ikke likte å gi råd. Det var nesten noe jeg skrøt av. Jeg ristet av hodet av folk som “ukritisk” slengte meninger og råd rundt seg. Da jeg var 32 opplevde jeg imidlertid noe som fikk meg til å tenke annerledes. Jeg ble oppsøkt av en ung og fersk medarbeider som hadde problemer hun ønsket å diskutere. Problemstillingen var kjent for meg, og ved å snakke med henne både overførte jeg erfaringer og kunnskap til henne, samtidig som jeg beroliget henne i forhold til det hun mente var et stort problem.
Jeg var ingen superhelt som kunne gjøre noe slikt. Jeg hadde ganske enkelt vært i samme eller lignende situasjon tidligere, og sannsynligvis snakket med noen eldre om det, og dermed lært av dem. Alt som hadde skjedd var at jeg hadde delt av min erfaring, men at jeg i det hele tatt hadde erfaring overrasket meg da jeg litt senere tenkte over det som hadde hendt.
Jeg kan noe. Jeg har lært et fag, og jeg har opparbeidet erfaringer. Erkjennelsen ga meg mye, både selvinnsikt og økt selvtillit. Jeg oppdaget at det ikke var så fjernt for meg å være rådgiver. Hadde jeg ikke kommet til dette punktet, så hadde jeg sannsynligvis ikke hatt denne bloggen i dag.
Noen ser på deg og tenker: “Wow”
Tenk over hva du kan. Vær stolt over kunnskapen, ferdighetene og/eller det faget du har. Tenk på at når du gjør jobben din, så er det kanskje ikke så fjernt at det finnes noen som ser på deg og tenker: “Wow”. Det spiller ingen rolle om du opererer et kassa-apparat i supermarkedet eller transplanterer hjerter fra griser over i mennesker. Det spiller mindre rolle om du viser fram din evne til å sjonglere tre appelsiner samtidig, eller om du viser fram dine fire år på høyskole. Vær stolt over det du kan.
5 kommentarer til “Så flink du er!”
Av Sissel den 12. september 2007 | Svar
Det er faktisk veldig viktig det du sier der Rabbagast, for det er ingen automatikk i det, spesielt ikke hvis man har et yrke med lav status (i forhold til høystatusyrkene).
Jeg har selv stor glede av å betrakte folk som virkelig KAN jobben sin, og som utfører den med glede. Det finnes innenfor alle yrker, men jeg legger ofte best merke til det når jeg ser på håndverkere. Det er så lett å se forskjell på noen som elsker jobben sin, og noen som ikke gjør det.
Selv er jeg vokst opp på gård og blant mange maskiner (som jeg selv også behersker), og min far er en sånn fyr som du beskriver overfor. Jeg kan se på han i timesvis, for måten han bruker maskinen er helt fascinerende. Manøvreringene er fingerspiss-forsiktig og han kunne strøket ut en duk på et bord med skuffen. Og jeg husker enda at de snakket om han da vi jobbet på anlegg (mange år siden, men det var en morsom tid
). Når min pappa hadde vært og gravd et sted, og skulle fylle igjen hullet etterpå, så så det ut som noen hadde ligget på bakken og glattet ut med teskje. Han var kjent for å være ekstremt flink på maskinene sine.
Jo, jeg blir imponert. Og jeg blir også imponert over butikkansatte som kan jobben sin. Som vet å behandle de ansatte med varme og interesse, og som klarer å se at behovene er individuelle.
Yrkesstolthet er flott. Fin post Rabbagast.
Av Rabbagast den 12. september 2007 | Svar
Takk for lang kommentar, Sissel. Artig å høre at faren din er en sånn type som jeg observerer utenfor vinduet for tiden. Fyren er rå med det enorme kjøretøyet sitt. Kona mi var ute med kaffe og boller til arbeidsmannskapet i dag, for selv om de er utrolig i veien akkurat nå, så er det jo, som sagt, fordi de gjør en viktig jobb for bygda vår.
Av Lothiane den 12. september 2007 | Svar
Fin påminnelse! Viktig å se at vi kan noe som ikke alle kan, selv om det ikke nødvendigvis er noe vi har lært etter 7 år på universitetet.
Jeg har fått den type reaksjoner når jeg har slått meg løs på tastaturet. Jeg er en jævel på “touch”.
Av Rabbagast den 12. september 2007 | Svar
Jeg skriver bra touch, jeg og. Dessuten leser jeg kyrillisk.
Av Diggerplanet den 6. januar 2008 | Svar
Nice site for gravemaskiner !!