Hvordan kommer man til Det Gode Liv? Hva er egentlig livskvalitet?

Del opplevelsen, skap gode minner

20. september 2007 – 10:00 | av Rabbagast

r1.gif (Rabbagast.net falt dessverre ut av nettleseren din i går fordi du ikke har betalt regningen. Neida, det var bare ikke noe Internett-tilgang der jeg var. Her er artikkelen en dag for sent.)

Ett av mine gode minner fra barndommen dreier seg om Detektimen. På fredagskvelder benket vi oss, faren min og jeg. Uten å si noe ordnet han et glass brus og litt potetgull i en bolle. Så kom Derrick, og vi spiste vårt potetgull i stillhet mens de tyske politiheltene løste sakene sine. Jeg har lurt litt på hvorfor en så prosaisk situasjon har festet seg som noe jeg husker med stor glede.

 

Derrick

Det handler selvfølgelig om å dele en positiv opplevelse. Da behøver man ikke nødvendigvis å snakke om det. Så lenge man er sammen, så vet man det. For et lite barn handler det naturligvis også om å bli inkludert i det de voksne gjør. Sånt vokser man litt på. At stunden vår kom tilbake hver eneste fredag var sikkert med på å gjøre det hele enda bedre. Forventingen tidligere på kvelden om at nå snart… nå snart skulle pappa begynne å ordne med potetgullet.

Slike situasjoner er det mulig å skape.

Tidligere i uka så jeg Rosenborg stjele ett poeng fra Chelsea i Champions League. Sammen med meg hadde jeg eldstedattera mi på 15. Jeg har lenge sett fotball alene, men hun har begynt å interessere seg mer og mer. Forrige sesong av Champions League så vi kampene på TV3 sammen. Nå er det rutine, og vi gleder oss sammen over det vakre spillet vi får se når storlagene braker sammen. Jeg er sikker på at dette ligner i alle fall litt på det jeg hadde sammen med faren min. Ikke fordi vi ser kampene i stillhet, for det gjør vi ikke. Vi snakker og heier, buer og klapper. Men vi gjør det sammen, og vi deler opplevelsen.

Har man barn tror jeg dette er en fin ting. Det behøver ikke å være noe som går på TV. Det viktigste er at man er sammen og likeverdige om en positiv opplevelse. Derfor bør man være på utkikk etter slike muligheter. Det behøver ikke å være de helt spesielle tingene, for gode minner kan dannes også av det som for oss voksne er helt rutinemessig.

Hvilke gode minner har du fra noe du gjorde sammen med dine foreldre?

 


Gi Kudos til denne saken!

Likte du den, liker du kanskje også disse:

  1. 6 kommentarer til “Del opplevelsen, skap gode minner”

  2. Av Balanse den 20. september 2007 | Svar

    Har Derrick noengang vært så heftig som på det bildet?

  3. Av Rabbagast den 20. september 2007 | Svar

    Hardcore, ikke sant? POLIZEI!

  4. Av vibeke den 20. september 2007 | Svar

    Dele fotballkampopplevelser - det gjør far og femtenårig datter i mitt hus også. Ikke i stillhet. Det går nok ikke. Det jeg synes er så fint er at far og datter deler denne opplevelsen; det at de ser kamper sammen, både på tv og live. De har noe sammen. Selv delte jeg ikke akkurat slike opplevelser med pappan min i oppveksten. Jeg delte fjellopplevelser med ham, og det er en fin ting å ha med seg. Pappan min ønsket seg et eget fjell. Det fikk han aldri i levende live, men det er mulig at han nå sitter på en fjelltopp eller går over viddene som fjelloppsynsmann i himmelen. Hvem vet. Ellers husker jeg godt detektimen, brus og potetgull. Det er hyggelige minner.

  5. Av Ingrid den 20. september 2007 | Svar

    Mamma og jeg rydder timeplanen hver gang en hvilken som helst kanal viser en av Die Hard-filmene. Da har vi popkorn. Sånn har det vært siden jeg var 11 år, tror jeg. Og etter at jeg flytta til en annen by, måtte jeg kjøpe hele serien på DVD. Det er mye Bruce og meg om dagen. Det holder minnene om svunne tider i live.

  6. Av stiftet den 20. september 2007 | Svar

    Detektimen kanske är den allra finaste norska nrk ritual jag upplevt, men det var egentligen bara genuint när “den gamle” var med, nyare tider austalsnutar är bara gäsp.

  7. Av Rabbagast den 20. september 2007 | Svar

    Vibeke: Ønsket seg et fjell? Hvor hadde han tenkt å ha det? I garasjen? Men du har rett: Han har sikkert det fjellet nå.

    Ingrid: Bruce,ja. Begynte egentlig først å like Die Hard fra og med Die Hard i New York. Og den siste rocker også hardt.

    stiftet: Enig. Ser ikke mye på detektiv/politi-serier nå for tiden, men det er mange av dem. Etter klokken ni på kvelden så foregår det minst ett avhør på en av kanalene.

Legg igjen en kommentar