Hvordan kommer man til Det Gode Liv? Hva er egentlig livskvalitet?

Far-datter-samtale

17. oktober 2007 – 10:00 | av Rabbagast

r1.gif Min eldste datter (15) satt sammen med meg på Dolly Dimple’s her en dag. Jeg gikk og kjøpte noen aviser mens vi ventet på maten, og da jeg kom tilbake hadde hun åpenbart tenkt.

- Tusen takk, sa hun.

S

La meg få si dette til alle som ikke vet det: Det er ikke alltid en dans på roser å skulle bo sammen med en tenåring. Når unger er små er det masse som kan gå galt, men når de blir større så blir ikke nødvendigvis problemene mindre! Å være foreldre - å velge å bli foreldre - er ofte å vandre rett inn i et minefelt av usikkerhet og dårlig samvittighet. Men selvfølgelig er det verdt det, og slike situasjoner som denne er med på å belyse det.

- Tusen takk, sa hun altså.

- Værsågod, svarte jeg, og trodde at hun refererte til sykkellykten jeg hadde kjøpt til henne bare en halvtime tidligere, eller maten vi ventet på.

- Du vet ikke en gang hva jeg takker for, sa hun.

- Ja, hva takker du for da?

- Takk for måten du har oppdratt meg på.

- Hæ? Å… hvordan mener du?

- Nei, alt. Du har fått meg til å forstå at det er viktig å arbeide hardt med skolearbeidet. Du kjøpte Fucking Åmål sånn at vi skulle se at kjærlighet er vakkert uansett. Du…

- Hysj!

- Hva er det?

- Jeg blir rørt!

—

Sånne samtaler gjør at man kan tåle noen problemer og bekymringer nå og da i løpet av femten år!


Gi Kudos til denne saken!

Likte du den, liker du kanskje også disse:

  1. 17 kommentarer til “Far-datter-samtale”

  2. Av S Noreng den 17. oktober 2007 | Svar

    Hei pappa. Rørende side, kjempefin. Skulle ønske du hadde med det at jeg sa “Jeg drikker ikke, er ikke imot homofili” og det der :)

  3. Av S Noreng den 17. oktober 2007 | Svar

    Du er best, du pappa <3

  4. Av Minneapolise den 17. oktober 2007 | Svar

    Når det først kommer sånne komplimenter fra en tenåring, da menes det virkelig!

    En god oppdragelse, å lære å bli selvstendig, fordomsfri og positiv, det er det beste foreldre kan gi barna sine. Med tanke på hvor godt oppdrar oss i bloggerbyen så er jeg ikke i tvil om at du har heldige barn! :)

  5. Av Rabbagast den 17. oktober 2007 | Svar

    S: Å, ja, det glemte jeg! Sorry.

    Minnie: Takk skal du ha.

  6. Av emelie den 17. oktober 2007 | Svar

    Åh, koselig :)

  7. Av Knut Sparhell den 17. oktober 2007 | Svar

    Den slags skryt eller anerkjennelse fra egne barn er ubetalelig. Det er vel det største i verden for en godt voksen forelder. Og spesielt hvis de er mellom 13 og 16, datter tilmed.

    Jeg synes nesten du bør feire det litt, og du har helt sikkert fortjent det.

    Gratulerer med en god dag og nyt anerkjennelsen. Er litt misunnelig for jeg har selv en datter (yngste) på 15.

  8. Av Rabbagast den 17. oktober 2007 | Svar

    Feiring var en god idé! Takk for tipset.

  9. Av Espen den 17. oktober 2007 | Svar

    Minnea: Hehe. Du aner ikke hva du snakker om. Litt senere i samtalen spurte hun nok om hun kunne sove borte fra lørdag til søndag hos hun venninnen som ikke har telefon. ;)

    Neida. Det virker som dere har et godt forhold. Det skal du prise deg ufattelig lykkelig for, Rabba.

  10. Av Rabbagast den 17. oktober 2007 | Svar

    :)

  11. Av radiohode den 17. oktober 2007 | Svar

    Om Rabba er like flink oppdrager som blogger, så har han gjort en god jobb med arvingene sine! :-)

  12. Av Rabbagast den 18. oktober 2007 | Svar

    Noe har man da klart å få gjennom, heldigvis.

  13. Av phalloides den 18. oktober 2007 | Svar

    Den absolutte lykkefølelsen er dyrebar og kommer bare i små glimt, og alltid når vi er uforberedt. Den åpenbares gjerne som et overraskelsesmoment og hører i stor grad barna til når de gjør sine oppdagelser og vinner ny innsikt.

    Men voksne finner den også av og til, og dette må ha vært et slikt øyeblikk av lykke, etterfulgt av glede og kjærlig varme. Det gjør godt å lese om slike fine øyeblikk, så takk for at du/dere delte :)

  14. Av Rabbagast den 18. oktober 2007 | Svar

    Du sier det fint, phalloides, og virker riktig. “Alltid når vi er uforberedt” - betyr vel at vi ikke må gå rundt og prøve for hardt å finne lykke, noe som er interessant. Takk selv.

  15. Av Alf Ivar Tronsmo den 18. oktober 2007 | Svar

    Vakkert. Jeg har selv en datter på samme alder. Jeg kan skrive under på at det å være tenåringsforelder er mye bekymringer. Men oftest viser det jo seg at bekymringen var ubegrunnet.

  16. Av Rabbagast den 18. oktober 2007 | Svar

    Helt enig. Som regel greier vi jo oss ganske godt, vi tenåringsdatterfedre og -mødre.

  17. Av Datter den 23. oktober 2007 | Svar

    Jøss, det høres ut som om det er et mirakel, dette her! Er det virkelig så uvanlig at tenåringer er hyggelige? Selv er jeg yngste datter (14) blant 3 jenter, men vi er ikke “vanskelige” å ha med å gjøre. Mamma og pappa synes ikke at vi er perfekte, men de sier at vår oppførsel er bedre enn hos de fleste. Det du skriver er veldig fint, din datter høres veldig hyggelig ut.

    Men jeg lurer, pleier tenåringer å være “frekke” eller “slemme?”

  18. Av Rabbagast den 23. oktober 2007 | Svar

    Kanskje ikke nødvendigvis frekke eller slemme, men sånt som dette er muligens slikt som vanligvis kommer noen år senere? Jeg vet ikke helt hvordan det er med andre?

Legg igjen en kommentar