Sansene viser vei til det gode liv 1: Synet
18. oktober 2007 – 10:00 | av Rabbagast
Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er første del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Synet.
Hva er synet?
Blikket ditt, synet, er en av de mest dominerende sansene, kanskje til og med den du nødigst ville ha vært foruten. Syn er hjernen din som leser og tolker lys fanget opp gjennom øynene. Synet hjelper oss til å trekke ut informasjon fra omgivelsene som gjør oss i stand til å operere tingene rundt oss og bevege oss omkring i verden. Vi kan kommunisere lydløst med andre mennesker kun med blikk-kontakt. Øynene kan initiere en flørt, eller advare noen om å holde seg unna.
Fotografering
Siden vi er så vant til å bruke synet i stort sett alt vi gjør, så kan det nok være litt vanskelig å begynne ny-oppdaging av denne sansen. Tar du opp hobbyen fotografi, og går litt i dybden, så vil du fort oppdage at synet “utvikles”, og tankene rundt det du ser begynner å ta form på alvor. Fotografer øver seg opp til å se motiver - sammenstillinger av objekter, fenomener, mennesker - som er vakre, interessante, eller som på en annen måte fanger oppmerksomheten. Å fotografere er å konsentrere seg om kun en av sansene. Film handler selvfølgelig mye om synet det også, men gir deg mulighet til å bruke andre sanser i tillegg.
Bruk blikket
Synet kan nytes også når man ikke har et fotografiapparat i nærheten. Verden er full av vakre og interessante konstellasjoner som man kan feste blikket på, som motiver som ikke tas bilde av. Hvis motivet hadde gjort seg godt på et bilde, så er det jo ingenting i veien for å bruke litt ekstra blikk-tid på det selv om det “bare” eksisterer i virkeligheten. Vi har masse motiver rundt oss, og av og til stopper vi kanskje opp og sier til hverandre: Å, nå skulle vi hatt et kamera. Men hvorfor denne opptattheten med å fange det visuelle øyeblikket når det framstår for deg her og nå. Nyt øyeblikket. Bruk blikket.
Rickys plastposedans
Se etter det vakre og interessante på uvante steder. Tenk på scenen i American Beauty hvor Ricky viser Jane et videopptak av det vakreste han noensinne har festet på film: En plastpose som danser i vinden. Ricky har evnen til å finne ekstraordinære motiver i det dagligdagse, og han stopper opp for å filme dem. Han er i stand til å nyte visuelle scener som andre kanskje ikke ville ha lagt merke til. Det kan du også gjøre.
Bli oppmerksom på synet
Det handler om å være oppmerksom på farger, former og sammenstillinger. Det handler om å gå nærmere inn på ting for å undersøke dem nærmere. Det som i første omgang bare virker som et kryp som beveger seg langs veggen kan vise seg å være en edderkopp med et vakkert mønster på ryggen. Skinnet i håret til kassadamen på Rimi kan gi deg visuell nytelse på samme måter som et maleri kan. Regndråpene som tegner streker på vinduer. Fargespillet i bladene på høstklare trær. Måten en far leier sin datter på. Uttrykket i ansiktet til kona når du sier at du er glad i henne.
Tren deg på å trekke ut visuelle godbiter av hverdagen. De finnes garantert over alt.
Likte du den, liker du kanskje også disse:
5 Trackback(s)
- okt 25, 2007: Rabbagast » Blog Archive » Sansene viser vei til det gode liv 2: Hørselen
- nov 1, 2007: Rabbagast » Blog Archive » Sansene viser vei til det gode liv 3: Luktesansen
- nov 29, 2007: Rabbagast » Blog Archive » Sansene viser vei til det gode liv 5: Smakssansen
- des 6, 2007: Rabbagast » Blog Archive » Sansene viser vei til det gode liv 6: Den sjette sans
- des 13, 2007: Rabbagast » Blog Archive » Sansene viser vei til det gode liv 7: Avslutning
*hoppe og danse litt rundt*
10 kommentarer til “Sansene viser vei til det gode liv 1: Synet”
Av Ida den 18. oktober 2007 | Svar
Flott post!
Etter at bilen vår streiket, og jeg har blitt fotgjenger, bussist og syklist, er jeg faktisk forbauset over hvor mange nye, fine ting jeg ser overalt.
Vanskelig å få med seg solen som skinner i vannet når man dundrer forbi i 80.
Av emelie den 18. oktober 2007 | Svar
Jeg sier meg enig med Ida; Flott post
Og siden det for en gangs skyld er fint vær her, så tror jeg at jeg skal gå en tur i dag. Uten kamera.
Av Rabbagast den 18. oktober 2007 | Svar
Takk for tilbakemeldinger. Jeg synes det har vært spesielt mye flotte farger nå på høsten.
Av phalloides den 19. oktober 2007 | Svar
Jeg har tenkt mange tanker omkring dette med sanser og ikke minst manglende sanser, da jeg har jobbet mange år både med blinde og døve. Kanskje blir kommentaren vel drøy, men jeg tar sjansen. Jeg skrev noe om dette tidligere og kopierer det over. (Det blir litt på siden, så gi beskjed om dette er uønsket).
___________
En perfekt dag.
Jeg tok med fotoapparatet ut på tur i dag. Ville lete etter sanseglede. Og jeg fant. Inne på en åpning ved et skogstjern, en blomstereng fylt av farger og kontraster, var det mat for øynene rundt meg på alle kanter. I tjernet vaket auren, laget små bølger som ga duvende liv til nøkkerosene. På enga lyste det gult fra firkantperikum og tepperot, blått fra blåklokker og blåknapp, hvitt fra nyseryllik og hvitkløver, … De blunket og morset i den flaue brisen mot sitt bakteppe i grønt. Og over dem og på dem kravlet insekter av alle slag, som lus, fluer, biller og sommerfugler. En gullflue, glinsende i sin blågrønne metalliske farge, spiste nektar fra en ryllik. En humlebille gjemte hodet i en blåknapp.
Det var liv over alt. Og vakrest av alle var sommerfuglene som flagret lett fra blomst til blomst. Keiserkåpe, Skogdjevel, Sørgekåpe, Neslesommerfugl, Kålsommerfugl og Hvit C. Ja, vi har en sommerfugl som heter Hvit C (lat. Polygonia c-album). Den har fått navnet på grunn av en tegning under hver ving.
Etter å ha fylt sansene, hodet og hjertet med blide inntrykk, slentret jeg fornøyd tilbake til bilen og reiste hjem. Og på hjemturen dukket en gammel tanke opp i hodet og gjorde meg både glad og trist. Jeg tenkte at om jeg hadde fått ett ønske oppfylt denne dagen, ville jeg latt ti blinde personer få se og tatt dem med meg på denne turen gjennom skogen til en blomstereng ved et skogstjern. Brukt dagen sammen med dem der inne og gledet meg over deres latter, forundring og tårer. Akkurat så stor og så liten egoist ville jeg vært. En perfekt dag.
______________
Menneskets synssans fanger bølgelengder i området 4000Å-6000Å (Å = Ångströmenheter = 1/10.000.000 mm), kun en ørliten brøkdel av det elektromagnetiske spektrum. Så vi ser lite av hva som faktisk foregår. Mye rart å undres over.
Av Rabbagast den 19. oktober 2007 | Svar
På sin plass. Godt innlegg. Vi er vel inne på samme tanken her, egentlig. Kjenne takknemlighet og sette så stor pris som mulig på det vi har. Både det vi er utstyrt med av sanser og det vi har rundt oss. Jeg har hatt denne idéen om en artikkelserie om sansene lenge, for det har gått opp for meg hvor spennende det er å la en av dem ta over mesteparten av “innsamlingen av data”. Gå gjennom en gate og bare bruke synet til å holde seg på veien, mens ørene lytter etter spennende lyder, f.eks. Uansett, takk.