Rabbagast

Zen på søndag: Zen og kvantemekanikk

Det er kanskje et fortvilet skudd i natten å forsøke å bringe zen og vitenskap sammen. Like fullt er det enkelte som forsøker, og når man forsøker å sette seg inn kvantemekanikk, kan man ikke nekte for at det er ting som høres veldig likt ut.

“I det samme du sier noe om en ting, så er du på viddene”, sier et zen-ordtak (røft oversatt). I kvantemekanikken heter det: “Med det samme du observerer noe, så endrer du det”. Slik som Schrødingers katt.

Schrødingers katt

Erwin Schrödinger står bak tankeeksperimentet om katten i boksen. Eksperimentet demonstrerer det merkelige og paradoksale ved kvantemekanikken.

I en metallboks som kan lukkes putter vi et radioaktivt atom. I løpet av tiden eksperimentet varer, f.eks. en time, har atomet 50% sjanse for å brytes ned. En detektor installeres i boksen, som er i stand til å registrere om atomet brytes ned eller ikke. Denne står i forbindelse med en flaske med gift, og er laget slik, at om atomet brytes ned, knuses flasken og giften slippes løs inne i boksen. En katt settes ned i boksen og boksen lukkes. Hvis atomet brytes ned, vil giften slippes løs og katten dø.

Vi kan ikke vite om katten er død eller levende uten å åpne boksen, og i følge kvantemekanikkens teorier befinner katten seg i en mellomposisjon mellom død og levende. Helt til vi åpner boksen for å observere - da vil den være enten død eller levende. Det er et kvantemekanisk prinsipp: Når du observerer noe, så påvirker du det. Og først når boksen åpnes og noen titter inni brytes mellomposisjonen.

Det blir rarere - kvanteselvmord

Nytt tankeeksperiment: Vi rigger en pistol til en maskin som måler rotasjonen til en kvantepartikkel. Hver gang man trykker på avtrekkeren på pistolen, så måles partikkelen. Spinner partikkelen med klokken vil pistolen avfyres. Spinner partikkelen mot klokken vil den klikke. Nå sier kvantemekanikken at en partikkel i utgangspunktet ikke går i den ene eller andre retningen, men alle retninger samtidig - mellomposisjon. Og at den ikke eksisterer hverken her eller der, men flere steder samtidig. Når vi måler, derimot, vil denne mellomposisjonen brytes. Så setter man seg ned foran pistolen og trykker på avtrekkeren har man altså 50% sjanse for å overleve.

Men en teori hevder at hver gang avtrekkeren trykkes inn, vil verden dele seg i to alternative varianter. En hvor partikkelen roterer mot klokken, og du overlever, og en hvor partikkelen roterer med klokken, og du dør. Faktisk, hevder teorien, så oppstår det nye alternative varianter av vår eksistens hver gang en situasjon har forskjellige mulige utfall. Men han som sitter foran pistolen og nettopp har hørt et klikk er uvitende om at i et alternativt univers har han nettopp trukket sitt siste åndedrag.

Hvorfor forstå bæra?

Jeg vet; hjernen koker nå. Og muligens har ingen helt forståelse av kvantemekanikk (jeg har det i alle fall ikke!), og sannsynligvis er det ingen som helt forstår zen (ikke det heller). Hvordan kan noe eksistere og ikke eksistere? Hvordan kan en zen-lærer hevde at det er du som observatør av en ting som bestemmer tingens eksistens. Nils Bohr sa at den som ikke sjokkeres totalt av kvanteteori har ikke skjønt bæra, og det samme sier man om zen.

Så jeg antar at jeg har ikke skjønt bæra av noen av delene. Men det er greit. For jeg vet at når jeg ser på lyset fra gatelyktene utenfor vinduet, så handler det om kvarker og fotoner og zen - men også om at veien blir opplyst sånn at man kan komme seg til og fra naboen uten å havne i grøfta.

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Zen på søndag: Et hvitt ark (0)
• Zen på søndag: Hode som en drage, kropp som en slange (0)
• Zen på søndag: Dualisme vs. zen (2)
• Zen på søndag: Zen i praksis (6)
• Zen på søndag: Ta deg en kopp te (pluss en zen-vits) (0)