Penger kjøper ikke lykke, men lykke er lønnsomt
24. oktober 2007 – 10:00 | av Rabbagast
Det er i alle fall sikkert at det er en utbredt tro i befolkningen at om man bare hadde hatt mer penger, da ville man ha vært lykkeligere. Hvordan kan man ellers forklare fokuset på høyere lønn, pengespillgalskapen og vår opptatthet av rike mennesker? Men sammenhengen mellom penger og lykke er litt annerledes enn vi tror.
Kan ikke penger kjøpe lykke?
Vi ser premieutdelingen i Lotto på TV og stiller hverandre spørsmålet: Hva ville du ha gjort med 20 millioner? Vi forestiller oss at vi ville ha fått utrolig mye bedre liv av så mye penger. Vi se på skattelistene at naboen tjener noen tusen mer enn oss i året og føler misunnelse. Hadde det vært omvendt tenker vi kanskje at vi hadde vært mer fornøyd. Det er ikke til å komme bort i fra at det finnes en tro i oss på at penger er i stand til å kjøpe lykke. Men det er ikke riktig.
Hvor fornøyd er du?
I alle fall i følge de som har forsket på slikt. I en verdensomspennende undersøkelse ble folk bedt om å rangere livene sine etter hvor fornøyde de var med det. 1 betydde “ikke fornøyd” og 7 betydde “helt fornøyd”. Gjennomsnittet blant amerikanske multimillionærer var 5,8, og blant hjemløse i Calcutta var gjennomsnittet 2,9. Men vent! Andre som lå på omtrent samme gjennomsnittlige nivå som millionærene var inuitter på Grønnland, og masaier i Afrika, uten elektrisitet og innlagt vann. Slumbeboere i Calcutta, et lite hakk over de hjemløse, lå også på dette nivået. Undersøkelsen antyder altså at penger kun kjøper lykke i de tilfellene hvor pengene er i stand til å løfte deg litt opp av den komplette bunnen. Når Røkke tjener enda noen 100 millioner kroner, så får han det altså ikke noe bedre.
Levestandard har ingen betydning
Andre undersøkelser har pågått over tid, og stilt spørsmålet til befolkningen om hvor lykkelige de er. Levestandarden i Vest-Europa har blitt mange ganger bedre siden andre verdenskrig, men oppfattelsen av hvor bra man har det har ikke forandret seg. Samme mønster ser man i USA og Japan. Det er ikke sammenheng mellom brutto nasjonalprodukt og enkeltmenneskers følelse av lykke. Vi har fått elleve typer pasta å velge mellom i butikken, men økt materialisme har tvert imot ført til flere depresjoner.
Hva gjør oss lykkelige?
Hvis ikke penger kan kjøpe lykke, hva kan? Du vet svaret fra før. God helse, venner og familie. Å ha det bra på jobben. Det å føle at livet har en mening. Demokrati og frihet. Kjedelig, men sånn er det. Det er derfor Rabbagast.net ikke handler om å hvordan man skal tjene mest mulig penger.
Lykke er lønnsomt
Men her er en morsom liten sak som forskningen på dette har funnet ut: Selv om ikke penger kan kjøpe lykke, så kan lykke være lønnsomt. Unge mennesker som beskriver seg selv som lykkeligere tjener mer penger senere i livet enn unge mennesker som beskriver seg som ulykkelige. Kanskje lykkefølelse gjør deg mer produktiv, eller er det smilet og smittende positivitet som gjør at sjefen bestemmer seg for å forfremme deg? Eller kanskje det å være positiv og fornøyd gjør at du sjeldnere sensurerer deg selv, og lettere arbeider for å nå mål?
Hvorfor behovet for mer penger?
Lykke kan altså bare kjøpes for penger når de er i stand til å løfte deg ut av et skikkelig uføre. Å være i stand til å velge mellom forskjellige typer mobiltelefon gjør deg ikke mer lykkelig. Sett på bakgrunn av dette virker kjøret for å bli rikere nesten sykt. En besettelse. Penger virker som målet for veldig mange mennesker. Som om vi ikke tenker over at pengene kun er midler til å oppnå noe. Og kanskje feil middel, når vi tenker oss nøye om. Kanskje vi allerede har det vi trenger?
Det er på tide å se seg omkring i livet. Hva vil penger kunne oppnå for meg som jeg ikke allerede har - av viktige ting? Kanskje ikke så veldig mye, når vi skal være ærlige. I så fall er det på tide å begynne å bli fornøyd med det vi har.
Kilde: Money & Happiness, artikkel i Newsweek.
4 kommentarer til “Penger kjøper ikke lykke, men lykke er lønnsomt”
Av phalloides den 25. oktober 2007 | Svar
Er enig i hovedtråden i innlegget ditt, men ikke nødvendigvis i eksemplene. Det å f.eks. anta at Røkke ikke får det bedre ved å tjene noen ekstra 100-millioner, tror jeg kan være feil. For en med kremmergener tror jeg det å lykkes med forretninger gir stor tilfredsstillelse, uavhengig av om vedkommende (Røkke her) har behov for de ekstra millionene. Det handler om noe annet, om mestring og det å lykkes i det man holder på med, og særlig om det skjer mot alle odds.
Men innlegget samsvarer godt med hva den styrtrike, humørfylte, nøkterne og jordnære Olav Thon så klokt poengterte i et reprisesendt program i går kveld (fritt etter hukommelsen handlet det om følgende): Utfordringen ved å gjøre suksess i forretningslivet er å ikke miste sin sjel. (For Thon er ikke hyttepalass og hverdagsluksus verd å satse på framfor ei enkel, lita hytte og kaffebålet på tur i skog og fjell).
En bøyg mange sliter med i den rike del av verden, tror jeg, er å kunne vise til en fremgang. Vise at man lykkes og har en personlig utvikling. Og det har ikke nødvendigvis å gjøre med hva man eier eller tjener å gjøre. Men om hvordan og hvor man skal klatre for å oppnå følelsen av progresjon når man er født og oppvokst på sivilisasjonens topp? Hvordan bli sett? Hvordan utmerke seg? Enten vi er fattige eller rike har vi alle behov for å føle tilhørighet og å oppleve anerkjennelse og oppmerksomhet. Er ikke det gode liv betinget av nettopp tilhørighet, anerkjennelse og oppmerksomhet? (Føler dette er tanker som griper inn i de tall du refererte til om menneskers følelse av lykke).
Kommentaren ble litt springende, men innlegget var godt og startet mange tanker
Av Tiqui den 25. oktober 2007 | Svar
Jeg spør ofte folk om hva drømmene deres er. Veldig ofte er svaret: å bli økonomisk uavhengig.
Men så spør jeg: “men hvilke drømmer skal du oppfylle med den uavhengigheten?”
Og det begredelige er at de fleste ikke har et konkret svar på det, og det blir noe tafatt som - “gjøre som jeg har lyst til” - uten å vite hva de har lyst til..
Istedet for å spare og jobbe for å realisere det de har lyst til venter de på en uavhengighet mens de bruker opp pengene på det daglige og ting de ikke har bruk for. Jeg synes det er trist, jeg.
Av Rabbagast den 25. oktober 2007 | Svar
To gode kommentarer.
phalloides: Det er sikkert riktig at millionærer hvis jobb er å tjene penger, føler mestring når de faktisk gjør jobben sin. Å kunne skape verdier er jo i utgangspunktet en fascinerende egenskap. Men jeg tror nok likevel forskjellen i graden av lykke er større for de som går fra å ikke ha tak over hodet til å finne seg et skur hvor de kan bo, enn de som går fra å ha 100 millioner til 150 millioner kroner. Eller sagt på en annen måte: Jeg tror det ligger mer lykke og følelse av å oppnå noe i den første millionen. Men jeg er glad for at det finnes nøkterne og sympatiske millionærer og milliardærer. Det er ikke slik at penger bare ødelegger folk. Det finnes jo mange med masse penger som gjør mye bra for samfunnet også. Heldigvis.
Tiqui: Eller man jobber mot en vag frihet (som man tror økonomisk uavhengig gir) som kanskje tilsvarer en frihet man allerede har uten å tenke over det. Vi blir slave av ønsket om å frigjøre oss fra penger. I stedet kan vi kanskje bare velge å si at penger ikke er så viktige?
Av ty den 22. februar 2008 | Svar
wow