Sansene viser vei til det gode liv 2: Hørselen
25. oktober 2007 – 10:00 | av Rabbagast
Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er andre del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Hørselen.
I mors liv
Hørselen er en av de første sansene du bruker, og en av de siste du mister. Da du lå i mors liv ble du beroliget av lyden av hjerteslagene hennes, og du fikk trolig med deg en rekke lyder utenfra også. Kanskje undret du deg over hva de forskjellige lydene betydde? For deg, den gangen, var disse lydene en kilde til impulser fra en annen verden. Og da du var nyfødt var hørselen fininnstilt. Mors stemme var lett å kjenne igjen, og ga gode assosiasjoner. Etter hvert brukte du hørselen til å danne ditt eget språk. Og enda er hørselen i stand til å kjenne igjen små nyanser i stemmene til de du snakker med.
En mekanisk operasjon
Lydbølger fanges opp av ørene og omdanner dem til nerveimpulser som sendes til hjernen. Et fascinerende faktum om hørsel er at den i motsetning til syn, lukt og smak er totalt mekanisk. Generelt sett hører mennesker lyd med en frekvens mellom 20 og 20 000 Hz, men hvor god hørselen er varierer fra menneske til menneske. Dessuten blir den dårligere med alderen. Våre to ører på hver sin side av hodet er ofte gode til å avgjøre hvor en lyd kommer fra.
Hørsel og kommunikasjon
Vi bruker hørselen til å oppfatte hva folk ønsker å kommunisere til oss. Ørene får med seg det mennesker ønsker skal være budskapet, men synet er med på å tolke måten budskapet frambringes. Men det er ikke sikkert at å lytte til hva andre mennesker sier er det ørene er best til. På samme måte som det finnes synsinntrykk uansett hvor vi befinner oss, så finnes det også hørselsinntrykk. Selv der vi tror det er helt stille, så er det faktisk sjelden at det er det. Det har du sikkert oppdaget selv i situasjoner hvor du har vært frarøvet synsinntrykk - om natten, i et telt i skogen, for eksempel. Verden er full av lyder.
Planetenes musikk
Planetene lager musikk, trodde enkelte før. Vi har alltid hørt musikken, men nettopp derfor er det som om vi ikke hører den lengre. Den har blitt en del av bakgrunnen. Vel, kanskje kan vi ikke høre planetene, men det finnes et bakteppe av lyder til livet ditt, og muligens er det slik at man slutter å lytte etter en stund. Vi merker godt når lyder irriterer. Sirener og alarmer gjør oss nervøse, og får oss på tå hev - slik de jo er ment å skulle gjøre. Andre lyder behager: God musikk. Musikk er lyd som er laget for å skape følelser og stemninger, og kan være i stand til å suggere store masser av mennesker samtidig. Du trenger ikke å være ekspert på lyd for å sette pris på musikk. De fleste har ett eller annet de liker. Og spiller du noe som går i hjerterytme-hastighet, eller sånn cirka, så roes du ned. Da husker du tiden i mors liv, og den beroligende lyden av hjertet hennes.
Lydlandskaper
Jeg har hatt stor glede av å gå gjennom bygater og bare lytte. Det er ikke slik man helt kan lukke øynene, men man kan konsentrere seg ekstra om hørselen, og bruke synet bare til å navigere med. Lydlandskaper kommer og går, brokker av samtaler på ulike språk, stemmer som er rolige, opphissede, myke, dype. Gatemusikk og nynning. Å bevege seg slik gjennom lyd er en ny måte å oppleve verden på. En som naturligvis ikke er uvant for blinde og svaksynte, men som kan være spennende å oppleve for alle andre. Synet dominerer i så stor grad sanselivet vårt. Slipp hørselen til innimellom.
Lukk øynene og lytt
Lukk øynene i naturen. Sett deg på en stein eller stubbe og forsøk å få med deg alle lydene. Slik oppfatter mange dyr omgivelsene rundt seg. Du kan høre insekter som surrer, vinden i tretoppene, fuglene som aktivt markerer sine territorier ved hjelp av sang. Hørselen er for mange vesener den primære sansen. Lukk øynene i møter. Lytt til stemmene som snakker, ikke til ordene. Kanskje klarer du å oppfatte andre budskaper bak? Sett på god musikk, og forsøk å merke hvilke følelser den setter i gang i deg.
Gi hørselen en sjanse. Lytt, ikke bare hør.
—
Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:
Likte du den, liker du kanskje også disse:
1 Trackback(s)
- nov 1, 2007: Rabbagast » Blog Archive » Sansene viser vei til det gode liv 3: Luktesansen
5 kommentarer til “Sansene viser vei til det gode liv 2: Hørselen”
Av phalloides den 25. oktober 2007 | Svar
Jeg er ofte i skogen og bruker da hørselen bevisst og aktivt hele tiden. Mulig det blir absurd, men av og til misunner jeg dyr som kan vende ørene - det ville trolig sett litt sykt ut.
Jeg har jobbet/jobber tett på døve mennesker og ble da ekstra oppmerksom og takknemlig over selv å ha fungerende sanseapparat. En spasertur med en døv på våren noen år tilbake ble så sterk at jeg fikk tårer i øynene. Mange av trekkfuglene hadde kommet og det kvitret og rislet i smeltevann overalt. Sanseopplevelser som var håpløse å formidle med tegnspråk. Det var kontrastfylt. Glede og fortvilelse på samme tid.
Det er også litt skremmende hvor dristige vi er til å utsette hørselssansen for skade, både angående jobbsituasjoner, høy musikk og under ulike aktiviteter. Kanskje skyldes det noe som jeg synes å merke går igjen i flere av innleggene dine; en manglende evne til å kunne sette stor nok pris på det man har.
Ha en god aften
Av Rabbagast den 25. oktober 2007 | Svar
For det første, phalloides (som jeg må google om et øyeblikk); siste setningen i kommentaren - synes du en manglende evne til å kunne sette pris på det man har, går igjen i innleggene mine? Håper nok du mente det motsatte, eller at jeg skriver om det, for det er vel litt av kjernen i det jeg skriver.
Ellers må jeg si at jeg setter stor pris på kommentarene dine. Du skriver langt og innsiktsfullt og bidrar på en veldig fin måte med egne erfaringer. Jeg er ikke så flink der, jeg mener til å kommentere andre blogger. Jeg leser massevis, men er for dårlig til å legge igjen kommentarer. Din fortjener for eksempel absolutt kommentarer fra meg. Vi er jo litt innenfor samme… territorium. I alle fall litt overlappende, synes du ikke.
Uansett. Takk og velkommen tilbake.
Av Rabbagast den 25. oktober 2007 | Svar
Ok? Fluesopp altså?
Av phalloides den 25. oktober 2007 | Svar
Ja, en sopp
Du har selvsagt rett. Jeg kunne skrevet det motsatt og ment det samme - sløyfet ordene “en manglende”. Føler ikke at du mangler evnen, men at innleggene er ment å hjelp andre til å se verden og seg selv fra en mer positiv vinkel.