Zen på søndag: Steinhuggeren
28. oktober 2007 – 10:00 | av Rabbagast
Denne søndagens zen-historie har et krystallklart budskap til alle som higer etter å være noe de ikke er:
Det var en gang en steinhugger som var misfornøyd med hvem han var og det han gjorde. På vei til steinbruddet pleide han å rusle forbi huset til en rik handelsmann. Gjennom porten kunne han se noen av de fine tingene som handelsmannen eide, og ofte fikk han et glimt av de viktige besøkende som pleide å være der.
- Å, så mektig den handelsmannen må være, utbrøt steinhuggeren en dag. Han stoppet opp og kjente misunnelsen brenne inne i seg. Han skulle så inderlig ønske at han var en slik handelsmann i stedet for steinhugger.
Plutselig skjedde det noe merkelig. Som ved et under ble steinhuggeren handelsmann! Han så seg omkring på alle de fine tingene han eide, og skjønte at hadde mer makt enn han noensinne kunne ha drømt om. For en lykke å være handelsmann! Han forsto at de som var under ham på rangstigen både misunte og foraktet ham, men uansett: For en lykke!
Akkurat da kom en gruppe mennesker forbi på gaten. Det var en viktig embedsmann på bærestol som ble båret av flere tjenere. Det så ut som om han var på vei til et viktig møte, og av klærne hans forsto steinhuggeren - nå handelsmann - at han var en veldig innflytelsesrik person. En gruppe soldater fulgte ham, og alle på gaten, uansett hvor rike de var, var nødt til å bøye hodene for embedsmannen.
- For en makt den mannen må ha, utbrøt handelsmannen, og kjente straks et inderlig ønske om å være embedsmann.
Ønsket var alt som skulle til. Steinhuggeren forvandlet seg fra handelsmann til embedsmann, og ble nå bært hit og dit i sin vakre og rikt utsmykkede bærestol. Han så at folk bøyet seg i støvet for ham, men forsto at de oppførte seg slik fordi de var redde. Sammen med redselen forsto han at folk kjente hat.
Det var en varm sommerdag, så det var ganske ukomfortabelt å sitte slik høyt i sky. Svetten rant, og klærne kjentes ubehagelige å ha på. Embedsmannen kikket opp på solen:
- Så mektig solen er, tenkte han. - Jeg skulle ønske jeg var solen.
Og det ble han. Embedsmannen ble til solen, og skinte brennende ned på alle, tørket ut markene og ble forbannet av bønder og arbeidere. Men en stor svart sky beveget seg mellom jorden og ham selv, sånn at lyset hans ikke lenger nådde ned.
- Så mektig den stormskyen er! utbrøt solen og kjente et ønske om å kunne være som den.
På akkurat samme måte som tidligere forvandlet han seg til det han ønsket, denne gangen til en stor, svart sky. Nå regnet han ned på menneskene, og oversvømmet jorder og landsbyer. Folk ropte opp på ham i sinne. Men så kjente han at ble dyttet unna av en stor kraft. Det var vinden.
- Vinden er mektig! sa han til seg selv. - Jeg skulle ønske jeg var vinden!
Og han som en gang hadde vært steinhugger ble nå til vinden. Han blåste takstein av husene og veltet store trær. Alle under ham fryktet og hatet ham. Etter å ha blåst omkring i verden og flyttet på gjenstander oppdaget vinden noe som han ikke klarte å bevege, uansett hvor mye han prøvde. En stor stein.
- Den steinen er mektig! ropte vinden. - Jeg skulle inderlig ønske jeg var akkurat som den.
Selvfølgelig ble han til steinen, mer mektig enn noe på jorden han var i stand til å forestille seg. Men i det han sto der i sin allmakt hørte han noen lyder. Det lød som hammer og meisel mot noe hardt. Han kunne kjenne at han endret seg, men forsto ikke helt hva som skjedde. For hva kunne være mer mektig enn en stein?
Han kikket ned for å undersøke hva det var som var i ferd med å skje. Der nede på bakken, ivrig arbeidende med å slå biter av steinen, sto en steinhogger.
4 kommentarer til “Zen på søndag: Steinhuggeren”
Av Espen den 28. oktober 2007 | Svar
Interessant historie. Takk.
Av Rabbagast den 28. oktober 2007 | Svar
Vær så god! Fint at du likte den.
Av phalloides den 28. oktober 2007 | Svar
Denne kan leses og tolkes i mange retninger, ut fra spørsmålet: Hva er moralen?
Her er en, som kanskje ikke er den mest åpenbare: Den som vil lære seg selv å kjenne må våge å forfølge sine drømmer - våge mange perspektiver å se livet og verden ut fra
Klisjeer som kan nyttes i øvrige tolkninger er vel f.eks. “Det er ikke gull alt som glitrer”, “Skomaker bli ved din lest”, “Vær forsiktig med hva du ønsker deg, det kan gå i oppfyllelse”, …
Av Rabbagast den 28. oktober 2007 | Svar
Med større makt følger større press. Mye vil ha mer. Eller vær stolt av den du er.
Se ellers Så flink du er! som kanskje handler om noe av det samme?