Rabbagast

Slik tar du julen tilbake

Her er en sannhet som ingen lenger er uenig i: Julen har blitt en kommersiell karusell uten sidestykke. De som tror på det kristne budskapet i julen har ikke særlig mange rester igjen av religiøst innhold, og vi andre som på det beste håper på litt god, gammeldags julestemning må lete lenge for å finne noe oppi alle de glisende julekonsertkjendisene, plasthagejulenissene og hypnotisk blinkende varehusjulelys.

Julen er en gave

Julen er jo en herlig tid, som skapt for å gå i dybden av seg selv, tilbringe tid sammen med familien, snakke om og tenke på de viktige tingene i livet. Julen er jo egentlig en helt utrolig gave, det er bare det at det er så mye glorete innpakningspapir at vi gjerne blir litt usikre på hvor gaven ble av.

For mye stress, for lite ro

Mange opplever at den fine tiden blir til stress og mas i stedet for ro og hygge. Det kan jo ikke være rett. Og mye av de tingene vi stresser med, gjør vi i bunn og grunn fordi det forventes av oss, det skal liksom bare være sånn og andre lignende og like dårlige grunner. Hm. Her gjelder det å tenke seg om, og gjerne nå, litt før det starter på alvor. Sånn at man er forberedt.

Det viktigste spørsmålet

Det viktigste spørsmålet er: Hva ønsker jeg å få ut av jula?

For noen år siden hadde vi ei gammel dame som nabo. Hun bestemte seg for å tilbringe jula alene, for hun likte seg nå en gang alene. Jula ga henne mulighet til å tenke på Gud og Jesus og slike ting som hun likte å tenke på, og hun gledet seg til dette. Vanligvis pleide hun å ha noen hos seg, men ikke dette året. Det var helt greit for henne, bortsett fra alle slektningene som trodde hun var en trist, ensom pensjonist som ingen ville ha - og dermed plagde livet av henne med å ringe og insistere på at hun skulle komme til dem. Heldigvis hadde dama bein nok i nesen til å takke pent til alle, men likevel insistere på sin opprinnelige plan.

Så hva ønsker du å få ut av jula? Lag en plan, og hold deg til den uansett hva folk synes. Men tenk deg godt om, for jula er en gylden mulighet til så mangt: Være alene, hvis det er det du ønsker å gjøre. Være sammen med kjæresten, hvis det er det du ønsker å gjøre, eller være sammen med familien. Tenke på eller snakke om viktige ting, om det er det du ønsker å gjøre. Kanskje finne ut hvem man egentlig er? Kanskje bare se masse på juleprogrammer på tv og spise masse god mat? Hva vet jeg?

Siden jula handler om tradisjoner kan du komme til å møte motstand, i alle fall om hvis planen din er litt kontroversiell. “Men du kan da ikke…” “Vi pleier da alltid å…”. Er du forberedt på dette, og har motargumentene klare, så er du alltid bedre rustet. Er du seriøs skal du straks grave deg ned i skyttergraven og stå på ditt. Fortell at du har tenkt lenge og hardt på dette, og virkelig ønsker å gjennomføre det.

Ta julen tilbake!

Hvis du i løpet av planleggingen for eksempel kommer fram til at det slettes ikke er det å gi gaver som er det viktigste ved jula, så bør du handle i overensstemmelse med den overbevisningen. Kjøp eller lag symbolske gaver, eller noe som mange kan dele, og gi heller av deg selv. La DU være gaven denne jula. Hvis du kommer fram til at det viktigste er å ha det koselig sammen, ikke at at huset er nyvasket, så begynn nå med å ha det koselig sammen. Drit i å vaske huset først!

Slå deg sammen med folk eller gjennomfør prosjektet ditt alene. Ta jula tilbake! Det er på tide.

Les også Take your Christmas back på Lifehack.org

Posted in Det Gode Liv | 2 Comments »

Sansene viser vei til det gode liv 5: Smakssansen

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er femte del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Smakssansen.

Smaksansens fem muligheter

Smaken er som baken, sier man jo. En litt uheldig sammenstilling av ord, spør du meg, men fakta er at tunga di bare har mulighet for å kjenne fem smaker:

• Søtt
• Surt
• Bitter
• Salt
• Umami

U - hvafornoe?

Umami er en nyoppdaget smak, den som har til oppgave å smake på smaken av glutamat. Glutamat finnes det massevis av bl.a. i kjøtt, og kan sies å smake “saltsøtt” eller “kjøttaktig”.

Smakene fyller et behov hos mennesket, og de ulike smakene forteller oss mangt om det vi spiser. Salt er viktig for væskebalansen. Søtt er en indikasjon på at det vi spiser inneholder karbohydrater. Umami signaliserer proteiner. Besk smak er en advarsel om at det vi spiser muligens inneholder en gift. Svakt syrlig smak kjennetegner friskt vann, som vanligvis er nyttig for kroppen. Sterk syrlig smak er igjen en advarsel om noe som kanskje ikke er så godt for oss.

Tunga og nesen samarbeider

Tidligere snakket man om at forskjellige deler av tungen var i bruk for å smake de ulike smakene, men nå vet man at smaksløkene er spredt mer omkring. Men en ting som fremdeles gjelder, er at det vi opplever som smak når vi spiser eller drikker, har mye med luktesansen å gjøre. Tungen og nesen fungerer sammen. Man kan nesten si at luktreseptorene i nesen oppfatter “overtoner” og at smaksløkene oppfatter den generelle smaken. Til sammen setter hjernen dette sammen til et helhetlig bilde. Dermed kan man kjenne forskjell på forskjellige typer surt, for eksempel. Hadde bare tungen vært inne i bildet, så hadde for eksempel vinsmakere hatt en mye enklere - og kjedeligere - jobb.

En annen ting som naturligvis spiller en rolle for hvordan en smak oppfattes er konsistensen. Syltetøy kjennes annerledes i munnen enn bær. Potetmos har en annen konsistens enn hele poteter.

Utfordre deg selv

Da du var liten var du modigere når det gjaldt å putte ting i munnen. Alt skulle smakes på og lekes med i munnen. Men etter at den orale fase var over, så begynte det å begrense seg, og senere drev du kanskje foreldrene dine til vanvidd med å nekte å spise ting som du mente du ikke likte. Men nå er du voksen, og i tillegg til at tunga og nesen din fortjener gode smaker og lukter, så bør du utfordre deg selv. Vær aktiv i forhold til å smake på ting som du aldri har smakt. Vær uredd.

Her er noen tips til smaksopplevelser - men husk at alle forslagene finnes i ulike kvaliteter. Prøv gjerne flere innom hver kategori slik at du øver opp kvalitetssansen din også!

• Sjokolade - spesielt mørk sjokolade
• Maltwhisky
• Olivenolje
• Kaffe og te
• Ost
• Vin
• Vann
• Appelsinjuice
• Øl
• Cognac
• Kake
• Kjæreste
• Drops
• Honning
• Foreslå selv!

—

Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:

1. Synet

2. Hørselen

3. Luktesansen

4. Følesansen

Posted in Det Gode Liv | 4 Comments »

How to unfold your love

George Martin fikk frie tøyler i alt studiomaterialet til Beatles, og satte sammen en nitti minutters collage som ble utgitt under tittelen “Love”. Det ble mer enn en Greatest Hits-samling, for selv om de fine, gamle og kjente låtene presenteres enda en gang, så presenteres de på en ny og frisk måte. Det har fått meg til å ny-lytte på Beatles.

Georges gitar gråter

Spesielt har denne tekstlinja i George Harrisons klassiker When My Guitar Gently Weeps tatt bolig i sinnet mitt:

I don’t know why

nobody told you

how to unfold your love

I don’t know how

someone controlled you

they bought and sold you.

Da låta ble skrevet var bandet i oppløsning. John og Paul var uvenner, Ringo gikk sikkert rundt og var lei seg for den dårlige stemningen, og George satt der med den østlige inspirasjonen sin og skrev nydelige ting. Hva mener George med at

Jeg vet ikke hvorfor ingen fortalte deg

hvordan du skal brette ut kjærligheten din?

Brett ut kjærligheten

“Unfold your love” må jo bety “brette ut kjærligheten”, ikke sant? Jeg får et bilde i hodet mitt av kjærlighet som en liten papirlapp, men så viser det seg at den bare er liten fordi den er brettet sammen mange ganger, og egentlig er den kjempestor. Den ser ut til å være 1×1 cm, men etter at du har brettet den helt ut så fyller den rommet.

The White Album, hvor låte befinner seg originalt, kom på markedet tre dager før jeg ble født, 22. november 1968. Nesten førti år senere treffer verselinja meg i tinningen og rikosjerer ned i hjertet hvor den setter seg fast.

Ofte tenker vi på kjærlighet som noe som oppstår. Kjærlighet ved første blikk. Blind kjærlighet. George Harrison snakker derimot om kjærlighet som et aktivt livsvalg. Det handler om å velge å føle kjærlighet for omgivelsene sine, for alle mennesker. Tanken er jo kjent fra østlige religioner som buddhismen, og George Harrison hadde sine India-reiser og sin guru. For ham var sikkert dette slik det måtte være.

Forsøk selv

Brette ut sin kjærlighet. Tenk om vi alle kunne ta fram det vi har av kjærlighet og undersøke den litt. Er den brettet hardt sammen tusen ganger, slik at den er hard og liten? Reserverer vi vår kjærlighet for en eller to? Hva skjer om vi pirker litt borti den, forsøker å se om vi finner en løs ende? Så kanskje vi gjør noen spede forsøk på å brette den ut. Bare litt først, liksom for å se hva som skjer. Kanskje noe løsner? Kanskje begynner den å brette seg selv ut, slik at kjærligheten fyller rommet? Eller kanskje vi rett og slett må slite litt for å få litt volum - i alle fall i begynnelsen. Hva kommer til å skje når flere oppdager og får del i kjærligheten vår? Vil de bli glade, skremte, inspirerte?

Så synd at ingen fortalte deg hvordan du skal brette ut kjærligheten. Du må nesten finne det ut selv.

Posted in Det Gode Liv, Musikk, Vi mennesker, religion | 4 Comments »

Sammenhengen mellom optimisme og helse

Ikke bare ser optimisme ut til å være innbakt i den menneskelige hjerne, men den kan vise seg å være en egenskap som har stor betydning for helsa di.

Evolusjon og optimisme

Evolusjonen har gitt oss optimismen, sier forskerne. Det kan se ut som om høye håp for framtiden har vært svært viktig for menneskehetens utvikling. Å tro på noe positivt motiverer oss til å planlegge for framtiden i stedet for bare å trekke på skuldrene og sette oss ned og vente på at alt skal gå i vasken. Vi har en tendens til å tro at vi skal ha mer suksess og leve lenger og bedre enn gjennomsnittet, og vi underkjenner gjerne muligheten for at ting skal gå galt - sykdom, skilsmisser, og andre problemer.

Optimisten overlever

Optimisme er visstnok fundamentalt biologisk og nevrologisk, og gjør oss i stand til å handle i forhold til livene våre. Ettersom vi tror at alt kommer til å gå bra, har vi beveggrunn for å planlegge framtiden, og aktivt gjøre noe i forhold til den. Forskning viser for eksempel at kreftpasienter som tross alt ser positivt på mulighetene for å bli friske, faktisk har større sjanse for å bli det. De ser et poeng i å spise sunnere, kutte ut røyken osv. Mer negative mennesker har rett og slett større sjanse for å bukke under.

Pessimisme og depresjon

Ellers er det påvist en sammenheng mellom pessimisme og depresjoner - og det høres kanskje logisk ut? I alle fall er det de samme delene av hjernen vår som er i bruk i begge tilfellene. Motsatt ser man i undersøkelser en overraskene konsistens i forhold til at positiv tenkning faktisk sitter i en spesifikk del av hjernebarken, noe som tyder på at optimisme er en grunnleggende egenskap ved det å være menneske.

Konklusjon

I forhold til optimister og pessimister så kan vi altså kort og populistisk konkludere med:

• Er du optimist så har du en sjans.
• Er du pessimist så får du som regel rett.

Les mer om temaet i Newsweek-artikkelen This Is Your Brain on Optimism.

Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 3 Comments »

Zen på søndag: Bursdagstanker

I dag er det 39 år siden jeg ble født. Er det noe å feire? Ja, jeg synes det.

Samtidig, sett fra et slags Alpha Centauri-synspunkt, spiller det svært liten rolle. Galaksene roterer rundt i universet og bruker den tida de trenger, og i mellomtiden sitter jeg og har blitt ett år eldre. Lillebror holder på å fundere på sine mayakalender og femte dimensjoner, og du sitter der foran PCen, som vanlig. Skummer gjennom en tekst i en blogg.

Så hvorfor feire? Fordi Alpha Centauri-vinkelen blir feil. Jeg lever, og har levd helt til nå. Du likeså. Du sitter der og tenker ikke over det en gang. Kanskje har det med alderen å gjøre - du vet, det der med å nærme seg førti - at man begynner å tenke at… det er ikke sikkert det blir flere bursdager. Men det burde ikke ha med alderen å gjøre, selv om det for det meste er gamle mennesker som sier slikt. De bare forstår det så altfor godt i kraft av sin alder det vi alle burde forstå uansett hvor gamle vi er. Vi lever ikke evig. Vi bare tror det.

Og det er greit. Å leve akkurat nå er akkurat nok for meg akkurat nå. Det skulle ellers bare mangle. Men hva blir konsekvensen av denne innsikten som vi rundt de førti har tilegnet oss?

Se deg rundt. Kjenn på verden. Vær glad. Elsk noen. Så enkelt, og så vanskelig.

Og så enkelt.

Posted in Zen på søndag | 6 Comments »

Sør blir nord og nord blir sør

Du visste vel kanskje at Nordpolen ikke befinner seg på samme geografiske plassering fra år til år. Men du visste kanskje ikke at nord og sør med ujevne mellomrom bytter plass?

Mayakalenderen igjen
Hvis du leste artikkelen min om Kalenderen som ikke går lenger enn til 2012 fikk du vite at Mayaindianerne har forutsett ett polbytte 21.desember 2012. Og teorien går ut på at dette polbytte vil skape kaos uten like. Du tenkte kanskje at “hva kan vel de vite om det?” og “polbytte du liksom, den kan du dra lenger ut på landet med!” Men polbytte har skjedd tidligere, og kommer til å skje igjen!

Den magnetiske pol
Normal forflytning av den magnetiske polen har de siste 100 år vært på rundt 10km pr. år. Men i den siste tiden er det målt at den forflytter seg hele 40km pr. år, noe som er en sterk indikasjon på at vi er nær ett polbytte. Ett slikt bytte tar normalt noen tusen år, og gjør selvsagt ting med jordas magnetfelt. Hva forskerne tror om dette kan du lese i denne artikkelen fra forskning.no.

Maya og forskere
Det som er interessant å se er jo at Mayaindianerne og forskere er enige at det kommer til å skje, men det er bare Mayaene som har tidfestet dette. Det er ikke mer enn 5 år og 1mnd vi trenger å vente for å finne ut om Mayane har rett eller ikke. Vil du ha litt kaffe eller te mens vi venter??

Posted in Lillebrors lørdag, Vi mennesker | No Comments »

Boka slik den blir?

De kaller den en av menneskehetens mest guddommelige oppfinnelser, en dings som er så perfekt konstruert at den nesten er umulig å forbedre. Tenk deg at boka ikke hadde eksistert. Den som hadde funnet på å lage den slik den slik den ser ut i dag - uten behov for batterier, hendig, bærbar, uten behov for noen spesiell bruksanvisning - hadde vitterlig blitt hyllet som en stor oppfinner. Men nå forsøker man å forbedre den.

Kriterier

Joda, man har prøvd tidligere. E-bøker har ikke blitt noen stor suksess tidligere, tross i at man kan laste ned bøker og lese dem på den spesielle leseren, ikke ulike en Gameboy. Hva er annerledes denne gangen? I artikkelen The Future of Reading i Newsweek fortelles det om forsøket på å nytolke Gutenbergs gamle oppfinnelse.

The Kindle er navnet på det nye prosjektet. Kriterier: Den må ligne litt på en bok, ha paperback-størrelse. Den må veie omtrent som en bok, og ikke bli hverken varm eller lage pipelyder. Du skal ikke være nødt til å bytte batterier i tide og utide - for det trenger man ikke på en bok. Holdbarhet er altså et viktig stikkord. Siden vi snakker digitalt her, så må det jo være batterier i, men de skal kunne vare i 30 timer, og lades på to.

Fordeler

Fordelen i forhold til “analoge” bøker: Du kan forandre skriftstørrelsen selv. Du kan ha opp til 300 bøker i en og samme “bok”. Den kan kobles til trådløse nett. Du kan kjøpe bøker via The Kindle ved hjelp av kun ett eller få klikk, og på under ett minutt skal du ha fått boka installert. Den skal kunne lese PDF, og søke på Google.

Det er Amazon som driver og bygger The Kindle, og en av de viktigste fordelene i forhold til tidligere forsøk på å digitalisere boken er at takket være noe man kaller E-ink - elektronisk blekk - så er boka alltid “på”. The Kindle bruker energi på å hente fram en side, men nesten ingenting når siden er “trykket”.

Slutten på den papirbaserte boka?

Så spørs det om The Kindle blir den nye i-poden. Eller den nye i-boka. Selv vet jeg ikke helt. Man ser boka dukke opp i science fiction-filmer tusen år inn i framtiden, og så stusser man litt først, men så tenker man: Jo, tja. Boka blir nok ikke borte så fort. Den har i alle fall holdt seg relativt uforandret i ganske mange år.

The Kindle er nå lansert, og for litt under prisen av en Playstation 3 kan den bli din. Les mer, og se et bilde av den her.

Posted in Det Gode Liv | 1 Comment »

Sansene viser vei til det gode liv 4: Følesansen

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er fjerde del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Det taktile apparatet - følesansen.

Favoritt føleopplevelser

Jeg vet at bare tanken på å fordype seg i det som vi på en enkelt måte må kalle følesansen - den sansen som fungerer gjennom kroppens største sanseorgan, huden - straks gjenkaller minner hos enkelte. Noen av mine personlige favorittopplevelser med denne sansen:

• Å holde hendene i rennende, varmt vann
• Barnehud
• Helt kortklipt hår
• Lett bris mot huden om sommeren
• Å gå barføtt og naken gjennom et kaldt rom for deretter å smyge tilbake under den varme dyna (og gjerne noen som venter der).

Huden - et komplekst sanseapparat

Huden omgir oss. Den er vår siste forsvarslinje mot bakterier og virus. Samtidig hjelper den oss til å forstå hvordan verden er bygd opp, om den er varm eller kald, kjent eller ukjent. Det er nerveendene som sitter i huden som samler informasjon og sender til hjernen. Hjernen tolker den informasjonen den får, og konstruerer følelsen vi kjenner. Nervene kan kjenne at noe berører deg - eller at du berører det. De kan kjenne hvor hard berøringen er. Noe av informasjonen som sendes fra nerveendene i huden til hjernen, blir til smerte. Legger du hånden på en varm kokeplate sendes informasjon lynende raskt opp til hjernen, som sørger for at du ikke trenger å gjennomgå noen lang, logisk tankerekke før du trekker hånden til deg og unngår skade. Smerten sørger for at du uten å tenke tar hånden bort. Smerten er altså der for å hjelpe deg. Du er designet til å kjenne smerte gjennom huden slik at du ikke skal skade deg.

Nytten av massasje

Forskning viser at spedbarn som masseres tre ganger om dagen vokser fortere enn spedbarn som ikke mottar massasje. Berøringen ser ut til å stimulere veksthormoner og fordøyelsessystemet. Det finnes indikasjoner på at massasje kan stimulere en hel rekke områder, og være til hjelp for barn med både konsentrasjonsvansker, astma, diabetes, depresjoner og immunsystemsvikt. Massasje får også ned antallet stresshormoner i kroppen. At massasje er beroligende er det vel sikkert flere som kan skrive under på.

Kobling mellom kropper

Berøring skaper en fysisk kobling mellom to kropper. Karismatiske mennesker har det gjerne med å ta på andre, og i situasjoner hvor du er avhengig av oppmerksomhet fra andre, kan det være svært effektivt å bruke en lett berøring. Når man flørter er berøring viktig. Det signaliserer intimitet, og er med på, sammen med de andre sansen, å understreke koblingen man føler eller ønsker å opprette, mellom en selv og den andre. Samtidig kan en berøring på feil tid og sted, og i feil sammenheng, kjennes som et overgrep.

En viktig og kompleks sans

Du burde sette pris på følesansen. Det er en viktig og kompleks sans, og den som er aller vanskeligst å overføre til f.eks. roboter. Som med så mange av de andre sansene, så tenker vi ofte ikke over følesansen - i alle fall ikke før noe går galt, gjør vondt eller er ubehagelig. Bruk følesansen bevisst. Utforsk dine omgivelser med hendene og resten av kroppen. Tenk over hvordan ting kjennes mot huden. Finn ut hva du liker og ikke liker.

Intimitet

Følesansen kan være en veldig intim sans. Lukk øynene sammen med kjæresten, og bruk fingrene og resten av kroppen til å stimulere og bli stimulert. Å bli berørt kjennes forskjellig på forskjellige deler av kroppen, og berøringen kan skje på en hel rekke ulike måter, noe som gjør at man totalt sett har et stort register å spille på. Erogene soner kan finnes på overraskende steder, og det er opp til deg og partneren å finne dem hos hverandre.

Oppdag følesansen

Det finnes en hel verden der ute som bare venter på å bli oppdaget av sansene våre, ikke minst følesansen. Nyt behaget i en myk og varm overflate. Kjenn spenningen i hvordan det er å berøre noe du aldri har tatt i før. Lær deg selv hvilke føleopplevelser du setter pris på, og hvilke du vil unngå.

Bruk det største sanseapparatet du har aktivt, for uten det ville din verden ha vært langt fattigere.

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 3 Comments »

Lag din egen matpakke

Hvis du virkelig ønsker endring, hvorfor endrer du ikke på noe?

Rutiner

Det er veldig lett å falle inn i rutiner. Rutiner gir livene våre et skinn av mening, og det gir oss trygghet. Det handler om å vite hva som kommer til å skje når vi gjør sånn og sånn. Vi liker ikke å gå rundt og være usikre. Men ofte ønsker vi en eller annen endring til det bedre. Endring kan være vanskelig, men det er lett å prate om, lett å tenke på. Man kan håpe på at noe skal skje som man selv ikke har kontroll over, at noe utenfra skal få i gang endringen. Kanskje man ikke ønsker å ta initiativet selv til å forlate en jobb man ikke trives i, men satser maks på at noen skal headhunte en til den framtidige drømmejobben.

Matpakkehistorien

The Naked Soul skriver om å være lei av det man har på maten. Du jobber på en byggeplass. Arbeidskameratene dine åpner matboksene sine under lunsjen og har spennende pålegg på maten sin - en har roastbeef, en annen har kyllinglår i sin matboks. En tredje har kanskje en spennende gresk salat. Selv har du hatt brunost i alle år, og du uttaler høylydt beundring for de fantastiske variantene av lunsj som konene til de andre arbeiderne har ordnet til dem. Og hvis du selv har brunost denne gangen, så kommer du til å skrike. Du åpner lokket på matboksen din - brunost - og skriker av frustrasjon. “Men hvorfor får du ikke kona di til å lage noe annet?”, er det noen som foreslår. “Få henne til å overraske deg”, sier en annen.

“Jeg er ikke gift”, svarer du. “Jeg lager min egen matpakke”.

Lag din egen matpakke

Som man reder, ligger man, sier et ordtak. Og Einstein sa det slik: Galskap er å gjøre det samme om igjen, og forvente et annet resultat.

Lag din egen matpakke, og bestem deg for hva du vil ha. Ikke klag på din egen situasjon i stedet for å gjøre noe med den. Ikke håp på endring når det er bedre å ta et initiativ selv. Det Gode Liv finnes, men du må velge det. I alle fall kan du velge et Bedre Liv. Sjansen er stor for at det finnes ting du er misfornøyd med som du hittil har latt være å gjøre noe med, og så lenge du lar være å handle, så vil ting gjerne forbli som de er. For det er tryggere å vandre rundt i rutinen. Man vet hva man har, men ikke hva man får, sier folk gjerne. Men for alt for mange blir sånt bare en unnskyldning for å la være å sette i gang endringer.

Hva skal du ha på maten i morgen? Brunost? Eller noe mer spennende?

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 3 Comments »

Rabbagast tilbake på jobb

Da er onkel Rabba tilbake og klar for nye oppdrag. Lillebror har gjort en god jobb disse to ukene, synes jeg, og er du enig så publiserte han eposten sin i forrige innlegg. Send oppfordring om å starte en egen blogg. Eller forresten… ikke gjør det, for da mister Rabbagast.net sin “Lillebrors lørdag”, og det vil vi jo ikke.

Jeg minner om utgivelsesformatet på denne nyttige bloggen om Det Gode Liv, nemlig ALLE DAGER I UKA, unntatt mandag. Vi snakker spesiell helgeutgivelse hver eneste helg med LILLEBRORS LØRDAG og ZEN PÅ SØNDAG.

Hva har jeg lært etter to uker på Heimevernsskolen på Dombås? Plenty. Jeg kan nå tegne kartsymboler for vennlige, fiendtlige, nøytrale og ukjente enheter. Jeg har lært å operere toppmoderne radiosett og jeg kan skrive ordrer. Min ordre til deg er ganske enkelt:

Heng med for enhver pris! Rabbagast ruller videre.

Posted in Reklame | 7 Comments »