Rabbagast

Zen på søndag: Bursdagstanker

I dag er det 39 år siden jeg ble født. Er det noe å feire? Ja, jeg synes det.

Samtidig, sett fra et slags Alpha Centauri-synspunkt, spiller det svært liten rolle. Galaksene roterer rundt i universet og bruker den tida de trenger, og i mellomtiden sitter jeg og har blitt ett år eldre. Lillebror holder på å fundere på sine mayakalender og femte dimensjoner, og du sitter der foran PCen, som vanlig. Skummer gjennom en tekst i en blogg.

Så hvorfor feire? Fordi Alpha Centauri-vinkelen blir feil. Jeg lever, og har levd helt til nå. Du likeså. Du sitter der og tenker ikke over det en gang. Kanskje har det med alderen å gjøre - du vet, det der med å nærme seg førti - at man begynner å tenke at… det er ikke sikkert det blir flere bursdager. Men det burde ikke ha med alderen å gjøre, selv om det for det meste er gamle mennesker som sier slikt. De bare forstår det så altfor godt i kraft av sin alder det vi alle burde forstå uansett hvor gamle vi er. Vi lever ikke evig. Vi bare tror det.

Og det er greit. Å leve akkurat nå er akkurat nok for meg akkurat nå. Det skulle ellers bare mangle. Men hva blir konsekvensen av denne innsikten som vi rundt de førti har tilegnet oss?

Se deg rundt. Kjenn på verden. Vær glad. Elsk noen. Så enkelt, og så vanskelig.

Og så enkelt.

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Rabbagast spekulerer i ettårsdagen (11)
• Halvårsjubileum (17)
• 17. mai: Fem stegs plan for å bli mer unorsk (6)
• Jeg, en positiv pessimist (4)
• Gratulerer med dagen, Rabbagast (6)