How to unfold your love
28. november 2007 – 10:00 | av Rabbagast
George Martin fikk frie tøyler i alt studiomaterialet til Beatles, og satte sammen en nitti minutters collage som ble utgitt under tittelen “Love”. Det ble mer enn en Greatest Hits-samling, for selv om de fine, gamle og kjente låtene presenteres enda en gang, så presenteres de på en ny og frisk måte. Det har fått meg til å ny-lytte på Beatles.
Georges gitar gråter
Spesielt har denne tekstlinja i George Harrisons klassiker When My Guitar Gently Weeps tatt bolig i sinnet mitt:
I don’t know why
nobody told you
how to unfold your love
I don’t know how
someone controlled you
they bought and sold you.
Da låta ble skrevet var bandet i oppløsning. John og Paul var uvenner, Ringo gikk sikkert rundt og var lei seg for den dårlige stemningen, og George satt der med den østlige inspirasjonen sin og skrev nydelige ting. Hva mener George med at
Jeg vet ikke hvorfor ingen fortalte deg
hvordan du skal brette ut kjærligheten din?
Brett ut kjærligheten
“Unfold your love” må jo bety “brette ut kjærligheten”, ikke sant? Jeg får et bilde i hodet mitt av kjærlighet som en liten papirlapp, men så viser det seg at den bare er liten fordi den er brettet sammen mange ganger, og egentlig er den kjempestor. Den ser ut til å være 1×1 cm, men etter at du har brettet den helt ut så fyller den rommet.
The White Album, hvor låte befinner seg originalt, kom på markedet tre dager før jeg ble født, 22. november 1968. Nesten førti år senere treffer verselinja meg i tinningen og rikosjerer ned i hjertet hvor den setter seg fast.
Ofte tenker vi på kjærlighet som noe som oppstår. Kjærlighet ved første blikk. Blind kjærlighet. George Harrison snakker derimot om kjærlighet som et aktivt livsvalg. Det handler om å velge å føle kjærlighet for omgivelsene sine, for alle mennesker. Tanken er jo kjent fra østlige religioner som buddhismen, og George Harrison hadde sine India-reiser og sin guru. For ham var sikkert dette slik det måtte være.
Forsøk selv
Brette ut sin kjærlighet. Tenk om vi alle kunne ta fram det vi har av kjærlighet og undersøke den litt. Er den brettet hardt sammen tusen ganger, slik at den er hard og liten? Reserverer vi vår kjærlighet for en eller to? Hva skjer om vi pirker litt borti den, forsøker å se om vi finner en løs ende? Så kanskje vi gjør noen spede forsøk på å brette den ut. Bare litt først, liksom for å se hva som skjer. Kanskje noe løsner? Kanskje begynner den å brette seg selv ut, slik at kjærligheten fyller rommet? Eller kanskje vi rett og slett må slite litt for å få litt volum - i alle fall i begynnelsen. Hva kommer til å skje når flere oppdager og får del i kjærligheten vår? Vil de bli glade, skremte, inspirerte?
Så synd at ingen fortalte deg hvordan du skal brette ut kjærligheten. Du må nesten finne det ut selv.
4 kommentarer til “How to unfold your love”
Av Morten den 28. november 2007 | Svar
Det var her George Harrison virkelig begynte å vise verden at hans låtskrivertalent ikke stod tilbake for de to andre. John Lennon hadde gått inn i en særdeles egosentrert kjærlighetsaffære som i sanger kun gikk på “det er hun jeg vil ha, hun skal være ved min side og alt skal gjøres på vår måte og er du ikke enig så er det du som er dum”. George Harrison skrev istedet sanger som gikk på det gode i kjærligheten og det vonde som kanskje følger med. Er disse to fokusene en forklaring på hvorfor Lennons musikalske krumspring ble mer utilgjengelige når Harrisons sanger ble vakre blomster som kan få en til å grine?
Har du hørt Isn’t it a pity? Fra George Harrisons debutalbum, hans bauta for ettertiden?
http://www.lyricsdomain.com/7/george_harrison/isnt_it_a_pity.html
Også en vakker tekst om kjærlighet og smerte
(Burde være lett å finne for nedlasting)
M:)rten
Av Rabbagast den 28. november 2007 | Svar
Tusen takk for utfyllende info, Morten. Jeg kjenner ikke (umiddelbart) til Isn’t it a pity, men jeg tar alltid anbefalinger og skal sjekke den ut.
Av vibeke den 28. november 2007 | Svar
Jeg liker det der med å brette ut kjærligheten. Man har kjærlighet til kjæresten sin. Det er en sort kjærlighet. Så er det kjærlighet til barna. Så til sine søsken, sine foreldre, sine venner. Så er det noen man føler noe spesielt for, og man vet at det ikke er forelskelse, men “bare” den rene, gode kjærligheten. Det at man har lyst til å tilbringe tid med den personen. Sist uke la jeg igjen en kommentar under “Følesansen” - om det å kjenne en klem lenge etter at man hadde fått den.Man bør brette ut kjærligheten og dele den med flere.
Av Rabbagast den 28. november 2007 | Svar
Godt sagt, vibeke. Bortsett fra den kjærligheten vi vanligvis snakker om (en til en-kjærligheten), så bør vi føle nok kjærlighet for verden til å møte den på en vennlig og åpen måte. Jeg vet det høres naivt (og kanskje litt teit ut), men jeg tror ærlig talt ikke vi har så mye annet av virkelig verdi enn denne kjærligheten. Takk for kommentar!