Rabbagast

Sansene viser vei til det gode liv 5: Smakssansen

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er femte del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Smakssansen.

Smaksansens fem muligheter

Smaken er som baken, sier man jo. En litt uheldig sammenstilling av ord, spør du meg, men fakta er at tunga di bare har mulighet for å kjenne fem smaker:

• Søtt
• Surt
• Bitter
• Salt
• Umami

U - hvafornoe?

Umami er en nyoppdaget smak, den som har til oppgave å smake på smaken av glutamat. Glutamat finnes det massevis av bl.a. i kjøtt, og kan sies å smake “saltsøtt” eller “kjøttaktig”.

Smakene fyller et behov hos mennesket, og de ulike smakene forteller oss mangt om det vi spiser. Salt er viktig for væskebalansen. Søtt er en indikasjon på at det vi spiser inneholder karbohydrater. Umami signaliserer proteiner. Besk smak er en advarsel om at det vi spiser muligens inneholder en gift. Svakt syrlig smak kjennetegner friskt vann, som vanligvis er nyttig for kroppen. Sterk syrlig smak er igjen en advarsel om noe som kanskje ikke er så godt for oss.

Tunga og nesen samarbeider

Tidligere snakket man om at forskjellige deler av tungen var i bruk for å smake de ulike smakene, men nå vet man at smaksløkene er spredt mer omkring. Men en ting som fremdeles gjelder, er at det vi opplever som smak når vi spiser eller drikker, har mye med luktesansen å gjøre. Tungen og nesen fungerer sammen. Man kan nesten si at luktreseptorene i nesen oppfatter “overtoner” og at smaksløkene oppfatter den generelle smaken. Til sammen setter hjernen dette sammen til et helhetlig bilde. Dermed kan man kjenne forskjell på forskjellige typer surt, for eksempel. Hadde bare tungen vært inne i bildet, så hadde for eksempel vinsmakere hatt en mye enklere - og kjedeligere - jobb.

En annen ting som naturligvis spiller en rolle for hvordan en smak oppfattes er konsistensen. Syltetøy kjennes annerledes i munnen enn bær. Potetmos har en annen konsistens enn hele poteter.

Utfordre deg selv

Da du var liten var du modigere når det gjaldt å putte ting i munnen. Alt skulle smakes på og lekes med i munnen. Men etter at den orale fase var over, så begynte det å begrense seg, og senere drev du kanskje foreldrene dine til vanvidd med å nekte å spise ting som du mente du ikke likte. Men nå er du voksen, og i tillegg til at tunga og nesen din fortjener gode smaker og lukter, så bør du utfordre deg selv. Vær aktiv i forhold til å smake på ting som du aldri har smakt. Vær uredd.

Her er noen tips til smaksopplevelser - men husk at alle forslagene finnes i ulike kvaliteter. Prøv gjerne flere innom hver kategori slik at du øver opp kvalitetssansen din også!

• Sjokolade - spesielt mørk sjokolade
• Maltwhisky
• Olivenolje
• Kaffe og te
• Ost
• Vin
• Vann
• Appelsinjuice
• Øl
• Cognac
• Kake
• Kjæreste
• Drops
• Honning
• Foreslå selv!

—

Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:

1. Synet

2. Hørselen

3. Luktesansen

4. Følesansen

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Sansene viser vei til det gode liv 7: Avslutning (0)
• Sansene viser vei til det gode liv 6: Den sjette sans (3)
• Sansene viser vei til det gode liv 3: Luktesansen (2)
• Åtte grunner til å se mindre på TV (9)
• Sansene viser vei til det gode liv 4: Følesansen (3)