Hvordan kommer man til Det Gode Liv? Hva er egentlig livskvalitet?

Archive for januar, 2008

Åtte grunner til å se mindre på TV

tirsdag, januar 29th, 2008

r1.gif Historien om oppfinnelsen av fjernsynet er forsåvidt ganske interessant. I stedet for en virkelig oppfinner må man regne en hel horde av begavede mennesker, fra de første som på siste halvdel av 1800-tallet begynte å teoretisere rundt idéer om transmisjon av bevegelige bilder, til de som ut på 1920-tallet realiserte dem. På slutten av 1930-tallet var det ikke mange som hadde fjernsynsapparater i huset. I dag er det ikke mange som har bare ett.

For mye tv?

Vi ser for mye på TV

Min mening er at samfunnet i dag har et virkelig problem med fjernsyn. Vi bruker alt for mye tid på å se på TV. Vi har gitt det for stor plass. Grunnen er naturligvis at de som bestemmer innholdet i det vi ser, har blitt utrolig flinke til å tilby oss programmer som vi oppfatter som verdt å se. Eller kanskje vi ikke oppfatter verdi i den forstand av ordet, men i alle fall spilles det på strenger i oss som gjør at vi ikke klarer å snu blikkene unna. Det har foregått en evolusjon i forhold til programmer - ting som funket før, funker ikke lenger1.

Og til alle som tror at slike tanker bare er kultursnobberi som skal ha folk til å lese bøker dagen lang - hvis folk bare hadde lest bøker dagen lang, så hadde det også vært et problem. Men de gjør ikke det. De ser på tv dagen lang. Og antallet mennesker som bruker tid på dårlig søppel-tv; realityserier, uinteressante talkshows osv, er skremmende.

Åtte grunner til å se mindre på TV

Her er åtte grunner til å se mindre på TV:

  1. Ingen kommer til å ligge på sitt dødsleie og tenke: Skulle ønske jeg så mer på TV.
  2. TV stjeler tiden din. Hvis tven står på når du kommer inn i rommet, kan du ende opp med å kaste bort timer, selv om det ikke var det du hadde planlagt. Du bør ikke godta at noe stjeler tiden din uten at du vil det.
  3. Tiden du bruker til å se på TV kunne du ha brukt på andre ting; venner, rydde, lese, tenke, trene osv.
  4. Det er enkelte vitenskapsmenn som hevder å kunne bevise at å se på TV faktisk er like vanedannende som nikotin og koffein. Grunn nok til å tenke over sitt forhold til greia.
  5. Du får ikke noe igjen. Av og til gjør du kanskje det, for det finnes muligheter for å lære plenty. Men ikke når du ser Robinson, Big Brother eller noen av de andre genialt sammensatte realitykonstruksjonene de forsøker å hypnotisere oss med. Du kaster bort tid, og sitter ikke igjen med noe annet!
  6. Å se på TV er å leve andres liv. I alle fall hvis du i stor grad bruker tiden på tv-serier. Vil du virkelig leve andres liv, eller vil de heller leve ditt eget?
  7. Forskere mener også at for mye tv-titting kan gjøre deg deprimert og utmattet. Selv om du tror du slapper av, så blir hjernen irritert og utslitt.
  8. Et annet vitenskapelig fakta: Et stykke ut i TV-tittingen “slår hjernen din seg av”, i alle fall den tenkende delen av hjernen. Vi sitter der som zombier. Ingen vil være en zombie. Ikke en gang zombier vil være zombier, men de tenker selvfølgelig ikke over saken.
Fotnoter:
  1. De som husker NRK-monopolet kan jo forsøke å tenke seg tilbake til de typene TV-programmer vi hadde den gangen. []

Zen på søndag: Last ned gratis e-bok

søndag, januar 27th, 2008

r1.gif Rabbagast.net har i ni måneder avlevert zen på søndager, og nå får du de beste innleggene i en finfin e-bok - helt uten kostnad. Bare fordi jeg er så glad i dere! Last den ned her:

Zen e-book

Zen på søndag: Last ned gratis e-bok

 

Forklaring av dimensjoner

lørdag, januar 26th, 2008

r1.gifTil glede eller ergrelse for gamle lesere ønsker jeg å gjennomføre en reprise - For nye lesere håper jeg dette kan heve noen øyenbryn og starte noen tankeprosesser. Det går på forklaring av dimensjoner.
helix_sm2.gif
Kom til poenget
Før noen av leserne mistes, klikk her for å åpne videoen som iallfall ga meg en liten vekker. Har selv sett den flere ganger, og skjønner mer for hver gang.

Ett slags sammendrag
Denne videoen refererte jeg til i min artikkel Kalenderen som ikke går lenger enn til 2012, og for å underbygge dette med dimensjoner skrev jeg om at også vitenskapen har interesse i forskjellige dimensjoner, i artikkelen Universet som en såpeboble.

What’s your point?
Poenget med at jeg skriver om dette? Vel, jeg ønsker vel bare å røske noen ut av det hverdagslige, de faste rutinene og de faste tankemønstrene. Ala Matrix, altså. Jeg ønsker ikke å konkludere med noe som helst på nåværende tidspunkt, men se ikke bort i fra at jeg i senere artikler kommer med konklusjoner der jeg vil prøve å endre ditt syn på verden “as we know it.” Kanskje…

Ha en fantastisk lørdag!

Sats på det som er virkelig er viktig - tenk 80-20

torsdag, januar 24th, 2008

r1.gif Det er den italienske matematikeren Vilfredo Pareto som tilkjennes æren for å ha oppdaget 80/20-prinsippet. Det han oppdaget kan se ut til å være en mekanisme som opptrer på mange ulike nivåer i livet. Hva går prinsippet egentlig ut på?

20 80

Paretos 80/20-prinsipp

Pareto studerte fordeling av velferd i samfunnet, og arbeidet fram en matematisk formel på bakgrunn av det han observerte flere steder, nemlig at 20% av befolkningen eide 80% av de økonomiske godene. Senere har fagfolk på en rekke områder observert lignende trekk ved det de holder på med, som:

  • 20% av kornet bærer fram 80% av avlingen.
  • 20% av varebeholdningen opptar 80% av plassen på lageret.
  • 20% av det du lærer på skolen står for 80% av det du får bruk for.
  • 20% av den tiden du bruker på et prosjekt gir 80% av det endelige resultatet
  • 20% av artiklene på Rabbagast.net står for 80% av ryet
  • osv.

Det er ikke alltid slik at tallene er nøyaktig 80 og 20, de kan vise seg å være 75/25 eller 95/5, eller til og med 80/10 ettersom de to tallene måler forskjellige ting og ikke behøver å bli 100 til sammen, men prinsippet handler om at en liten del av en gitt “ressurs” fører til en stor del av “resultatet”.

Nytten av å kjenne til prinsippet

Når man er klar over prinsippet skal man kunne benytte seg av det til å sørge for mer effektivitet, hevdes det. Hvis 20% av det du spiser fører til 80% av vektøkningen, vil det være svært viktig å identifisere disse 20% slik at man kan unngå det. Hvis 20% av den tiden du er på jobb står for 80% av ditt totale bidrag til bedriften, så vil det være greit å kunne identifisere de 20% hvor du faktisk gjør noe nyttig. Så kan du jo spille kabal på datamskinen resten av tiden.

Prinsippet er oftest referert i management- situasjoner (finn de 20% av selgerne som står for 80% av inntektene og gi dem lønnsforhøyelse) og i varesalg (20% av kundene står for 80% av omsetningen), men kan altså med hell brukes også i andre situasjoner.

I en senere artikkel skal vi gå nærmere inn på hvordan man kan dra nytte av kjennskapen til Paretos prinsipp.

Lar du deg skremme av friheten til endring?

tirsdag, januar 22nd, 2008

r1.gif La oss si at du går til legen og får beskjed om at du har AIDS eller kreft, eller en annen livstruende sykdom. Legen sier at du har seks måneder igjen å leve. Hva gjør du? Problemstillingen har innebygd et veldig skremmende element, og det er ikke AIDSen eller kreften.

Frihet til endring

Frihet til endring

Det som er skremmende ved situasjonen over, er at du plutselig blir gitt noe som du tilsynelatende ikke hadde tidligere. Frihet. Det blir smertelig klart at for å gjøre de siste seks månedene så gode som mulig (som de fleste nok ville tenke), så må det endring til (som de fleste kunne trenge). Har endring noe som helst med frihet å gjøre? I alle fall hvis vi antar at du i dette tilfellet har frihet til å utføre endringer.

Frihetens begrensninger

Det finnes naturligvis begrensninger til denne friheten. Du kunne bruke seks måneder på å lære å fly ved å flakse med armene, men det ville neppe være en fruktbar måte å bruke den siste tiden på - selv om ditt høyeste ønske var å lære nettopp dette. Men når man tenker over det, så er ikke begrensningene spesielt store - i alle fall ikke når man tar i betraktning at man er i en helt ekstrem situasjon, nemlig den at livet ditt er i ferd med å renne ut.

Drømmer

Å bruke de siste seks månedene til å reise til Australia og bo sammen med aboriginiene ville for eksempel kunne bli realisert, hvis det var noe man lenge hadde hatt ville drømmer om å gjøre. Eller sette en verdensrekord. Eller gi ut en plate. Ting som man vanligvis lar være å sikte mot, fordi de ikke er “realistiske” nok. Egentlig er de kanskje realistiske nok, men ville innebære for store konsekvenser for tilværelsen slik den er akkurat nå - ens egen status quo. Vi snakker om drømmene her, naturligvis. De ønskesituasjonenene vi vanligvis ikke styrer våre liv i retning av, nettopp fordi de er drømmer.

Å bevare status quo

Denne friheten jeg snakker om er selvfølgelig til stede hele tiden, det er bare det at den tenkte dødsdommen “understreker” den. Du kan til en hver tid gjøre endringer i ditt liv som gjør det bedre, også styre mot ville drømmer. Men konsekvensene for status quo virker for store. For å reise til Australia og bo sammen med aboriginiene ville man måtte si opp jobben, for eksempel. Friheten til endring skremmer oss. Det er menneskelig å ville opprettholde det man har, det man kjenner. Man er trygg. Unger nekter å forlate foreldrene sine selv om de daglig mishandles - men det er situasjonen som er kjent for dem. Det gir dem oversikt og trygghet. Slik har vi det flere av oss. Vi er trygge, så lenge ikke noe endres. Selv om det er til det bedre.

Et begrenset antall dager

For drømmer karakteriseres av enda en ting, at de er bedre enn det vi har akkurat nå. Det gir oss en god følelse å tenke på dem, så lenge vi ikke egentlig har tenkt å forsøke å nå dem, ikke sant? En gang skal jeg… sier man. En vakker dag tar jeg og reiser til aboriginiene i Australia. En vakker dag. Så får man dødsdommen: Seks måneder, og man innser at den vakre dagen er pukka nødt til å være en av de nærmeste - hvis den i det hele tatt skal skje.

Men hvis drømmer virkelig er bedre enn slik vi har det akkurat nå, så burde det jo ikke være noe som hindrer oss i å sette i gang med å oppnå dem med det samme. Selv om man ikke har verken kreft eller AIDS, så har man et begrenset antall dager å gjøre det på. Friheten til endring er hos oss hele tiden, det er bare det at vi ikke tenker over det. Vi er redde.

Så hva er din drøm?

Zen på søndag: Da zen ble til

søndag, januar 20th, 2008

r1.gif Zen er uten ord, og finnes derfor ikke i noen skrift. Det betyr at denne teksten heller ikke er zen, kanskje bare “en finger som peker mot månen”. Zen-tradisjonen pleier å presentere dagens lille historie som sin egen begynnelse; et lite øyeblikk av forståelse mellom lærer og elev, i dette tilfellet selveste Buddha og hans beste elev Mahakasyapa. Slik to som kjenner hverandre godt kan ha små øyeblikk av felles forståelse, og slik en som er i kontakt med seg selv og verden rundt seg kan ha små øyeblikk av erkjennelse og innsikt. Slik zen handler om opplysning av ens eget sinn gjennom direkte erfaring - ordløst.

Mahakasyapa

Buddhas blomst

Buddha pleide å samle mennesker rundt seg og snakke om ulike ting. Denne dagen likeså. Mennesker stimlet sammen rundt ham, både de som regnet seg som elever og følgesvenner, og de som bare var nysgjerrige på hvem Buddha var og hva han hadde å lære fra seg. Buddha nikket kort til signal om at folk skulle sette seg, og det gjorde de. Spent ventet de på hva Buddha skulle fortelle. Fra før visste de at han kunne snakke i timesvis, og lodde enorme dybder i tenkningen sin.

Men i stedet for å si noe, holdt Buddha fram en blomst. Folk ventet fremdeles på ordene som de trodde skulle følge, men Buddha forble taus. Blomsten holdt han fortsatt foran seg slik at mengden kunne se den. Folk stirret vekselsvis på Buddha og blomsten. Plutselig var det en av de som satt nærmest som brøt ut i et bredt smil. Det var Mahakasyapa, en av Buddhas mest oppvakte elever.

Først da snakket Buddha:

“I dag har jeg snakket uten ord, og bare Mahakasyapa forsto”.

Presentasjon av fantasiens mester

lørdag, januar 19th, 2008

r1.gifApropos bøker, litteratur, underholdning eller kunst. Jeg vil gjerne gi dere en smakebit av forfatteren som virkelig viste meg hva god fantasi var. Den godeste Douglas Adams!

Hva?
Selv om det opprinnelig var ment for radio, er Douglas Adams forfatter av blant annet følgende verker:
- The Hitchhiker’s guide to the Galaxy
- The Restaurant at the End of the Universe
- Life, the universe and everything
- So Long, and Thanks for all the fish
- Mostly Harmless

I tillegg har han lagt 2 romaner om privatdetektiven Dirk Gently + noen andre. Du skjønner bare av boktitlene at dette er bøker utenom det vanlige. Kategorien er Science fiction, på en måte som du aldri har opplevd før. Bøkene er absolutt å anbefale, og er du noenlunde stø i engelsk, les dem på engelsk!

Hvem?
Douglas var en engelskmann (ja, han døde i 2001) som også er kjent for å ha medvirket til materialet som ble til TV-serien Doktor Who som ifjor rullet på skjermene på Nrk2.
Bare for å få en litt bedre forståelse av denne mannen, ønsker jeg å gjengi ett sitat fra han:

. . . imagine a puddle waking up one morning and thinking, ‘This is an interesting world I find myself in, an interesting hole I find myself in, fits me rather neatly, doesn’t it? In fact it fits me staggeringly well, must have been made to have me in it!’ This is such a powerful idea that as the sun rises in the sky and the air heats up and as, gradually, the puddle gets smaller and smaller, it’s still frantically hanging on to the notion that everything’s going to be alright, because this world was meant to have him in it, was built to have him in it; so the moment he disappears catches him rather by surprise. I think this may be something we need to be on the watch out for.

Hvorfor?
Og bare for å sette kronen på verket, får du her (sikkert ulovlig) gjengitt utdrag fra hans bøker:

- The door was the way to… to… The Door was The Way. Good. Capital letters were always the best way of dealing with things you didn’t have a good answer to.
- “Or maybe she decided that an evening with your old tutor would be blisteringly dull and opted for the more exhilarating course of washing her hair instead. Dear me, I know what I would have done. It’s only lack of hair that forces me to pursue such a hectic social round these days.”
- Yes, it was an act of God. But which God?
- The seat received him in a loose and distant kind of way, like an aunt who disapproves of the last fifteen years of your life and will therefore furnish you with a basic sherry, but refuses to catch your eye.

- “(..) Sir Isaac Newton, renowned inventor of the milled-edge coin and the catflap!”
“The what?” said Richard.
“That catflap! A device of the utmost cunning, perspicuity and invention. It is a door within a door, you see, a …”
“Yes,” said Richard, “there was also the small matter of gravity.”
“Gravity,” said Dirk with a slightly dismissed shrug, “yes, there was that as well, I suppose. Though that, of course, was merely a discovery. It was there to be discovered.” …
“You see?” he said dropping his cigarette butt, “They even keep it on at weekends. Someone was bound to notice sooner or later. But the catflap … ah, there is a very different matter. Invention, pure creative invention. It is a door within a door, you see.”

Bli bibliofil før hodet eksploderer av alle realityseriene

torsdag, januar 17th, 2008

r1.gif Det spiller ingen rolle om du leser for å underholdes eller for å oppleve stor kunst. Begge deler har gjerne sin plass i kulturinteresserte menneskers liv. Men det er viktig at du leser.

reading.jpg

Bokmirakelet

Egentlig er det et lite mirakel at små, svarte bokstaver på en rekke hvite sider i det hele tatt er i stand til å gi oss slike opplevelser som de gjør. Bøkene ser så uskyldige ut der de står i bokhylla i stua eller på biblioteket. Men straks du har lest en bok som virkelig har gitt deg noe, så vet du bare ved å se bokryggen, at der står en skikkelig god historie. Og litt av følelsen fra da du leste den farer forbi inne i deg. Og har du det litt sånn som meg, så kan du kjenne en ulest bok liksom være som en presang du ikke har åpnet enda. Men det er noe med tyngden av den, noe med de ørsmå stemmene som nesten kan høres fra innsiden. De lover deg en god historie om du bare bretter opp permene og begynner å lese…

Boka overlever

Ikke misforstå. Jeg elsker film, også. Men bøker er et fantastisk konsept. Forfatteren har kodet sin fantasi ned på papir, og ved å lese dekoder du teksten, gir den liv inne i hodet ditt, tolker og registrerer, legger inn dine egne teorier, tanker og erfaringer - og gjenskaper fantasien - mer eller mindre i overensstemmelse med den originale. At boka fortsatt holder stand i dagens medieverden sier noe om den særegne posisjonen den har, hvilken kraft den fremdeles besitter.

Boka krever og gir tilbake

Det krever mer av deg å lese en bok enn å se en film. Kanskje er det nøkkelen til bokas fortsatte suksess. Film kan konsumeres som tyggegummi, ofte uten at vi vurderer eller egentlig tar inn over oss hva det er vi ser. Men boka krever at vi ofrer tid og tankevirksomhet, litt innsats. Dermed havner vi i et spesielt forhold til boka. Vi gir av oss selv til teksten, og forventer å få noe tilbake som gjør at det hele er verdt innsatsen.

Lesetips

Leser du ikke bøker anbefaler jeg deg å begynne nå. Her er noen tips:

  • Gi boka kvalitetstid
    Dette gjelder spesielt i begynnelsen. Kom godt inn i boka før du legger den fra deg første gangen. Sørg for at du ikke forstyrres eller distraheres, og kom godt i gang. En historie trenger et varierende antall sider for å kunne gripe deg skikkelig, men sitt i alle fall og les i 30-45 minutter uavbrutt.
  • Fullfør selv om det er vanskelig
    Bestem deg på forhånd for å fullføre selv om det hele kan virke tungt underveis. En del virkelig gode bøker “skjer” ikke før etter at du er ferdig. Gode underholdningsromaner er gjerne lettleste fordi de er spennende, men det er noe annet med kunst. De krever ofte mye av leseren, men kan fortsette å gi tilbake resten av livet ditt.
  • Ta en pause etter en god bok
    Når du har lest en virkelig god bok har man gjerne lyst til å begynne på en ny en med det samme. Men en bok kan være som et måltid. Du spiser ikke to tunge lunsjer etter hverandre, gjør du vel. La boka få tid til å synke. Nyt å tenke gjennom historien mens du gjør andre ting.
  • Ikke les når du er trøtt eller uopplagt
    Hvis du oppdager at du ikke klarer å holde konsentrasjonen oppe, at du leser en side uten å få med deg hva som skjer, så legg boken fra deg. Kom tilbake til den når du er klar.
  • Gjennomfør leseprosjekter
    Les flere bøker innenfor en spesiell sjanger, eller flere bøker av en forfatter. Les ulike forfattere om samme emne, for å få med deg forskjellige tilnærmingsmåter. Les om bøker for å finne framtidige leseprosjekter. Kanskje en bok sammenlignes med en annen - les begge og gjør deg opp en egen mening.

Kom gjerne med dine egne lesetips, leseerfaringer - eller kanskje bare anbefal en god bok?

De heteste trendene i det nye året

tirsdag, januar 15th, 2008

r1.gif Rabbagast.net gir deg de heteste trendene for 2008. Her er det ekspertene mener kommer til å være det helt store:

Computerworld:

Grønn PC

  • Digital-TV
  • Mobilt bredbånd
  • Åpne programvareløsninger i det offentlige
  • Bedre eID (Elektronisk identifikasjon)
  • Grønn IT

Rabbagast.net gleder seg til trådløst nett over alt, og har også merket seg at en snikende ny trend er å la ditt trådløse hjemmenett være åpent for alle. Vel, jeg har gitt utvalgte naboer mitt passord, for å være ærlig, så den trenden er jeg med på. Og jeg har skannet fingeren min på flyplass i 2007, så det der med bedre eID er jeg med på. Jeg har dog en mistanke om at de ikke sletter informasjonen de fikk ut av fingeren min med det samme reisen er over, men heller overlater den til amerikanerne. Ville ikke det vært typisk?

Trendwatching.com:

Kablene kuttes!

  • Mini-burgere; faktisk snakker Trendwatching.com om mini-det meste. Alt kommer til å bli såkalt snack-sized.
  • Kalorifattig snacks; har vi naturligvis hatt lenge, men nå snakker vi om små poser potetgull merket f.eks. 100 kalorier.
  • Designer fastfood-steder
  • Vilje til å se på biler som nytteobjekter i stedet for statusobjekter gir…
  • Små, økologiske biler; kanskje Think får en renessanse?
  • Billigere lavkvalitets moteklær; kanskje Hennes & Mauritz får en renessanse? Trenger de eventuelt det?
  • Snack-o-tainment; “munnfuller” av underholdning, små videoer på nettet i stedet for timelange programmer på tv
  • Kindle fra Amazon.com; som forutsett her på Rabbagast.net
  • Trådløst bredbånd enda flere steder
  • Nethoods - små sosiale nettverk på Internett, nabolag, vennekretsen, skoleklassen
  • MIY (Make It Yourself) - Du designer gjenstanden i 3D, laster opp til en produsent via Internett, som lager gjenstanden for deg

Trendwatching.com har svært inngående analyser av det de tror blir de store trendene. Jeg merker meg at det omnipotente trådløse nettet er nevt av dem også. Ellers er det opptatt av munnfull-størrelse på alt vi konsumerer. Men MIY kan bli ganske tøft. Men nå, noe ganske annet - mannemote…

Men.style.com:

Vans!

Det som utgår er

  • Store skjegg
  • Dressjakken
  • Løst knyttet slips
  • Dyp v-hals
  • Tatoveringer på armene

Her må jeg innrømme at jeg har hevet meg på en trend i det den er i ferd med å forsvinne. Nei, jeg snakker ikke om tatoverte armer, heldigvis. Den så jeg var et synkende skip. Men løst knyttet slips har jeg derimot hatt på meg siste halvdel av året. I alle fall har jeg eksperimentert med det.

Det som blir de store trendene i mannemoten er

  • Brukte jeans; gjerne sånne som du kjøper ferdigbrukt i butikken - men poenget er at de ikke skal se splitter nye ut
  • Opprullede bukser; og merk - ikke oppbrettede bukser. Men ankelen skal vises!
  • Hårpomade; you better believe it!
  • Tradisjonelle dokumentmapper (Man bag ut); ups - jeg hadde faktisk vurdert sånn der man bag…
  • Polo med button-down-krage
  • Småmønstret lin; det hadde du ikke trodd!
  • Tynne armbåndsur
  • Finstrikkede vester
  • Trench-coat i andre farger enn khaki
  • Fargede sko; altså gule og grønne og denslags
  • Messingknapper
  • Skinhead-look; militærsko (check!), bukseseler (check!), glattraket hode (vent… vent… check!)
  • Tre delers dress
  • Rutete tømmerhoggerskjorter; grungen er tilbake!
  • Barbour-jakken
  • Flat caps; klassisk type - mer Andy Capp enn Ashton Kutcher, liksom. Ingen reklame
  • Vans-sko; aner ikke hva det er for noe, men nå må jeg jo finne det ut, ikke sant?

Det jeg synes man.style.com sier her, er at det klassiske er tilbake (med en og annen vri på fargene her og der). Og det passer meg utmerket. Førtiåringer med sæggebukse ser bare dumme ut. Til slutt:

The Washington Post:

Trendy: Å sove på sofaen!?

som hevder at dette ikke lenger er trendy:

  • Økoturisme
  • Sex; whops…
  • Rotete hår; herlig!
  • Modeller i fengsel
  • Jason Bourne
  • iPhone
  • HBO
  • Cheetah Girls
  • Sudoku
  • Pinot Noir
  • Chris Rock
  • The Secret
  • Stein-saks-papir-turneringer for voksne

Nå kan man jo lure på om stein-saks-papir-turneringer for voksne noen gang har vært trendy, men Washington Post ser nå ut til å hevde det.

Her er det de mener er de kommende in-greiene…

  • Staycation; et fancy ord for ferier hjemme der du bor fra før
  • Middagslurer; yess!
  • Rotete hjem; why bother, liksom
  • Latin
  • Indiana Jones
  • Googlefonen; Google kommer visstnok med en telefon
  • Vinho Verde; kona har vært forut sin tid i ti år, allerede
  • Anorakker
  • The Flying Spaghetti Monster; og enda en gang hørte du det først her på Rabbagast.net, faktisk allerede i mai.

Ok, har du tatt notater? For det er viktig å henge på trendene. Enda viktigere er det faktisk å skape trendene for 2009, sånn at du kan forlate dem om et år når alle etternølerne kommer halsende etter. Alltid foran!

Zen på søndag: Uten å blunke

søndag, januar 13th, 2008

r1.gif Årets første Zen på søndag handler om å ikke være redd for å dø. Etter at du har lest den har du kanskje lyst til å låne øye og sinn til de 25 forrige artiklene i denne serien. De finner du her, litt nede på siden.

Japansk tempel

Under borgerkrigene som raste i det føydale Japan hendte det på et punkt at en fiendehær nærmet seg landsbyen. Alle pakket de viktigste eiendelene sine i hui og hast, og flyktet i skrekk for hva de fremmede soldatene kunne finne på. Det var bare en innbygger som ble igjen, og han var naturligvis zen-mester.

Generalen var nysgjerrige på denne mannen som oppførte seg så annerledes enn alle andre, og dro til tempelet for å treffe ham. Forvirret observerte han at mesteren virket totalt uanfektet i forhold til både soldatene og alle våpenene deres, og også ham selv. Dette gjorde ham rasende. Raskt dro generalen sverdet sitt ut av sliren og holdt det høyt over hodet, rede til å la det falle ned på den rolige zen-mesteren.

- Fatter du ikke at du står foran en som kan slå deg til jorden uten å blunke? spurte generalen.

- Fatter du ikke, svarte zen-mesteren. - At du står foran en som kan la seg slå til jorden, uten å blunke.