Rabbagast

Zen på søndag: Da zen ble til

Zen er uten ord, og finnes derfor ikke i noen skrift. Det betyr at denne teksten heller ikke er zen, kanskje bare “en finger som peker mot månen”. Zen-tradisjonen pleier å presentere dagens lille historie som sin egen begynnelse; et lite øyeblikk av forståelse mellom lærer og elev, i dette tilfellet selveste Buddha og hans beste elev Mahakasyapa. Slik to som kjenner hverandre godt kan ha små øyeblikk av felles forståelse, og slik en som er i kontakt med seg selv og verden rundt seg kan ha små øyeblikk av erkjennelse og innsikt. Slik zen handler om opplysning av ens eget sinn gjennom direkte erfaring - ordløst.

Buddhas blomst

Buddha pleide å samle mennesker rundt seg og snakke om ulike ting. Denne dagen likeså. Mennesker stimlet sammen rundt ham, både de som regnet seg som elever og følgesvenner, og de som bare var nysgjerrige på hvem Buddha var og hva han hadde å lære fra seg. Buddha nikket kort til signal om at folk skulle sette seg, og det gjorde de. Spent ventet de på hva Buddha skulle fortelle. Fra før visste de at han kunne snakke i timesvis, og lodde enorme dybder i tenkningen sin.

Men i stedet for å si noe, holdt Buddha fram en blomst. Folk ventet fremdeles på ordene som de trodde skulle følge, men Buddha forble taus. Blomsten holdt han fortsatt foran seg slik at mengden kunne se den. Folk stirret vekselsvis på Buddha og blomsten. Plutselig var det en av de som satt nærmest som brøt ut i et bredt smil. Det var Mahakasyapa, en av Buddhas mest oppvakte elever.

Først da snakket Buddha:

“I dag har jeg snakket uten ord, og bare Mahakasyapa forsto”.

Likte du den, liker du kanskje også disse:

• Zen på søndag: Mesteren som serverte te (0)
• Zen på søndag: Mannen som ville overnatte i kongens palass (1)
• Zen på søndag: Kvinnen som ville bringe sønnen tilbake til livet igjen (5)
• Zen på søndag: Det det er (5)
• Zen på søndag: Tømmerhoggerne (3)