Lar du deg skremme av friheten til endring?
22. januar 2008 – 10:00 | av Rabbagast
La oss si at du går til legen og får beskjed om at du har AIDS eller kreft, eller en annen livstruende sykdom. Legen sier at du har seks måneder igjen å leve. Hva gjør du? Problemstillingen har innebygd et veldig skremmende element, og det er ikke AIDSen eller kreften.
Frihet til endring
Det som er skremmende ved situasjonen over, er at du plutselig blir gitt noe som du tilsynelatende ikke hadde tidligere. Frihet. Det blir smertelig klart at for å gjøre de siste seks månedene så gode som mulig (som de fleste nok ville tenke), så må det endring til (som de fleste kunne trenge). Har endring noe som helst med frihet å gjøre? I alle fall hvis vi antar at du i dette tilfellet har frihet til å utføre endringer.
Frihetens begrensninger
Det finnes naturligvis begrensninger til denne friheten. Du kunne bruke seks måneder på å lære å fly ved å flakse med armene, men det ville neppe være en fruktbar måte å bruke den siste tiden på - selv om ditt høyeste ønske var å lære nettopp dette. Men når man tenker over det, så er ikke begrensningene spesielt store - i alle fall ikke når man tar i betraktning at man er i en helt ekstrem situasjon, nemlig den at livet ditt er i ferd med å renne ut.
Drømmer
Å bruke de siste seks månedene til å reise til Australia og bo sammen med aboriginiene ville for eksempel kunne bli realisert, hvis det var noe man lenge hadde hatt ville drømmer om å gjøre. Eller sette en verdensrekord. Eller gi ut en plate. Ting som man vanligvis lar være å sikte mot, fordi de ikke er “realistiske” nok. Egentlig er de kanskje realistiske nok, men ville innebære for store konsekvenser for tilværelsen slik den er akkurat nå - ens egen status quo. Vi snakker om drømmene her, naturligvis. De ønskesituasjonenene vi vanligvis ikke styrer våre liv i retning av, nettopp fordi de er drømmer.
Å bevare status quo
Denne friheten jeg snakker om er selvfølgelig til stede hele tiden, det er bare det at den tenkte dødsdommen “understreker” den. Du kan til en hver tid gjøre endringer i ditt liv som gjør det bedre, også styre mot ville drømmer. Men konsekvensene for status quo virker for store. For å reise til Australia og bo sammen med aboriginiene ville man måtte si opp jobben, for eksempel. Friheten til endring skremmer oss. Det er menneskelig å ville opprettholde det man har, det man kjenner. Man er trygg. Unger nekter å forlate foreldrene sine selv om de daglig mishandles - men det er situasjonen som er kjent for dem. Det gir dem oversikt og trygghet. Slik har vi det flere av oss. Vi er trygge, så lenge ikke noe endres. Selv om det er til det bedre.
Et begrenset antall dager
For drømmer karakteriseres av enda en ting, at de er bedre enn det vi har akkurat nå. Det gir oss en god følelse å tenke på dem, så lenge vi ikke egentlig har tenkt å forsøke å nå dem, ikke sant? En gang skal jeg… sier man. En vakker dag tar jeg og reiser til aboriginiene i Australia. En vakker dag. Så får man dødsdommen: Seks måneder, og man innser at den vakre dagen er pukka nødt til å være en av de nærmeste - hvis den i det hele tatt skal skje.
Men hvis drømmer virkelig er bedre enn slik vi har det akkurat nå, så burde det jo ikke være noe som hindrer oss i å sette i gang med å oppnå dem med det samme. Selv om man ikke har verken kreft eller AIDS, så har man et begrenset antall dager å gjøre det på. Friheten til endring er hos oss hele tiden, det er bare det at vi ikke tenker over det. Vi er redde.
Så hva er din drøm?
6 kommentarer til “Lar du deg skremme av friheten til endring?”
Av phalloides den 23. januar 2008 | Svar
“Carpe diem”, “Lev hver dag som om det var din siste”, … Jo, disse tankene du skisserer har jeg tenkt mer enn en gang. Men - det er alltid minst ett “men”. Det knytter seg gjerne til økonomi og familiehensyn. Selv om man får knapp tid å handle på, ønsker man ikke å svi av budsjettet og etterlate sine nærmeste i økonomisk uføre. Uansett hvordan man snur og vender det er det hensyn å ta.
Jeg vet jeg omgår problemstillingen i noen grad, da det å gjennomføre en drøm ikke nødvendigvis handler om store penger men om målrettethet og vilje. Og her kan jeg nok føle meg litt sjakk matt. Trolig skyldes det, som du berører, passivitet og handlingsvegring grunnet behov for trygghet. Det koster ikke all verden å være dristig i tanke og drøm.
Det å våge på egen bekostning kontra det å våge også på andres bekostning, kan både være forklarende og unnskyldende. Har ikke svar på innlegget ditt, men jeg er bevisst problemet.
Av Rabbagast den 23. januar 2008 | Svar
Takk, phalloides, for god kommentar. Vi lever som om vi har all verdens tid, enten fordi vi er redde for å feile når vi gjør noe som er modig, eller fordi vi ikke liker å tenke på at vi ikke skal være her til evig tid. Eller kanskje er det bare menneskelig. De aller fleste av oss gjør jo som flertallet, følger strømmen.
Av Ingrid den 23. januar 2008 | Svar
Jeg har en drøm om å aldri rammes av en dødelig sykdom. Og om så skulle skje - å slippe å leve med det i seks måneder.
Av Rabbagast den 23. januar 2008 | Svar
Håper det ikke er den eneste “drømmen” du har.
Av Rockette den 24. januar 2008 | Svar
Flott og viktig post, Rabbagast.
Jeg håper ikke så altfor mange angrer på de tingene de ikke har gjort om en slik situasjon skulle melde seg.
Var det Roosevelt som sa at “det eneste som står mellom deg og livet du ønsker å leve, er frykt”
Av Rabbagast den 24. januar 2008 | Svar
Egentlig ganske godt sagt av Roosevelt. Takk for tilbakemelding.