Åtte grunner til å se mindre på TV
29. januar 2008 – 10:00 | av Rabbagast
Historien om oppfinnelsen av fjernsynet er forsåvidt ganske interessant. I stedet for en virkelig oppfinner må man regne en hel horde av begavede mennesker, fra de første som på siste halvdel av 1800-tallet begynte å teoretisere rundt idéer om transmisjon av bevegelige bilder, til de som ut på 1920-tallet realiserte dem. På slutten av 1930-tallet var det ikke mange som hadde fjernsynsapparater i huset. I dag er det ikke mange som har bare ett.
Vi ser for mye på TV
Min mening er at samfunnet i dag har et virkelig problem med fjernsyn. Vi bruker alt for mye tid på å se på TV. Vi har gitt det for stor plass. Grunnen er naturligvis at de som bestemmer innholdet i det vi ser, har blitt utrolig flinke til å tilby oss programmer som vi oppfatter som verdt å se. Eller kanskje vi ikke oppfatter verdi i den forstand av ordet, men i alle fall spilles det på strenger i oss som gjør at vi ikke klarer å snu blikkene unna. Det har foregått en evolusjon i forhold til programmer - ting som funket før, funker ikke lenger1.
Og til alle som tror at slike tanker bare er kultursnobberi som skal ha folk til å lese bøker dagen lang - hvis folk bare hadde lest bøker dagen lang, så hadde det også vært et problem. Men de gjør ikke det. De ser på tv dagen lang. Og antallet mennesker som bruker tid på dårlig søppel-tv; realityserier, uinteressante talkshows osv, er skremmende.
Åtte grunner til å se mindre på TV
Her er åtte grunner til å se mindre på TV:
- Ingen kommer til å ligge på sitt dødsleie og tenke: Skulle ønske jeg så mer på TV.
- TV stjeler tiden din. Hvis tven står på når du kommer inn i rommet, kan du ende opp med å kaste bort timer, selv om det ikke var det du hadde planlagt. Du bør ikke godta at noe stjeler tiden din uten at du vil det.
- Tiden du bruker til å se på TV kunne du ha brukt på andre ting; venner, rydde, lese, tenke, trene osv.
- Det er enkelte vitenskapsmenn som hevder å kunne bevise at å se på TV faktisk er like vanedannende som nikotin og koffein. Grunn nok til å tenke over sitt forhold til greia.
- Du får ikke noe igjen. Av og til gjør du kanskje det, for det finnes muligheter for å lære plenty. Men ikke når du ser Robinson, Big Brother eller noen av de andre genialt sammensatte realitykonstruksjonene de forsøker å hypnotisere oss med. Du kaster bort tid, og sitter ikke igjen med noe annet!
- Å se på TV er å leve andres liv. I alle fall hvis du i stor grad bruker tiden på tv-serier. Vil du virkelig leve andres liv, eller vil de heller leve ditt eget?
- Forskere mener også at for mye tv-titting kan gjøre deg deprimert og utmattet. Selv om du tror du slapper av, så blir hjernen irritert og utslitt.
- Et annet vitenskapelig fakta: Et stykke ut i TV-tittingen “slår hjernen din seg av”, i alle fall den tenkende delen av hjernen. Vi sitter der som zombier. Ingen vil være en zombie. Ikke en gang zombier vil være zombier, men de tenker selvfølgelig ikke over saken.
Fotnoter:
- De som husker NRK-monopolet kan jo forsøke å tenke seg tilbake til de typene TV-programmer vi hadde den gangen. [↩]
9 kommentarer til “Åtte grunner til å se mindre på TV”
Av Lillebror den 29. januar 2008 | Svar
Og du har startet å se mindre på tv selv? Mange av rådene kan jo også være gjeldende for andre aktiviteter som PC-spill og playstation/x-box spilling.
Forresten, hvordan går på det laget ditt på Fotball manager?
Av Simen den 29. januar 2008 | Svar
At den tenkende delen av hjernen slår seg av høres meget overdrevent ut. Når du påstår at det er vitenskapelige fakta, kunne det kanskje vært greit med en kilde?
Av Snosen den 29. januar 2008 | Svar
Jeg tror nok mange trenger å ha et mer bevisst forhold til tv-titting. Det beste man kan gjøre er å bestemme seg for hva man skal se, og slå av tv’en når programmet er ferdig.
Etter å ha levd flere år uten tv, kjøpte jeg en brukt for et par måneder siden. Fint å ha muligheten, men også fint å vite at det er jeg, og ikke tv’en som bestemmer hvor mye tid jeg skal bruke foran skjermen. Dataskjermen er selvfølgelig noe heeeelt annet
Av Ingrid den 30. januar 2008 | Svar
Jeg har ikke TV, jeg. Men jeg har en laptop, og massevis av TV-serier på dvd.
Jeg tror fri tilgang til PC er like skummelt, kanskje til og med verre. Hva som skjer der har du jo til og med full kontroll over. Du kan velge, hele tiden. Kanskje kommer det en bloggpost om det snart, når jeg går lei av å surfe på internettt og fortsatt ikke gidder å gjøre oppgaven min…
Av Balanse den 30. januar 2008 | Svar
Jeg har tv, men bor på et sted hvor jeg ikke får inn noen kanaler. Dermed kan jeg bare benytte boksen til å se filmer jeg leier. Utrolig hvor mye tid jeg fikk frigjort til andre, kreative ting da jeg flytta fra hovedstaden med sin kabeltv-løsning.
Av Rabbagast den 4. februar 2008 | Svar
Takk for kommentarer, alle sammen. I og for seg er det ikke det å se på tv jeg er ute etter, men det å sitte foran tven uten helt å vite hva du gjør der. Innholdet på mange kanaler er spesialdesignet for å få tiden vår til å gå uten at vi får noe som helst nyttig igjen. Det samme kan selvfølgelig sies om nettsurfing eller å spille spill, ja, til og med om å lese bøker, men det blir ikke det samme likevel, synes jeg. Kanskje det har noe med det valget man tar, at man bevisst velger å se på en serie på DVD, spille eller finne ut noe på nett. Slår du på TV er det imidlertid alltid noe som vil kunne fange oppmerksomheten din - ikke fordi du har valgt det - men fordi alt er så profft laget, og har ett eller annet som bare huker deg.
Av Rabbagast den 4. februar 2008 | Svar
Og ja, Lillebror, jeg ser mindre på tv enn for la oss si tre år siden. I alle fall i forhold til de tingene jeg snakker om, formålsløsheten i kanalsurfingen. Men du var vel bare ute etter å ta meg, var du ikke?
Og Simen, de høyere funksjonene i hjernen “slår seg av” og du sitter igjen med “reptilhjernen” fra way back. Ikke noe jeg finner på, les mer for eksempel her: http://www.cognitiveliberty.org/5jcl/5JCL59.htm
Og Snosen, Ingrid og Balanse, jeg er enig om at det er det bevisste valget vi snakker om, og som er viktig. At du faktisk velger hva du vil bruke tida di til. Jeg så nettopp hele siste sesongen av Sopranos, lo og gråt av favorittserien min - men ikke fordi jeg bare ramlet inn og ikke kom meg ut, fordi jeg valgte å gjøre det. Skjermen er ikke noe poeng, den bare formidler et innhold. Men skal man la seg hypnotisere eller involvere?
Takk igjen for kommentarer.