Zen på søndag: Bueskytterne
24. februar 2008 – 10:00 | av Rabbagast
Ung stolthet mot gammel visdom. Nøye opptrente ferdigheter mot et langt livs erfaringer. Teori mot praksis. Kanskje er det disse tingene det handler om i denne søndagens zen-historie.
En ung bueskytter hadde opparbeidet seg så store ferdigheter med buen at han vant konkurranse etter konkurranse. Etter hvert ble han sett på av de fleste som den beste bueskytteren i landet. Likevel var det enkelte som av og til nevnte en gammel zen-mester som vistnok skulle være en eminent bueskytter, men som aldri deltok i konkurransene. Denne praten skar den unge bueskytteren i hjertet, og han ønsket inderlig å finne denne zen-mesteren, slik at han kunne konkurrere også med ham, og en gang for alle overbevise andre og seg selv om at det slettes ikke var noen som var bedre enn ham. Stoltheten hans krevde at han søkte opp denne mannen som skulle være så enormt dyktig.
Til slutt fant han zen-mesteren, og dukket opp hos ham med buen sin.
- Jeg utfordrer deg til konkurranse om hvem av oss som er den beste bueskytteren, sa den unge, og utålmodig etter å vise seg fram hevet han buen og siktet pilen mot et tre som sto langt unna. Pilen for fra buen og traff midt i et kvisthull - et fabelaktig treff! Som om ikke det var nok, lot den unge bueskytteren enda en pil forlate buen sin, og denne traff den første og splintret den i to.
Den unge bueskytteren hadde overgått seg selv. Han hadde utført en utrolig prestasjon med buen. Stolt snudde han seg mot zen-mesteren som sto urørlig og betraktet ham.
- Din tur!
Zen-mesteren hevet ikke sin egen bue. I stedet signaliserte han til den unge at han skulle følge ham. Han tok veien oppover i terrenget, langs en smal sti som førte dem til toppen av fjellet. Den unge bueskytteren fulgte nysgjerrig etter, helt til de kom til en dyp kløft. En tømmerstokk lå over kløften, og forbandt de to sidene.
Uten å nøle sprang zen-mesteren ut på tømmerstokken og gikk noen skritt til han sto på midten, med avgrunnen under seg. Det knaket i treet, men tømmerstokken holdt, og zen-mesteren virket helt rolig. Nå pekte han ut et tre i distansen, hevet buen sin, siktet, og slapp pilen. Et direkte treff!
- Din tur, sa zen-mesteren og balanserte tilbake over tømmerstokken.
Den unge bueskytteren så på den skrøpelige tømmerstokken og den skremmende avgrunnen, og klarte ikke å få seg til å gjenta det zen-mesteren hadde gjort. Ikke hadde han mot til å trå ut og begynne å balansere over kløften, og langt mindre kunne han få seg til å skyte med buen sin mens han gjorde det.
- Du er dyktig med buen, sa zen mesteren. - Men sinnet som slipper pilen fra buen, er utrent.
En kommentar til “Zen på søndag: Bueskytterne”
Av Balanse den 26. februar 2008 | Svar
Hehe, sånn kan det gjøres