Bad Hair Day Survival Guide
27. februar 2008 – 10:11 | av Rabbagast
Dagbladet skriver at skuespiller Javier Bardem i sin Oscar-takketale spesielt hadde satt pris på at regissørene Joel og Ethan Cohen hadde gitt ham “tidenes verste frisyre”. Bardem vant prisen for beste birolle, og Dagbladet spekulerer i om håret kan ha hatt noe å si. Hår må jo ha noe å si ettersom vi har fått uttrykk som “bad hair day”. Hva er Dager med Dårlig Hår, og hvordan kommer man gjennom dem?
Definisjonen på Bad Hair Day
Bad Hair Day defineres på AllWords.com som
“A day when one’s hair seems unmanageable; often then developing into a day when everything seems to go wrong, and one becomes increasingly irritable”.
For de av dere som ikke er så stø i ny-norsk: Det begynner med at du ikke får sveisen til å ligge, men så utvikler det seg til en dag hvor ingenting funker. Bad Hair Day har altså ikke en nordirsk flaggdag, og har forøvrig ikke så mye med hår å gjøre som man skulle tro. Det handler om dagene når ingenting går din vei.
Tre steg for å motvirke Bad Hair Day
- Dette er det viktigste: Forstå at dager med dårlig hår ikke er noe som påføres deg utenfra.
Det er ikke Gud som fucker med hodet ditt. Det er ikke skjebnen. Det er heller ikke du som er dum. Alle har Bad Hair Days fra tid til annen. Slike dager oppstår fordi en uheldig hendelse fører til flere, eller mer nøyaktig: En uheldig hendelse gjør deg irritert, frustrert, aggressiv og uoppmerksom, og ditt forrykkede emosjonelle nivå fører deg ut i en spiral av dårlige valg som fører til flere uheldige hendelser, mer irritasjon osv, flere dårlige valg osv. Snart trekkes du ned i et mørkt hull hvor universets totale energi ser ut til å ha bestemt seg for å motarbeide deg, og du blir surere og surere. Men forstå først og fremst hva slike dager er, og øv deg på å bli bedre på å kjenne dem igjen så tidlig på dagen som mulig. Når du klarer å kjenne igjen en Bad Hair Day allerede ved speilet om morgenen, er du i stand til å gjøre noe aktivt for å motarbeide den. - Stopp opp og pust med magen.
Du forstår at du er i ferd med å få en dag med dårlig hår. Da bremser du helt ned og tar noen dype magedrag med luft. Se for deg hvordan dine dårlige avgjørelser framover kan gjøre dagen din gradvis dårligere. Velg å roe ned og la irritasjon og aggresjonen dempes. Se deg rundt. Beveg deg sakte og veloverveid. Forsøk å se det morsomme i situasjonen. Si til deg selv: “Jeg velger å gå ut av denne onde sirkelen - nå”. - Stig ut av den onde sirkelen, gjør noe annet.
Du erklærer altså Bad Hair Day for offisielt avsluttet. Det skal ikke være noe vanskelig, for det er du som bestemmer dette. Men om du begynner å stresse med de vanlige tingene igjen rett etterpå, så kan du finne deg selv tilbake i den onde sirkelen før du vet ordet av det. Derfor må du forsterke valget ditt med handling. Gjør noe du vanligvis ikke ville ha gjort på dette tidspunktet, aller helst noe avslappende, forfriskende eller positivt. Gå en tur. Ring til noen du ikke har snakket med på lenge. Sett deg ned og les en bok. Spis 1 liter vaniljeis. Ikke stress med å komme tilbake i de vanlige rutinene igjen, for der ligger en Bad Hair Day og lurer. Du kom skjevt ut og alle forsøk på å rette opp igjen er potensielle fallgruber, så drit i det. Avlys de nærmeste avtalene. Gjør noe annet. Når du kjenner at du har roet deg helt ned og du føler deg motivert og positiv, kan du fortsette dagen din slik du mener den skal være. Men godta at noen ting falt ut i dag. Slik er bare livet.
Ha en god hårdag fra nå av!
7 kommentarer til “Bad Hair Day Survival Guide”
Av Lillebror den 28. februar 2008 | Svar
Du har jo de to enkleste virkemidlene da; vask håret eller klipp det kort. Men den var vel kanskje litt for enkelt?
Av Rabbagast den 28. februar 2008 | Svar
Funker forsåvidt for meg.
Av Lille Trille den 2. mars 2008 | Svar
Jeg tror at man må begynne med det enkleste; dersom du har fett/uregjerlig hår på morgenen, ja - gå og vask det! Selv om du egentlig ikke har tid. For dersom du ikke gjør det legger du selv opp til å få en “bad hair day”-på mange måter.Du skjemmes kanskje,føler deg ekkel, vil ikke vises, prøver å kamuflere hvilken tilstand du er i, og det er en av grunnene til at ting går galt… Er det ikke slik at man blir mer uheldig/klønete dersom man er usikker på seg selv? Stotrer når man skal si noe fordi man er opphengt i tanker som: “de ser på meg fordi jeg har så fett hår” istedet for å tenke at man vies oppmerksomhet pga det man har å si. Og ingen er så uunnværlige at ikke det tåles at de kommer ti minutter senere enn avtalt pga en nød-hårvask over oppvaskkummen eller i dusjen. Forfengelighet er ikke BARE negativt. Jeg vil heller løpe til bussen med vått hår for så å kunne gå rakrygget gjennom dagen enn å løpe til bussen uflidd og fæl, føle meg utilpass og bare lengte til jeg kommer meg hjem igjen. Satt litt på spissen kan man si det slik: Beregn ti minutter ekstra til deg selv på morgenen og dagen er berga.
Av Rabbagast den 3. mars 2008 | Svar
Det var nå selvfølgelig satt på spissen, men jeg skjønner hva du mener og er enig. Det gjelder mer enn hår. Man glemmer å pusse tennene om morgenen, og går hele dagen og vet det. Du tror at folk legger merke til det, selv om de ikke gjør det, og så påvirker det alt sammen.
Av Lille Trille den 4. mars 2008 | Svar
Ha du lest et dikt som heter Ode til livet av Pablo Neruda? Søk det frem på nettet og les det høyt for deg selv eller for noen som trenger å endevende sitt bord (du vil forstå).
Mannen min leste det til meg når jeg hadde sagt opp min trygge jobb og bestemt meg for å ta en utdanning.
Og jeg vokser hver dag! Jeg kjenner at jeg lærer og får en bredere horisont!
Det er aldri for sent å bryte med all fornuft for å ta fatt på en utrådt vei! Takk igjen for ressursene dine- de er oppbyggende!
Av Rabbagast den 4. mars 2008 | Svar
Takk for skryt. Jeg fant diktet og leste det. Det var godt, og hadde et viktig budskap. Det gjelder å ta ansvar for sin egen eksistens. Men noen ganger skal det voldsomt med mot til, sånn hadde du det kanskje?
Av Lille Trille den 7. mars 2008 | Svar
Mot? Tja, jeg var kommet til et punkt i livet hvor det kjentes ut som om all kraft ble tappet utav ryggmargen min, og dette påvirket mitt forhold til meg selv, mann, barn og omgivelsene på en destruktiv måte, og jeg begynte å forakte meg selv. Jeg følte at jeg hadde to valg; forgå eller reise meg opp! Motet lå vel i selverkjennelsen av at det var bare jeg selv som kunne røske ut drenet som tappet ut alle kreftene mine og bare jeg selv som kunne fylle på med ny in-put. For meg ble det som en magisk forvandling, jeg bruker hodet mitt og vokser som medmenneske, kvinne, mor, søster og datter for hver rapport og hver forelesning og ikke nok med det, jeg har fått tilbake det åpne sinnet jeg kan huske at jeg var i besittelse av i min undrende ungdomstid.
Fytti Grisegrøss så undervurdert opplysning/utdanning er! Jeg blomstrer av anerkjennelsene jeg mottar og gir 100% på alle områder. Vi har ikke plutselig blitt en glansbildefamilie med Colgatesmil og strømlinjeformede liv, men vi har fått flere stunder med latter og tydeligere hverdagslykke, og det skriver seg jo direkte fra min awakening!
Hvordan man ser på omverdenen speiles i hvordan man seg selv, og jeg liker meg!
Ha en strålende helg!