Rabbagast - Råd og tips om det gode liv

Zen på søndag: Ingen drittsekker i Nirvana

Hjerneforskere samarbeider med Dalai Lama og tibetanske buddhistmunker. De har funnet indikasjoner på at meditasjon øker din evne til medlidenhet med andre mennesker.

Empati via meditasjon

Scientific American skriver om forsøket i Meditate on This: You Can Learn to Be More Compassionate. Konklusjonene forskerne kommer til, er at musikere, idrettsutøvere og buddhistmunker som mediterer blir bedre til å konsentrere seg og kan i noen tilfeller klare å senke sitt eget blodtrykk. Mye tyder også på at empati, innlevelse i andre menneskers følelsesliv, er noe som man kan bli bedre til gjennom meditasjon.

Forsøkene

Man har forsket både på erfarne utøvere av meditasjon (og det er her buddhistmunkene kommer inn i bildet) og totalt nybegynnere som bare har fått et lite introduksjonskurs. Metoden gikk ut på å måle blodgjennomstrømningen i hjernen mens de mediterende konsentrerte seg om følelsen av medlidenhet og samtidig fikk avspilt forskjellige lyder; gråtende kvinner, baby-latter osv.

Eksperimentene har ikke resultert i avgjørende bevis for at man kan lære seg medlidenhet gjennom meditasjon, men forskerne mener på bakgrunn av det de har registrert, at det er en distinkt mulighet. Til og med nybegynnerne hadde visstnok god effekt av meditasjonen sin. Studier er allerede i gang for å finne forskjellen mellom ulike måter å meditere på og andre former for mental trening.

Hvordan trene på medlidenhet?

Hvis det er mulig å trene medlidenhet gjennom meditasjon, hvordan gjør man det så? Det er ikke vanskelig, i følge artikkelen. Det handler om å konsentrere seg om den følelsen av varme, nærhet og kjærlighet som man føler for noen som står en nær, og så mentalt “utvide den” til å gjelde andre mennesker også. Da øker blodgjennomstrømingen i de følelsesmessige delene av hjernen din.

Skulle man kunne gjøre noe mer konkret for å få til en bedre verden enn å trene opp emaptien sin og så sette den ut livet?

Les en kommentar til forskningen i Neuroanthropology, Meditating makes the brain more compassionate, eller om du ønsker, dokumentasjonen bak forskningen her.

Hva tror du?

Hos meg går det litt i bølger, for å være ærlig. Jeg kan fort falle inn i buddha-modus, som jeg kaller det, og på mitt beste synes jeg verden og menneskene i den er vakre og verdige min kjærlighet, men andre ganger… ikke.

Hvordan har du det? Kunne du tenke deg å trene opp empatien din?

Posted in Zen på søndag | 4 Comments »

En asosial jævel kommer på besøk, dag 3

Alle vet det. Rabbagast er litt asosial. Men for å feire ettårsdagen som er rett rundt hjørnet drar Rabba seg etter håret og kommenterer på andres blogger. I dag har jeg besøkt gamle bekjente, sånne som var blant de første som kommenterte hos meg da jeg var fersk. Jeg håpet de var hjemme, og det var de. Men en hadde flyttet.

Dagens fangst:

Prosjekt-nyte-singellivet hos Mirakel. Ai, ai, Mirakel, ja. Hun er fremdeles singel, så skynd dere dit, ledige menn (helst IT-folk, forstår jeg) som liker vakre og morsomme kvinner.

Støtt blogg-til-blogg-kampanjen hos Under stjernene. Lothiane har flyttet siden sist, men jeg fant henne. Gikk bare etter lyden av sekkepiper.

Motivasjonsflamme på I just wanna dance… Anne-Line tar bilder og har sånn kamera som jeg ønsker meg.

Restaurasjon? hos radiohode, selv om jeg var der her om dagen.

Ikke så mange besøkene i dag. Enten fordi de var gamle bekjente fra mine første måneder på denne bloggen, eller fordi det var så hyggelig der at jeg fikk tid til færre. Vel, vel…

—

I dag har jeg egentlig vært lat. Ting jeg utsatte til i dag har jeg ikke gjort… men jeg har bestemt meg for å få unna noe, om ikke alt. Det er da i alle fall noe. Men det blir det jeg får til av besøk før helgen. For i morgen skal jeg på bytur. Så god helg! Vi ses!

Posted in Metablogging | 7 Comments »

En asosial jævel kommer på besøk, dag 2

Alle vet det. Rabbagast er litt asosial. Men for å feire ettårsdagen som er rett rundt hjørnet drar Rabba seg etter håret og kommenterer på andres blogger. I dag er det ferskingene som står for tur.

Utfordringen jeg ga meg selv i går var at dagens besøk skulle gå til bloggere som var relativt nye, f.eks. ikke eldre enn tre måneder. Her er dagens fangst:

Jeg vil ikke bli voksen hos Et vakkert sinn. Nesten som Tom Waits-låta!

The pursuit of sillyness hos Kjempediger, som kjører det han kaller en dogme-blogg. Litt tøft - det som skjer, det skjer, liksom. Men ikke mer liberal enn at kommentaren min må godkjennes før den publiseres. Vel, vel. Lars von Trier er sikkert også en tøff jævel med stålkontroll over prosjektene sine.

Innse det, Danielle hos Ærlighetsøvelse. Vel, Danielle kom i en kommentar med tydelige hint om at hun ønsket besøk, og siden Danielle hørtes hyggelig ut og det tross alt er de nye bloggerne jeg konsentrerer meg om i dag, så dro jeg på en visitt. Og ble litt skremt. Må si det, ja.

Inspirasjon hos mstrbtionsslfdstrction. Der kom jeg med en poetisk utfordring, men bare fordi det ble etterspurt.

Datert innlegg hos Skandinavianfolk. Der snakket jeg om musikk.

Personlig utvikling vs. nyheter hos Glabladet.no.

Og så har jeg hatt et nytt besøk hos CamKarMir.

Jeg må si at jeg er temmelig flink til å gå på besøk nå når jeg virkelig går inn for det. I min jakt etter nye bloggere har jeg oppdaget flere som jeg ønsker å forbigå i stillhet. Men andre er mer lovende.

—

Ellers? Vel, jeg ser ut til å ha sagt noe om en bloggskole, så den har jeg jo jobbet med naturligvis. Det kommer mer etterhvert. Her må vordende bloggere ha tålmodighet. The Supremes sa “You can’t hurry love” og det samme kan sies om “education”. Ellers har jeg oppdaget at jeg har dårlig tid om morgenen, tross at jeg fortsatt står opp klokken 0530. Det blir bare ikke nok tid til alt jeg vil gjøre, og nå vurderer jeg å stå opp en halvtime tidligere. Det betyr å ha klokka på ringing rundt 0445 - noe som jeg synes høres litt drøyt ut. Men kanskje jeg forsøker likevel.

Og så har jeg hoppet over treningen i dag. Jeg har andre ting på tapeten i kveld - som jeg utsatte fra i går, og treninga kan tas i morgen kveld i stedet for. Shit, jeg innså nettopp at jeg sitter i tidsklemma.

Det liker jeg ikke i det hele tatt!

Posted in Metablogging | 2 Comments »

En asosial jævel kommer på besøk, dag 1

Alle vet det. Rabbagast er litt asosial. Men for å feire ettårsdagen som er rett rundt hjørnet drar Rabba seg etter håret og kommenterer på andres blogger.

Her er dagens fangst:

Hva er egentlig positivt og negativt? hos Fru W.

Hvor kommer viljestyrke fra? (interessant problemstilling og kommentarrekke) hos Frøken Makeløs.

Killing the Angel of the House (så innsiktsfullt skrevet om Virginia Woolf at jeg nesten ikke tør å kommentere, men så gjør jeg det likevel, for jeg liker Virginia) hos Revolusjonært roteloft.

Der tiden ikke eksisterer hos Virveltanke.

I dag vil jeg passe på når du skal handle hos radiohode. Jeg holdt på å si gode gamle radiohode. Og så ser jeg at han har hatt en av de sedvanlige eksistensielle krisene sine, og at han denne gangen har sluttet å bry seg om antallet lesere. Enkelt for deg å si, radiohode. Antallet lesere er = ENORMT.

Dyktige bloggere hos CamKarMir. En forfriskende og positiv artikkel om blogging. Jeg ba om å få lov til å sitere innlegget, for jeg ser for meg at det kan brukes i bloggeskolen min som startet i dag.

Om bloggens begrensninger hos Legg det inn, som pussig nok sier nesten det motsatte av den til CamKarMir. Jeg la inn link til den, og reklamerte uhemmet for meg selv.

I dag var litt sånn tilfeldig. I morgen setter jeg følgende mål for meg selv, at jeg skal komme på besøk hos bloggere som er relativt ferske - la oss si som har holdt på i kortere tid enn tre måneder. Forslag mottas med takk!

—

Hva har ellers skjedd i dag? Jo, jeg har faktisk vært populær. Overtyren til artikkelserien som skal oppsummere mine bloggererfaringer etter ett år, Fem feite grunner til å ligge langt unna blogging, lå i løpet av dagen øverst på Bloggrevyens aller mest populære poster. Det har ikke skjedd før, eller rettere sagt: Jeg har egentlig aldri sjekket. Annet nytt er at jeg forsøkte å lage vafler på noe overskuddsproteinpulver med sjokoladesmak som jeg har liggende. Jeg så på en svensk blogg at det var Vaffeldagen i dag, og så at andre hadde laget proteinvafler. La meg si det slik: Du skal være bra glad i enten proteiner eller vafler for å forsøke deg på noe sånt. Med masse smør, syltetøy og rømme gikk det forsåvidt greit ned, den ene vaffla som jeg gidda å prøve meg på.

Posted in Metablogging | 7 Comments »

Fem feite grunner å ligge langt unna blogging

Blogging høres artig ut, og det er så mange som skriver så mye kult, tenker du kanskje. Dessuten er det kjempelett å starte en blogg, også. Men før du hiver deg utpå bør du gjennomgå disse fem feite grunnene til å ligge langt unna blogging. De bør få deg på andre tanker.

1. Du kommer ikke til å holde ut

De fleste blogger dør etter kun kort tid. Fakta faen - nesten ingen overlever. Det vil si: De blir liggende igjen som nettsøppel og ta plass på den verdensomspennende veven. Internetts daukjøtt består av to innlegg fra millioner av sånne som deg. Hvorfor skal du bidra til noe sånt? Dette med at du ønsker å starte en blogg er kun en impuls som ikke kommer til å vare. Om ikke alt for lenge kommer du til å bli lei og finne på noe annet, og det er ingen som kommer for å rydde opp etter deg.

2. Du har ingenting å si (og ingen kommer til å ville høre det)

Hvorfor tror du at det du har å si er så interessant? Skal du fylle spalteplass i bloggen din med “ditt spennende liv” eller “intelligente og interessante betraktninger om dette og hint” – har du i det hele tatt et spennende liv eller intelligente og interessante betraktninger om noe? Hvorfor tror du at noen vil høre på deg? Vennene dine når du jo på MSN likevel, er ikke det nok?

3. Du mangler ressursene

Se det i øynene: Akkurat nå har du sikkert noe du tror du vil si til verden via en blogg, men om tre uker er det plutselig ikke så fullt oppe i hodet ditt. Det er da svadaen kommer for alvor. Dessuten tar blogging tid. Tid, ja. Dette er tid som du kunne ha brukt til andre ting, for eksempel til en nyttig hobby, eller til å lære noe ordentlig. I tillegg mangler du kunnskapen som skal til for å vedlikeholde en blogg. De får det til å høres morsomt ut på Wordpress.org og Blogger (nei, jeg kommer ikke til å lenke dit bare for å gjøre det lettere for deg!), men du kommer til å bruke mange timer på bare å velge de riktige fargene! Sats på noen annet i stedet.

4. Blogging er ut

Blogging er så nittitalls. Kom igjen, det er andre ting som gjelder nå. Du har mer gjennomslagskraft ved å sende tekstmeldinger til alle på telefonlista di enn ved å skrive blogg. Eller ved å starte en ny gruppe på Facebook. Tror du at du kommer til å forandre verden? Det gjør du ikke. Tror du at du kommer til å bli hørt av mainstream media? Det gjør du ikke. Tror du at vennene dine kommer til å synes at du er kul? Det gjør de ikke. Har du forresten venner? Hvorfor vurderer du blogging, da?

5. Blogging kan være farlig

Det stemmer, blogging kan være farlig. Det er skummelt å legge ut alle sine meninger på nett. Er det ikke bedre å holde tankene sine for seg selv – uansett om de gjerne selv ønsker å bli publisert? Se for deg at du plutselig oppdager at noen har lagt ut dagboknotatene dine fra fem år siden. Står du inne for dette ennå, eller har du i det minste mage til å godta offentlig at dette var deg slik du var den gang? Se nå fem år inn i framtiden. Vil du i framtiden kunne stå for det du skriver i en eventuell blogg i dag? Og hva om bloggingen fører til at du får fiender? Det er mange der ute som du ikke kjenner, men som tror de kjenner deg fordi du legger ut livet ditt på Internett. Noen av disse ønsker å krangle med deg, er uenige med deg og liker ikke deg kanskje til og med ikke! Du tror kanskje at negativ tilbakemelding ikke er sårende så lenge den kommer fra fremmede. Der tar du feil.

—

[ Siden jeg har vært så lenge (ett år! Yeah!) i dette gamet (blogging), akter jeg å kjøre i gang Bloggeskolen til Rabbagast. Denne første artikkelen er ment avskrekkende, som et instrument til å sile bort eventuelle svake sjeler. Se på det som helvetesuka i opptaket til Befalsskolen eller noe sånt. Overlever du en kritisk gjennomgang av de fem feite grunnene, så kan vi snakkes - ved neste korsvei. ]

Posted in Metablogging | 25 Comments »

Zen på palmesøndag: Påskenøtt

For å gå Roald Øyen litt i næringen: Hva er svaret på denne gåten?

Ordet som beskriver svaret har ni bokstaver.

Det eksisterte før verden var til.

Det er større og viktigere enn kjærlighet.

Det gjør mer ondt enn krig og hat.

De fattigste har det.

De rikeste ønsker det.

Hvis du spiser det kommer du til å dø.

Har du funnet det leter du fremdeles.

Slutt å lete, så har du det.

—

[ Påskefri inntrer nå. Når jeg er tilbake må jeg vel begynne å feire ettårsdagen min for alvor. Vi ses. God påske! ]

Posted in Zen på søndag | 4 Comments »

Rabbagast spekulerer i ettårsdagen

I påsken i fjor kjøpte jeg domenet Rabbagast.net på ren og skjær impuls. Da påsken gikk mot slutten hadde jeg lært meg om Wordpress og skrevet mitt første innlegg i den nye bloggen. Det var omtrent på samme tid at jeg leste mine første blogginnlegg hos andre.

Jeg feirer ettårsdag om kun kort tid. Da jeg hadde halvårsbursdag slo jeg virkelig på stortromma og inviterte andre bloggere til å skrive om det som er mitt eget tema: “Det gode liv”. Det syns jeg var en suksess. Jeg har tenkt lenge på hvordan jeg skal markere ettårsdagen. Jeg tror på feiringer.

Det er en prestasjon å ha holdt på i tolv måneder. De fleste bloggere bukker under. Betyr dette at jeg er i den såkalte bloggeliten? Neppe. Til det har jeg ikke nok lesere, ikke nok gjennomslagskraft. Jeg bor i utkanten, både i virkeligheten og i overført betydning. Det blåser for mye der jeg bor til at folk kommer hit frivillig. De som bor her sammen med meg gjør det enten fordi de er født her, fordi de er inngiftet hit, eller fordi de har en merkelig masochistisk dragning mot dårlig vær.

Jeg liker det jeg har laget. Og ikke minst; jeg har hatt mye hjelp av Rabbagast.net. For det står ikke til å nekte at bloggen har blitt mer en dagbok over tanker og idéer enn tips og råd til andre. Jeg har fulgt mange av de rådene jeg har gitt til andre. Mitt liv ville ikke ha vært det samme uten Rabbagast.net. Den har gitt meg målsettinger og fokus.

Viktige vendepunkter i livet mitt etter oppstarten har vært: Jeg har gått ned 20 kilo. Jeg digger det jeg ser i speilet - det gir meg øket selvtillit og visshet om at jeg er i stand til å klare det som tidvis kan virke som umulig. Jeg har øket min egen selvbevissthet. Jeg har blitt klar over og klart å definere det som er mine styrker og svakheter. Vel, svakhetene er det vel så som så med selvbevissthet omkring, men det jeg kan her i livet vet jeg nå er to ting: 1) Fortelle historier og 2) Motivere andre mennesker. Jeg har bestemt meg for å forsøke å handle deretter. Derfor sendte jeg av gårde et barnebokmanuskript til Gyldendal i går. Det er en omarbeidet versjon av ett jeg sendte for noen få måneder siden, som forlaget ønsket å “gå noen runder med”. Kryss fingrene for meg!

Hvordan skal jeg feire ettårsdagen? Jeg tenkte jeg skulle feire ved å gjøre noe jeg faktisk er ganske dårlig til, nemlig å komme ut av min egen lille hule og være den som tar kontakt og initiativ ovenfor andre. I det private betyr dette ganske mye. Jeg vil gå så langt som til å si at de som har overlevd som mine venner er de som minst bryr seg om at det alltid er de som må ringe og komme på besøk. Jeg fortjener strengt tatt ikke mitt sosiale nettverk. Bare de sterkeste har overlevd. Gratulerer. Så i alle fall i en uke - kanskje fjorten dager - tenkte jeg muligens å la Rabbagast.net ligge brakk (eller kanskje bare nesten brakk), og bare besøke andre blogger. Jeg tenker å kommentere og bidra så godt jeg klarer hos andre. Jeg leser flere, men har stort sett sluttet å kommentere. Sorry.

Jeg kan ikke love at det fortsetter. Men i alle fall i en uke skal jeg bry meg om andre. For en gangs skyld. Så ha kaffen klar, for kanskje kommer Rabba på besøk…

Posted in Spekulasjoner | 11 Comments »

Raskere, bedre, enklere II: De tre søylene

Jeg tok femti tips som skulle ta hånd om gjøremålene og oppgavene dine og gjøre alt raskere, bedre og enklere. De femti tipsene ble forenklet til seks generelle retningslinjer. Nå kokes alt ned til noe enda mindre og grunnleggende: De tre søylene som bærer det hele.

Tre søyler

Det var ikke i utgangspunktet meningen at jeg skulle skrive noen oppfølger til tirsdagens artikkel, men her er jeg og det er akkurat det jeg gjør. Jeg ble sittende og kikke på de femti tipsene fra Lifehack.org og de seks retningslinjene jeg utledet av dem, og jeg så at jeg kunne forenkle enda mer.

De tre søylene for håndtering av gjøremål, aktiviteter og oppgaver er:

1. Selvinnsikt
2. Aktive valg
3. Hensiktsmessige redskaper

Første søyle: Selvinnsikt

“Vær obs på at du er en sleip faen med dårlig husk” skrev jeg i forrige innlegg, og første søyle handler om å kjenne seg selv. Det handler ikke bare om de dårlige sidene, men også de gode sidene; du er ikke bare en sleip faen med dårlig husk, du er også et vakkert, unikt og kreativt menneske som er i god stand til å sette deg mål og nå dem. Du må bare sabotere den der sleipe faen før han eller hun gjør det.

Du er nødt til å være obs på at sleipefaen - eventuelt ditt indre barn; hva du nå enn liker å kalle det - har dårlige egenskaper som må motvirkes eller i alle fall bli bevisst på. Det kan dreie seg om tendenser som finnes hos flesteparten av oss. Her er noen eksempler:

• Å aller helst ville gjøre noe som er enkelt og overkommelig i stedet for noe som både tar tid og krefter
• At man tror de oppgavene man har på lista si er selve livet. Det er det ikke.
• Å utsette sånt som er litt ubehagelig å ta tak i (jeg vet at det finnes noen av dere der ute )
• Å ta på seg for mange oppgaver, enten fordi man er dårlig til å delegere eller fordi man er dårlig til å si nei takk
• At man gir opp første gang man feiler
• At man gir opp andre gang man feiler.

Tenk gjennom det du er god til, og hvordan du kan bruke det også. Først og fremst bør du fortelle deg selv:

• At du styrer ditt eget liv og kan gjøre aktive valg for å forandre det
• At du er i stand til å sette deg mål og nå dem
• At du er i stand til å se - når du er ærlig med deg selv - hvilke oppgaver som er essensielle, hvilke som er underordnede og hvilke som er uviktige.

Andre søyle: Aktive valg

Aktive valg står naturligvis i motsetning til passive valg. Det er de valgene vi vanligvis gjør flest av i løpet av en dag. De baserer seg på rutine, intuisjon, sedvane osv. Det er nødt til å være flest slike, for vi kan ikke gå rundt og være aktive i forhold til alle valg. Det vil bli for vanskelig og ta for lang tid. Men vi kan sannsynligvis gjøre flere aktive valg i løpet av en dag. Slike valg handler for eksempel om:

• Å velge hva du synes er viktig
• Å finne ut hva du ønsker å bruke tiden din til
• Hvilke redskaper du er best tjent med å bruke i forhold til dine egne dårlige og gode sider
• Å velge og velge bort oppgaver - å si ja og nei til nye oppgaver - å la andre utføre oppgaver som tidligere har stått på listen din
• Å sette mål og velge hvordan du skal nå dem
• Å finne nye veier når de gamle viser seg ikke å lede fram.

Tredje søyle: Hensiktsmessige redskaper

Begrepet redskap i denne sammenhengen kan bety både system og tankesett (software) som hjelper deg til å utføre og velge hva du skal gjøre, samt mer konkrete verktøy (hardware) som er med på å støtte systemene og tankesettene, slik som notatbøker, programvare, permer, arkiver og filofaxer.

Enten lager du deg ditt eget system eller så velger du å følge noen av de tallrike som allerede er laget. Uansett skader det ikke å sette seg inn i noen av de som har oppnådd størst popularitet, slik som David Allens Getting Things Done-system, eller Zen Habits forenklede variant av foregående, Zen To Done. Dessuten finner du plenty av tips på ulike blogger og nettsider om produktivitet og effektivitet - jeg har skrevet om flere av dem tidligere. Sannsynligvis finnes det ikke noe fiks ferdig system som passer perfekt, men du kan ta det du liker fra flere steder og konstruere ditt eget unike system. Prøv og feil, forbedre og ikke minst forenkle systemet til du har noe som er enkelt, oversiktlig og hensiktsmessig.

Til slutt tror jeg det kan være smart å legge inn arbeidsstedet ditt i denne kategorien. Arbeidsstedet kan være en del av, og samtidig på en effektiv måte være med på å understøtte systemet du velger.

Posted in Det Gode Liv | 3 Comments »

Raskere, bedre, enklere. Seks generelle retningslinjer.

Raskere, bedre, enklere. Det er slik vi vil ha gjort tingene, er det ikke? I så fall trenger du ikke å se lenger enn hit for å finne tipsene. Basert på Lifehack.org sine femti tips gir Rabbagast.net deg seks retningslinjer.

Det er Lifehack.org som presenterer hele 50 tips for hvordan du kan strømlinjeforme gjøremålene dine. Mange av de 50 har du sikkert hørt før, og kanskje du til og med har gjennomført og forsøkt flere av dem. De stammer fra tusenvis av enkeltartikler fra blogger og blader, noen har figurert som sentrale idéer i bestselgende bøker. Kanskje går det an å trekke noen grove linjer her - kanskje finne et sett av generelle retningslinjer for å få ting gjort:

• Velg et system
  Et system er et sett av handlingsmønstre som henger sammen på en forutsigbar måte. Det finnes mange systemer som andre har funnet på, og du kan velge ett av dem eller finne på ditt eget. Det enkleste er kanskje å adoptere noe som allerede er laget (hvorfor finne opp kruttet på ny?), men kanskje det kan være morsomt å lage noe selv. Sannsynligvis vil du etter å ha satt deg inn i ulike systemer tilpasset ulike mennesker bli i stand til å bruke det beste fra hvert system.
• Velg riktige redskaper
  Henger sammen med systemet. Redskapet kan være alt fra fancy dataprogrammer eller PalmPilots, til overraskende effektive notatbøker og blyanter (som man sannsynligvis alltid bør ha i nærheten).
• Vær obs på at du er en sleip faen med dårlig husk
  Jepp, det stemmer. Du er en unnasluntrer av rang. Og du er ikke så god som du tror. De fleste av oss er ikke det. Men når du erkjenner dette som et faktum kan du gjøre noe med det. Enten tar du deg sammen, eller så sørger du for en måte å lure deg selv på. Stol ikke på deg selv eller hva du klarer å huske. Skriv ned de gode idéene.
• Du bestemmer hva du skal gjøre med tiden din
  og det er ikke sikkert at all din fritid behøver å brukes på gjøremål. Er det nå egentlig så viktig? Og hvis det er det, hvorfor legger du deg ikke tidligere og står opp en time før?
• Gjør det enkelt.
  For guds skyld gjør det enkelt. Store kompliserte programmer har en tendens til å kollapse. Rydd opp. Forenkle. Som en del av dine daglige gjøremål.
• Vit hva du vil og tenk over hva som er viktig
  Essensielt når du skal bestemme hva du skal gjøre. Eller gjør du bare ting fordi andre forventer det? Gjør du ting som egentlig ikke betyr noe?

Det var egentlig det hele. Femti spesifikke råd gjort om til seks generelle.

Posted in Arbeidsliv, Det Gode Liv | 5 Comments »

Slå meg så hardt du kan

- Jeg vil at du skal gjøre meg en tjeneste.
- Ok..?
- Jeg vil at du skal slå meg så hardt du kan.
- Hæ?
- Jeg vil at du skal slå meg så hardt du kan.

Fight Club

Hvis du aldri har sett filmen Fight Club (1999), så har du etter min mening gått glipp av noe. Du hadde sjansen på NRK3 i går. Fight Club er kanskje min favorittfilm, og en av ganske få jeg kan se om igjen og om igjen, og stadig finne små biter av innsikt i - små biter som setter seg fast i meg som frø, som kiler seg inn mellom tennene som etter et måltid, som slår rot i tannkjøttet og gror inn i hjernen. Der blomstrer de og blir til vakre, rystende tanker og idéer.

Slåsskampen som starter det hele

Gutta møtes utenfor baren og ikke et menneske er i nærheten. Slå meg, ber Tyler Durden, og forklarer ønsket sitt med: Hvis du aldri har vært i en slåsskamp - hva kan du egentlig si at du vet om deg selv? Så slåss de to hovedpersonene, og den slåsskampen blir til en bevegelse. Men hva handler bevegelsen om? At gutter må få være gutter? At mannen er i krise? Jeg har sett slike forklaringer, men jeg kjøper dem ikke.

Budskapene

Til meg sier filmen mye. Den har flere enn bare ett budskap. Men ett av de viktigste budskapene handler om å unnslippe den moderne tilværelsens komfortable nummenhet¹. Å utfordre seg selv. Å føle noe - først smerte, men deretter den gode følelsen av at man overlever og blir sterkere. At man har kontroll på sin egen tilværelse, om ikke annet.

Utfordre deg selv

Må vi begynne å slåss for å føle noe nå? Ja, hvorfor ikke. Eller ta den konfrontasjonen med sjefen som du har gruet deg til - det kan og være en skikkelig utfordring og noe du i utgangspunktet ikke tror du klarer eller kanskje ikke en gang behøver. Kanskje handler det bare om noe så smått som å si nei der du tidligere har sagt ja, selv om du vet at den som spør kommer til å sette opp et overrasket ansiktsuttrykk og rynke brynene. Sa du… nei?

Risiko

Kanskje handler det om å gjøre noe hvor du faktisk risikerer noe. Og gudene skal vite at vi (i alle fall jeg) går rundt i livene våre (i alle fall mitt) uten å risikere spesielt mye. Jeg snakker ikke å helle syre på hendene, slik hovedpersonene gjøre i Fight Club, men bare glemme sin egen frykt for ubehag, smerte og andre menneskers misbilligelse.

En vakker dag

Så nå snart, en av disse dagene, går jeg inn i en butikk og faktisk klager på noe jeg har kjøpt. Jeg har ofte hatt lyst, men har ikke ønsket å bli oppfattet som en vriompeis. Men det skal jeg drite i. Jeg skal undertrykke behovet for å bli likt, og faktisk overlevere en krass klage, en som får butikkpersonalet til å svelge litt, svette litt. Så skal jeg kreve pengene igjen eller kanskje ikke. Kanskje er det nok å bare klage uten å kreve. Kanskje kreve noe er steg to.

For som Tyler Durden sier i Fight Club, og her er han helt på linje med de gamle stoikerne: Erkjenn at du kommer til å dø en dag.

Og med den tanken godt plantet i hodet - forbered deg på å slåss!

1. Rappet jeg ikke det uttrykket fra noen, mon tro - Roger Waters? [↩]

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 3 Comments »