Var det her det var bestilt et kritikk-smørbrød?
4. mars 2008 – 10:00 | av Rabbagast
Jeg hørte først om The Criticism Sandwich i Tim Ferriss berømte “The Four-Hour Work Week”. Kritikksmørbrødet er en måte å servere kritikk på som skal være enklere å fordøye for mottageren. Men handler det kanskje mer om å slippe lettere unna selv?
Kritikksmørbrødet
Kritikksmørbrødet pakker inn kritikken og gjør den enklere å svelge. Det første brødet er skryt, så kommer pålegget - kritikken, og smørbrødet avsluttes med enda et brød, mer skryt. Eksempel:
“Jeg synes du taklet den kunden så bra, det var helt tydelig at du traff spikeren på hodet da du foreslo LCD-skjerm i stedet for plasma [skryt!]. Jeg syntes kanskje 15% rabatt var litt i overkant, og for framtiden foreslår jeg at du holder deg innenfor maksimum 10% [kritikk!], men at du klarte å selge en DVD-spiller i tillegg, sånn rett før kunden var i ferd med å betale, det var nesten en genistrek [skryt!]!”
Flere tips for å skjule kritikken
Tim Ferriss nevner i boken sin en masse gode tips på mange områder, og mye er nyttig. I tillegg til selve fundamentet for kritikksmørbrødet har han disse tipsene:
- Ikke bruk ordet “du”. Da unngår du å sende mottageren av kritikken ned i skyttergraven. I eksempelet ovenfor kunne kanskje sjefen til TV-selgeren ha sagt: “…jeg ville holdt meg til de tillatte 10% i stedet for å gi 15% rabatt”, eller noe i den gata.
- Si hva du føler. I følge Ferriss er det ingen som kommer til å krangle med deg om dine følelser. Kanskje kunne sjefen ha sagt: “Jeg føler nok at 15% var litt i overkant, og foreslår at 10% er standarden for framtiden…”
Men hvorfor skjule kritikken i brød og ord?
Det handler naturligvis om å føle seg fram. Sannsynligvis er de overnevnte triksene greie å bruke når du antar at personen som er i ferd med å motta kritikken ikke kommer til å ta det så bra, at han eller hun muligens kommer til å bli såret, sint eller bare gå til motangrep. Kanskje har personen allerede måtte tåle en god del kritikk for andre ting. Kanskje har du ikke lyst til å være den store stygge ulven.
En ting er å være taktfull og kjenne personen som har gjort noe du mener kan kritiseres, noe helt annet er det å være så forsiktig at behørig kritikk drukner i søtsaus, eller tulles inn i svada. Jeg tror at å putte kritikk inn i skryt, slik kritikksmørbrødet fordrer, kan gjøre folk forvirret. Kanskje går de hjem smilende fordi de har fått skryt, men klarer ikke å sove på natta, fordi ett eller annet sier dem at noe er galt. Vi mennesker er egentlig gode til å plukke opp små signaler, og det er ikke så vanskelig å se for seg at serveringen av et kritikksmørbrød kan gå temmelig galt. Skryten som følger kritikken kan fort virke hul, og det får servitøren til å virke falsk og feig.
I stedet for (og i tillegg til) kritikksmørbrødet
Jeg er tilhenger av tydelig tale. Jeg er faktisk så tilhenger av klare budskap at jeg nesten nekter litt å ta vage signaler. Sånn sett kan jeg sikkert virke litt dum, men jeg mener at hvis kritikken virkelig er viktig, så fortjener den ikke å tulles bort i ei suppe av ord og antydninger.
Mine råd til kritikere (og skrytere) er som følger:
- Sørg for et miljø hvor det er lov til å kritisere når kritikk er på sin plass. Kritiser handlinger når det er handlinger som er kritikkverdige, ikke personen. Sørg for et miljø hvor det er lov til å skryte når skryt er på sin plass.
- Kritiser aldri noen bare fordi du ønsker å “ta” dem. Med andre ord: Tenk gjennom bakgrunnen for kritikken.
- Skryt aldri av noen bare for å få dem til å føle seg bedre. Med andre ord: Du skal si det du mener, og mene det du sier.
- Snakk på arbeidsplassen eller i hjemmet om idealet “saklig kritikk”. Det er mulig å lage en kultur hvor slikt faktisk fungerer.
- Se an situasjonen og personen før du kritiserer. Bruk teknikker som beskrevet i denne artikkelen hvis du ikke tror at tydelig og saklig kritikk kommer til å ha den riktige effekten. Forbered gjerne folk på at du er i ferd med å kritisere dem. Gi dem litt tid.
- Husk at ansikt mot ansikt er konfrontasjonsmodus - i alle fall hvis kritikk kommer inn i bildet. Finn heller en måte å stå side ved side. Se på noe sammen - tegn og forklar, da oppfattes det som om dere jobber mot et felles mål i stedet for at den ene forsøker å “ta” den andre.
- Be om kritikk selv, og vis andre at du takler det.
- Hvis noen kommer med noe som kan høres ut som skjult kritikk, forsøk å fjern bortforklaringene og kom til kjernen. Spør om ikke dette egentlig er kritikk: “Sier du nå at jeg taklet situasjonen på en feil måte?” Hvis det avkreftes, tenk ikke mer på det. Hvis kritikken bekreftes, vis at du takler det.
Noe du vil kritisere ved Rabbagast.net. Forsøk deg gjerne på et kritikksmørbrød. Eller bare si det. Noe du vil skryte av? Hva venter du på?

Likte du den, liker du kanskje også disse:
1 Trackback(s)
- apr 8, 2008: Fullt Hus » Ros med vedheng


4 kommentarer til “Var det her det var bestilt et kritikk-smørbrød?”
Av phalloides den 5. mars 2008 | Svar
En velskrevet og interessant artikkel. Jeg føler du blir vel firkantet overfor et så vanskelig tema, der rasjonalitet overskygger sosiale aspekter. Men igjen, mange av punktene har mye bra ved seg.
Jeg har jobbet under flere ledere og har oppdaget at fraværet er lavest - trivselen best, der lederen evner å vise oppriktig interesse for hvordan arbeidstakerne har det. I denne sammenheng vil det si å også vektlegge egnet tidspunkt for å gi kritikk. En god leder kjenner sine undersåtter og vil oppdage om de sliter med personlige problemer i perioder. Kanskje en god samtale fungerer best, og så formulere og evt. ta kritikken på et senere tidspunkt om mulig.
Klar tale er oftest bra, men ikke i enhver situasjon. Forskjellen på å bry seg med og bry seg om er stor.
Av Rabbagast den 5. mars 2008 | Svar
Vel talt. Kritikksmørbrødet i åpningen din smaker godt, selv om det siste brødet egentlig er det samme som det første. Men det du sier om ledere er spot on. Timing, innlevelse, tydelighet.
(Merket du mitt eget lille smørbrød?)
Av Lin den 9. mars 2008 | Svar
Oj.
Noen hadde jo skrevet om dette før meg. *rødmer voldsomt*