Noen ganger går dagene i ett, alt er rutine, alt er som i går, som i forgårs, og antakelig vil det bli sånn i morgen også… Hvorfor ikke bevisst gå inn for å gjøre denne dagen unik? Her er 52 måter du kan gjøre det på, en for hver uke i året:
Okei, jeg er tilbake på jobb. Og nå skal du høre her. Jeg er irritert og indignert.
Alle er vel enige om at når du kjøper en kopp kaffe skal du få eventuell melk og sukkerbiter gratis? Og når du bruker en hundrings på 4 cl cognac så får du en kaffe gratis, ikke sant? Vel, det er softis-sesong og i går fant jeg ut at Narvesen tar 6 kroner for strø. Jeg driter egentlig i hva softisen koster, de får ta hva de vil, men strø burde vel ikke koste noe! Det er TREDVE KRONER bare i strø når hele familien min kjøper softis! Tredve kroner! Man skulle tro de smurte bladgull på isen, men vi snakker bare om krokan og sjokoladepulver her.
Hårreisende! Fra nå av kjøper jeg softisen min der de tar minst for strø.
[Var tittelen på denne artikkelen litt cheesy?Bildet?]
Ryggen min har slått seg vrang og denne uken har jeg vært sykemeldt. Ikke uventet faller alle rutiner i grus, selv om jeg har mer tid til å gjøre dem.
Da tenker jeg ikke på å vaske gulvet eller støvsuge, som til en viss grad krever en rygg som funker, men jeg tenker på sånt som denne bloggen. Rare greier. Men jeg har vært konsentrert om en eneste ting, nemlig å spore opp en mistet bestefar. Ikke spore opp som i å finne igjen, men å finne informasjon om, for forrige uke ante jeg nesten ingenting om ham. Men nå vet jeg masse mer, takket være Statsarkivet i Tromsø. Opplysningene i de skjemaene de sendte meg (på autorisert vegne av faren min) ga meg ledetråder som jeg har brukt til å komme langt i forhold til før. Nå har jeg lært masse om Øst-Preussen og tyske alpejegere under andre verdenskrig.
Spennende!
Derfor har bloggen min kommet litt i andre rekke, men det får nå bare stå sin prøve…
I buddhismen sier man at det ikke finnes noe “jeg”. Det betyr at det som framstår som “jeg” er en illusjon, og det kan faktisk gi deg noen nye muligheter.
Jeg har alltid likt hvite ark. Det er fordi jeg liker å tegne og skrive, og det hvite arket holder liksom så mange løfter og muligheter. Det kan bli hva som helst på det der hvite arket. Straks jeg har tegnet et menneske eller skrevet et dikt, er arket ødelagt. Jeg kan selvfølgelig ta meg et nytt ark og begynne prosessen på ny. Kikke på det tomme arket, vente enda en stund før jeg setter blyanten nedi og begynner å bevege hånden.
Prøysen lovet “blanke ark og tegnestifter tell”, og litt slik kan det være. Jeg ønsker å kunne stå opp hver eneste dag og se på livet mitt - i alle fall se på den kommende dagen - på denne måten. Som et blankt ark. Fullt av muligheter og veier å velge mellom.
Det man ser på som “jeg” er en illusjon, sier buddhismen. Jeg kan langt på vei være enig. I alle fall er det en konstruksjon. Vi har laget oss et “jeg” som i stor grad er påvirket av ytre faktorer. Slik andre er vant med å se oss. Slik vi tror andre ønsker oss. Slik vi vet det forventes av oss. Hvis “jeg” er en konstruksjon, en illusjon, så burde jeg også kunne se på “jeg” som en lek, et spill, et hvitt ark. Jeg var innom disse tankene tidligere i Hvem er du i dag?
Jeg velger å tenke på “jeg” som et hvitt ark, som en lek. Det du ser er alltid et slags “bedrag”, en slags “løgn”, for det gir inntrykk av at mitt ytre er basert på mitt indre. Mitt virkelige jeg. Og det finnes ikke noe “jeg”, bare maske på maske og hvite ark.
Hva er da virkelig? Denne stolen er virkelig. Dette gulvet føttene mine berører er virkelig. Smilet mitt er virkelig.
Dette hvite arket jeg nettopp har fylt med tekst er virkelig.
Amerikanerne lager jo som kjent sine egne versjoner av gode filmer fra resten av verden. Sist ute er Michael Hanekes Funny Games. Her er femten filmer som jeg håper de aldri får kloa i, og en som det hadde vært litt stilig om vi hadde fått sett en amerikansk versjon av.
Femten filmer vi ikke vil se amerikanske versjoner av:
15. En håndfull tid (1990)
Kanskje min favoritt blant norske filmer. I stedet for Espen Skjønberg i hovedrollen som Martin som gammel, ville vi kanskje fått se Clint Eastwood eller Tommy Lee Jones?
14. Der Krieger und die Kaiserin (Krigeren og keiserinnen) (2000)
Tom Tykwers fine film om sykepleieren og bankraneren som møtes. Nå kjenner jo amerikanerne fjeset til Franka Potente fra, var det ikke den andre filmen om Jason Bourne? så de kunne jo kanskje ha brukt henne. Men jeg tror de ville gått for Cameron Diaz og Jake Gyllenhal.
13. Ladri di biciclette (Sykkeltyvene) (1948)
“He is the man… who has to do his job… but to do it… he needs his bicycle…”. Eh, nei. Ville ikke funket. Selv ikke om vi hadde fått se Will Smith og sønnen hans løpe rundt i New York på jakt etter sykkelen.
12. Das Boot (Ubåten) (1981)
Wolfgang Peterson, regissøren, havnet jo i Hollywood til slutt, og har blant annet laget Troja og Air Force One. Skulle han ha fått muligheten til å lage en amerikansk versjon, ville han nok sikkert ha tydd til skuespillere som Harrison Ford og Eric Bana, tipper jeg.
11. Cidade de Deus (City of God) (2002)
Hvilken by skulle amerikanerne ha valgt i stedet for Rio de Janeiro? Aner ikke. Ville ikke ha funket uansett.
10. Nuevo Cinema Paradiso (Cinema Paradiso) (1988)
Tornatores herlige hyllest til filmen. Selv om man i et svakt øyeblikk ser for seg Morgan Freeman som kinomaskinisten, så hadde det nok ikke blitt det samme. Kanskje ikke en gang Tom Hanks?
9. Der Untergang(2004)
Hitler’s undergang, that is. Måtte ha blitt en ren kopi fra Hollywoods side, men hvem skulle ha spilt Hitler? Liten og karismatisk (hørte jeg Donny de Vito)?
8. El laberinto del fauno (Pans labyrint) (2006)
Det skulle ikke forundre meg om denne allerede er under oppseiling. Dakota Fanning som Ofelia. Fin fantasy for voksne. Amerikanerne ville laget en barneversjon, ser jeg for meg.
7. Jean de Florette (1986)
Nydelige franske landskaper og kamp om vannrettigheter. George Clooney ville kommet inn som Jean, muligens.
6. Festen (1998)
Dansk dogme om hemmeligheter rett under overflaten. Passer absolutt ikke som Hollywood-underholdning, selv om noen kunne sikkert ha laget en lavbudsjett indieversjon. Hvem ville i så fall ha vært seriøse nok til å ha hevet seg på? Willem Dafoe som faren og en eller annen up-and-coming-hotshot som sønnen? Eller kanskje Elijah Wood. Nei, tror nok ikke det.
5. Wo hu cang long (Snikende tiger, skjult drage) (2000)
Deilig orientalsk kampsportpoesi som umulig kunne blitt amerikansk.
4. A Clockwork Orange(1971)
Det er noe med den der tidlige 70-talls fantasien om hvordan den nære framtiden vil se ut (som for oss bare ser ut som mer 70-tall, liksom). Hollywood ville ha lett etter en ung skuespiller med et fandeninvoldsk trekk, og funnet noen som Kevin Zegers. Og det ville blitt lettglemt.
3. Le fabuleux destin d’Amélie Poulain (Den fabelaktige Amelie fra Montmartre) (2001)
Merkelige, men søte Amelie som forsøker å gjøre gode ting. Den amerikanske versjonen vil hete bare “Emily” og ha Anne Hathaway i hovedrollen. Believe you me.
2. Fucking Åmål (1998)
Lukas Moodysons nydelige kjærlighetsfilm bryter noen grenser. Amerikanerne ville i alle fall ikke hatt kalt den for “Fucking Cranks” (Cranks er en liten by i Kentucky), men kanskje “Needmore” (ville vært litt fint, Needmore ligger i Texas). Brittany Murphy og Emmy Rossum?
1. Le grand bleu (Store blå) (1988)
En av mine absolutte favoritter når det gjelder europeisk film. Jared Leto kunne selvfølgelig ha vært like fjern og lengselsfull som Jean-Marc Barr, men en ting er sikkert. Jean Reno ville ha spilt Enzo Molinari på ny. Nei, forresten. Det ville ha blitt litt rart.
En film som det hadde vært kult å se en amerikansk remake av:
Ha ha ha ha ha ha! Jeg ser det tydelig for meg: Ben Stiller, Johnny Depp, Ellen Barkin og Lisa Kudrow løpende nakne omkring. Ville blitt en hit, tror du ikke?
Så du vil gjerne blogge? Du har enten ordnet deg eget domene eller bestemt deg for å blogge fra en av de ferdige bloggdomenene som finnes. Bloggeskolens første grunnleggende kurs handler om noen valg før du er helt klar.
Skal bloggen ha et tema? I så fall hvilket?
Hvilken nisje er det du satser på? Generell katteblogging? Elskere av sofaer i grønn velour? Eller hadde du bare tenkt å skrive.
Selv om du bare akter å skrive det som faller deg inn, så kommer du til å ha en målgruppe. Kanskje ikke en bevisst en, men sannsynligheten er stor for at det er folk lik deg selv som kommer til å like det du skriver. Prøv å forestille deg hvem du skriver for, og hva de vil like å lese. Du skriver for å bli lest, alle bloggere gjør det. Hvis ikke ville vi ha skrevet privat dagbok. Men dine erfaringer og syn på livet kan faktisk være både til nytte, inspirasjon, underholdning, ettertanke for andre mennesker. Du kan nå noen med bloggen din, og gi noe til dem.
Hvis du har bestemt deg for et spesielt tema, kan det være greit å kartlegge hvem andre som opererer innenfor samme feltet. Hvem er naboene dine? Kan du vinkle problemstillingen på en annen måte? Hva kan du gjøre som er nytt, som ingen har sett før?
Ingen deler av dette valget betyr at du aldri kan overraske og skrive utenfor emneområdet. Du bestemmer selv hvor ”bredt” eller hvor ”smalt” du vil skrive.
Anonym eller ikke anonym?
Avvei fordeler og ulemper. Fordelen: Du kan snakke fritt om mange ting uten å frykte represalier fra sjefen eller naboen (eller kona). Du kan skape en totalt fiktiv person og se på bloggen din som skjønnlitteratur. Ulempene: Det er en fare for at du oppfattes som mindre troverdig når folk ikke får vite hvem du er. Det kan bli et poeng for folk å avsløre deg. Folk kan føle seg lurt. Les for øvrig hva Esquil skriver om fiktiv blogging.
Hva skal frekvensen din være?
Noen blogger med ujevn frekvens uten å planlegge, og noen har standarder for hvor regelmessig de skal gjøre det. Det kan være verdt å tenke over frekvensen. Hvor ofte klarer du å produsere stoff til bloggen? Hvordan passer bloggingen inn med det andre du fyller livet ditt med? En viss regelmessighet er bedre enn totalt anarki. Lange pauser uten nye poster er en fin måte å miste lesere på. Hvis bloggingen går i bølger av en eller annen grunn skal du være klar over at du i de fleste blogge-plattformer kan skrive ting på forhånd, og velge publisering i framtiden. Det er i tillegg smart å ha en del ferdigskrevne poster liggende som du kan bruke når du føler deg tom.
Ha gjesteskribenter eller dele bloggansvaret? Hvis du føler at du ikke klarer å fylle en blogg med stoff regelmessig nok, kan det være en ide å inngå et partnerskap med noen andre skrivende mennesker. Det kan uansett være greit å ha noen som får lov til å være gjesteskribenter i ny og ne. Det gir deg litt pusterom, bloggen litt variasjon, og noen andre muligheten til å bli hørt.
Reklame eller ikke? Du kan reklamere på bloggen din og tjene penger. Nå er det vel strengt tatt slik at de fleste ikke tjener seg søkkrik på å blogge, men noen kroner kan det kanskje bli. Mitt råd er å ligge unna reklame i begynnelsen. Deretter kan du vurdere det, hvis du får mange lesere. Ulempen med reklame er at den kan komme i veien for både det indre og ytre i bloggen din, både spenne bein for budskapet ditt og det designet du har valgt. Peterandrej har valgt reklame, og har følgende tanker om det, mens Tronds Orakel er uenig. Er du lysten på å tjene penger på bloggen kan du sjekke ut Vandelaydesign.com sin 101 Ways to Monetize Your Website or Blog. Men husk: Sørg for at reklamen ikke blir det bloggen din dreier seg om – det skjønner lesere kjapt!
Hvordan skal bloggen se ut?
Det generelle designet, fargevalget og stilen du bruker, bør være en refleksjon av både deg som blogger og innholdet i bloggen. Hvis du skriver om det fine livet på landet, passer det dårlig med en hard, urban stil. Velg et design som reflekterer det du vil si.
Aller helst bør du beholde designet en stund, og du må derfor sørge for at det er noe du ikke blir lei av i løpet av kort tid. Mange forskjellige farger, ulike (og kanskje motstridende) elementer kan virke morsomt i begynnelsen, men på samme måte som det er kult å spille rock and roll på maks volum når det er fest, men ikke hver eneste time på dagen, så vil et for ”skrikende” design bli trøttende i lengden. Hold heller igjen med virkemidlene, og tenk nøye gjennom hvordan du vil at de skal fungere. Skrifttypen må være lett å lese, både overskriften, brødteksten, lenkene og alt annet.
Logo eller symbol? Det kan være smart å ha noen bærende elementer som går igjen på bloggen din. Fargevalg og design er selvfølgelig eksempler på slike elementer, men logoer eller symboler er det også. Det er ikke uten grunn at store (og små) selskaper satser sterkt på branding. Gjør det enkelt for folk å kjenne igjen sakene dine. Ordne deg et favicon som vises på toppen av siden (Martin Bekkelund forklarer det godt). Et annet bærende og gjenkjennbart element i bloggen din er faktisk navnet. Spesielt hvis du er på eget domene, og har endelsen .org eller .net. I begynnelsen snakket jeg om min egen blogg kun som Rabbagast. Men så forsto jeg at det faktisk finnes noe som heter i alle fall Rabbagast.no og Rabbagast.com. Fra da av henviser jeg til bloggen min som Rabbagast.net (men du legger kanskje merke til at logoen på toppen av siden ikke har fått .net med. Det er noe jeg er nødt til å fikse snart). Det spiller faktisk en rolle.
For min egen del har jeg byttet design på bloggen en gang, men ett symbol som jeg valgte helt i begynnelsen har jeg fortsatt å bruke, den skråstilte hvite R-en på rød bunn.
Hva skal det stå om deg og bloggen din på Om-siden?
De fleste blogger har en Om-side (About) hvor bloggeren har skrevet litt om seg selv eller litt om hva han eller hun ønsker å oppnå. Dette er en side som folk kommer til å sjekke for å bli bedre kjent med deg, så legg litt energi inn i å få til en Om-side som faktisk sier noe vettugt. Formuler målet med bloggen, hvem du er (eller pirr nysgjerrigheten til folk hvis du er anonym), og gi folk mulighet til å komme i kontakt med deg. Ikke skriv epost-adresse med rene ord, for da kommer de fæle automatiserte epoststjelerne og tar den, og så fylles postkassa di opp med søppel. Se på min egen.
Har du meninger om andre ting som en vordende blogger bør tenke over på forhånd, eller er du uenig? Si ifra i kommentarfeltet.
I det du trykket på lenken registrerte en sensor i tastaturet personlige opplysninger om deg. Disse ble brukt til å skape en profil som beskriver deg og dine egenskaper. Testen er svært troverdig. Her er ditt resultat:
Du er et vakkert menneske. Klart, av og til føles det ikke slik, men det er sannheten. Du er født med et enormt potensiale, og alt som behøves er at du velger å gjøre det beste du kan. Mulighetene er store for en sånn som du, et virkelig menneske. Vis kjærlighet for omgivelsene dine og deg selv, og det vil gå deg godt. Du har en indre styrke som andre kan dra nytte av. Selv om du har øyeblikk i livet som føles tunge, så kommer du til å oppleve bedre stunder etter hvert. Du har evnen til å gjøre de riktige valgene, og det er dette som kommer til å frakte deg gjennom livet.
Før hadde jeg den mest snacksy mobilen i gata. Mobilen var en viktig bestanddel i hverdagen min. Nå har den falt fra hverandre.
I samband med bytte av mobil har jeg tatt konsekvensen av at jeg ikke ser ut til å kunne ta vare på en mobiltelefon. Knapper har falt av, batteridekselet mangler, og ingenting av dette kunne jeg bruke til å få en mobil på garantien. Så jeg byttet. Jeg gikk for den enkleste og billigste mobilen som samtidig var noe av det solide jeg kunne få, nemlig denne her:
Den er ingenting av det min forrige mobil var. Ikke kul. Ingen funksjoner å snakke om. Man kan ringe med den, og man kan sende meldinger med den. Og man kan kyle den i bakken uten at den blir ødelagt.
Men poenget er ikke at jeg har fått meg ny mobil, poenget er at jeg har fjernet mobilen fra ligningen. Jeg har nedgradert og forandret. Samsungen over behøver jeg bare for å ringe med, og jeg har ingen andre ambisjoner med den. Egentlig er det babyen under som har overtatt for min gamle, fancy mobil:
Moleskinen bruker jeg til å notere hva som helst. Ting som må gjøres, ting jeg spekulerer på, bloggartikkelidéer og den slags. Det skjer realtime og uten at jeg behøver å lagre noe. Når jeg overfører til PCen min - og det leddet i kjeden er der fremdeles - så skjer det manuelt, uten ledninger.
Pussig nok skjer min nedgradering samtidig som det i produktivitetskretser ser ut til å være en trend som går i mot det litt for kompliserte GTD-systemet, og litt mer mot det enkle og jordnære.
Jeg er enten a) i beste fall på slutten av, eller b) realistisk sett i midten av, eller c) i verste fall ikke i nærheten av, å ta et oppgjør med systemet mitt for hvordan jeg håndterer ting jeg skal gjøre.
Det var i bunn og grunn David Allens Getting Things Done-bok som fikk meg inn i blogging i begynnelsen, eller for å være mer nøyaktig, min erfaring med alle produktivitetsbloggene som hyllet GTD-systemet, slik som Lifehack.org. Så det vil være riktig å si at jeg har forsøkt å få gjøremålshåndteringen effektivisert en stund.
Drømmen om det perfekte systemet
Mitt mål var å ha det perfekte systemet, og for å avhjelpe dette systemet som jeg håpet å konstruere bl.a. basert på GTD, kjøpte jeg en avansert mobiltelefon med smarte funksjoner. Long story short; telefonen er super innvendig, men skrøpelig utvendig. Alternativ forklaring som godt kan være den riktige: Jeg er en røff mobilbruker.
De tre søylene
Så jeg har forsøkt å tenke fra grunnen av, og formulerte for meg selv (og dere) det jeg håpet kunne være grunnmuren i den nye og forbedrede tenkningen; de tre søylene i gjøremålshåndtering.
De tre søylene som må ses nøye på er:
Selvinnsikt: Kjenn dine sterke og svake sider, bygg rundt de svake, og støtt opp de sterke.
Aktive valg: Blant annet valg om hvilke oppgaver og gjøremål man skal ta på seg, hvilke som skal inkluderes i systemet, hvor mye tid man skal bruke på det, og kanskje (for andre enn rotete meg) om man i det hele tatt behøver et gjøremålshåndteringssystem.
Redskaper: Man behøver redskaper, for hvis du er av dem som klarer å ha alt inne i hodet ditt, så behøver du heller ikke noe system. Da har du jo ting på stell. Men det finnes et uttall redskaper, så hvilke er best egnet?
Jeg satte meg ned og skrev ned mine dårlige sider (gladere i systemet enn i handlingene som systemet skal avhjelpe, for glad i elektronisk stash, kan alt for ofte miste engasjementet etter en stund) og gode sider (systematisk og i stand til å løse problemene, god selvinnsikt, endringsvilje).
Selvinnsikt
I tillegg ba jeg meg selv formulere hvordan jeg ønsket at livet skulle være. Det har litt med livsbudene å gjøre, men i bunn og grunn ønsket jeg å gå
Fra fart til ro
Fra komplekst til enkelt
Fra sinne til smil
Fra fravær til nærvær.
Alt dette falt selvfølgelig ikke ned i hodet mitt i løpet av en dag, tvert i mot er dette en prosess som har vart i årevis. Men nå begynner ting å klikke litt på plass. Om jeg aldri helt får gjøremålshåndteringen på plass, så har jeg i alle fall funnet fram til disse svært viktige personlige ønskene for hvordan jeg vil leve. Det er faktisk ikke verst.
Aktive mentale valg basert på det jeg har funnet ut (mitt arbeid med den andre søylen):
Gjøremålshåndtering er ikke det viktigste i verden, men det er viktig å få ting gjort (handlingen viktigere enn systemet)
Når ting kommer i en fast rutine er det større sjanse for gjennomføring (i alle fall hos meg)
Gjøre ting enklere
Redskapene mine var bærbar PC og fancy smart-telefon som tok seg av alt av huskelister, kalender, Word-tekster og Excel-regneark, samt naturligvis musikkavspiller og telefon. På PCen brukte jeg Google Calendar og en sak som heter Todoist, men jeg hadde problemer med å synkronisere det jeg hadde på mobilen med det jeg hadde på PCen.
Systemet var komplekst og tilfredsstilte mitt behov for å pusle med en konstruksjon, ofte i stedet for å få gjennomført ting.
Så jeg nedgraderte. Men det får jeg komme tilbake til.
Du er satt sammen av en rekke småbiter med tomrom mellom. I tomrommene er det kraftfelter som holder småbitene sammen. Vi er alle atomer og molekyler. Det er ikke mye som skiller deg og den stolen du sitter i akkurat nå.
Noen tror at det finnes en gud som holder alt sammen. Det tror ikke jeg. Men jeg er full av undring, og tenker av og til på at du og jeg er så nære og så like. Fra molekylperspektiv nesten ikke til å skille fra hverandre, like lite som du kan skille ut en del av suppa og si ”Dette er ikke suppen”. Du er suppen og jeg er suppen. Suppen er verden, med alt som finnes i den. Alt det rare og vakre, og alt det stygge som vi aller helst ikke vil tenke på.
Vi er alle i samme båt. Mennesker. Vi lever og vi dør, og mens vi er her har vi milliarder av valg å foreta. Noen tror at hvert valg vi står ovenfor skaper nye parallelle verdener – ett for hvert valg som vi kunne ha tatt. Den verdenen vi lever i nå er altså den som representerer alle de valgene vi gjorde, som alle har noensinne har gjort, alltid. På samme måte finnes det verdener skapt av andre valg. I en av disse har radiohode aldri lagt ned bloggen sin. I en annen verden er Iskwew statsminister i Norge.
Min tenåringsdatter har begynt å relativisere. ”Vel, vel”, kan hun finne på å si som svar på en eller annen anklage fra meg eller moren. ”Verden går videre”. Hun bruker det som en effektiv måte å skape distanse mellom seg og de valgene hun har gjort som vi betrakter som gale. Gjort er gjort, spist er spist, og verden går videre. Eller som noen sier: Om hundre år er allting glemt.
Min datter har rett. Verden går faktisk videre. Og vi er alle sammen i samme båt, egentlig bare en stor samling av molekyler i den store verdenssuppa. Hva som er meg og hva som er deg er temmelig tilfeldig. Men vi er de vi er, og vi gjør det vi velger å gjøre.
Jeg er snart førti og tenker mer og mer at det er viktigere at jeg viser kjærlighet, glede og generell positivitet enn kynisme, hat, sinne, frustrasjon. Men det er enklest å være irritert, og det er mye å være irritert over. radiohode har backet ut. Man kan pushe en artikkel til toppen av hitlistene til Bloggrevyen med ord som ”bitch” og ”jævel” i overskriften. Det sitter noen akkurat nå med elektroder festet til testiklene. Der har du noe å være irritert over.
Verden går videre. Du lever og dør, og mens du lever håper jeg du bruker energien din til noe positivt.
Naivt og enkelt? Det er klart det er, men det bryr du deg bare om hvis det viktigste for deg er å virke kul eller komme på toppen av hitlistene til Bloggrevyen.
Noen ganger går dagene i ett, alt er rutine, alt er som i går, som i forgårs, og antakelig vil det bli sånn i morgen også… Hvorfor ikke bevisst gå inn for å gjøre denne dagen unik? Her er 52 måter du kan gjøre det på, en for hver uke i året:
![](http://www.rabbagast.net/wp-content/48071401_740f3d710a.jpg "ikke noe \")
