Hvordan kommer man til Det Gode Liv? Hva er egentlig livskvalitet?

Stjerner å styre etter

7. april 2008 – 7:26 | av Rabbagast

Moses kom ned fra fjellet og hadde med seg ti bud til folket sitt. Hva om man var sin egen Jahve? Hvilke bud ville man sette for seg selv?

Flyter vi bare tilfeldig gjennom livet? Sannsynligvis styrer vi etter mer eller mindre bevisste og tilfeldige standarder og retningslinjer. Hvor har vi dem fra? Vi fått dem fra foreldre, oppvekst, omgangskrets, skole, bøker vi har lest, tv-programmer vi har sett osv. Av og til føler vi forvirring i livet, kanskje uten helt å vite hvorfor, og muligens kan det ha å gjøre med at disse retningslinjene og prinsippene fører oss i retninger som vi egentlig ikke er enige i.

Kanskje må man sette opp helt nye bud. Viske bort det gamle og bruke denne herlige menneskelige viljen og skaperkraften til å sette opp nye bud for seg selv. Bud man fortjener.

Inspirert av Meredith som driver Lemonade Stand (helt til høyre, i sidekolonnen) satte jeg meg i morges og forsøkte å formulere mine viktigste bud, mine stjerner å styre etter:

Vær til stede.

(For det er så lett å henge fast i fortiden eller være fortapt i framtiden, å bekymre seg om det som skal skje, til og med de tingene som er totalt ute av vår innflytelse. Nærvær er så utrolig viktig å etterstrebe, og et viktig grunnlag for Det Gode Liv.)

Skap.

(For jeg er lykkelig når jeg skaper. Jeg er god til det. Og et liv er vel egentlig skapelse hele tiden, er det ikke? Og skapelsen blir bedre når man tar bevisste valg, tror jeg.)

Del av deg selv.

(For det tror jeg at jeg kan bli bedre til. Og de rundt meg fortjener det.)

Vær ærlig.

(For å leve uærlig er noen andres liv. Ikke mitt. Ærlighet mot meg selv. Mot andre.)

Ta det med ro.

(For jeg vet at når tiden er ute så er tiden ute. Når lyset slås av er det bare å gå og legge seg. Og i dette perspektivet: Hvorfor stresse?)

Smil.

(For det er så mye å smile av og så mye å smile til. Å smile er kjærlighet i praksis.)

Ikke så verst. Kanskje kan jeg endre på dem etter hvert, men for nå får det holde. Hva kan du se for deg som dine livsbud?


Gi Kudos til denne saken!

Likte du den, liker du kanskje også disse:

  1. 11 kommentarer til “Stjerner å styre etter”

  2. Av Graylady den 7. april 2008 | Svar

    Jeg tror jeg vil ta med meg dine “bud” videre gjennom dagen. De var fine.

  3. Av Rabbagast den 7. april 2008 | Svar

    Herlig! Takk for kommentar, Graylady.

  4. Av Elisabeth den 7. april 2008 | Svar

    Dyp innsikt. Jeg gjør som Graylady og tar disse tankene med meg videre.

  5. Av Rabbagast den 7. april 2008 | Svar

    Takk for det, Elisabeth. Fint å høre at noen synes det er noe vettugt i dette. Men kan det være at MINE livsbud passer for alle?

  6. Av Elisabeth den 7. april 2008 | Svar

    Ikke som en regel, nei, men du vet du har grepet fatt i noe allmengyldig her. En grunnleggende, tidløs visdom og veiviser for et harminsk liv.
    Har forresten et forslag til en tilføyelse: Lær å tilgi, - eller ‘ikke bær nag’.

  7. Av Rabbagast den 7. april 2008 | Svar

    Jeg tenkte på “lek”, men syntes det lå i det “å skape”. Ellers kanskje “være modig”?

  8. Av Elisabeth den 7. april 2008 | Svar

    Lol Jeg må begynne å leke ute mer, har jeg funnet ut. Skriver litt om det i dag. Tenkte å lage en liten serie etter hvert. Pussig du nevner det.

  9. Av Rabbagast den 7. april 2008 | Svar

    Artig. Leke er viktig. Fin samtale vi har har, forresten. Takk!

  10. Av Tiqui den 9. april 2008 | Svar

    Jeg har bare en leveregel:

    Å ikke la prinsipper sette begrensninger for min egen lykke.

    Med det mener jeg at jeg ikke vil formulere eller leve etter regler og prinsipper som gjør at jeg må ta avstand fra, avstå fra eller takke nei til noe, hvis jeg egentlig har lyst til å omfavne det, delta eller takke ja.

    En tidligere bekjent av meg boikottet den norske kirke fordi han syntes Kjell Magne Bondevik var en dust. Han hadde altså et prinsipp om å ikke sette sine bein i en kirke. Prinsippet fungerte fint for ham (og antagelig for Bondevik også, for han merket jo ikke noe til denne protesten) - helt til han en dag ble bedt i sin beste venns bryllup. Han takket nei, fordi bryllupet skulle stå i kirken. I slike tilfeller synes jeg prinsipper blir begrensende og kun vanskeliggjør et åpent og lykkelig liv.

    Det kom noe godt ut av det. Selv om han ikke lærte, så lærte jeg.

  11. Av Rabbagast den 9. april 2008 | Svar

    Jeg er enig i at prinsipper kan bli en tvangstrøye som i tilfellet du nevner. Enhver må finne sin måte å leve på, og gjøre sine egne valg.

    Budene mine oppsummerer de viktigste tingene JEG synes jeg burde leve etter, men jeg ville ikke kalle dem prinsipper. Bud er vel forresten også for sterkt (THOU SHALT NOT, liksom). Pekere, påminnelser. Jeg kan ikke følge alle hele tiden, men har nytte av å ha dem som grunntanker og tenke på dem hver dag. Jeg har forresten lagt til nr 7: Vær sterk (bruke den styrken jeg har, også sterk nok til å være svak).

    Noen trenger kanskje mer enn andre å formulere sånt. Hos meg har de nok vært der en stund, men det hjelper meg absolutt å se dem i skrift.

  1. 1 Trackback(s)

  2. apr 14, 2008: Rabbagast » Blog Archive » Bedre og enklere III: Selvinnsikt

Legg igjen en kommentar