Hvis du ikke blir berørt av dette, har du et hjerte av stein
8. april 2008 – 10:00 | av Rabbagast
Ani Choying Drolma er tibetansk nonne, synger vakre, tradisjonelle mantraer og fronter en jenteskole i Tibet, og hver gang jeg hører henne synge gråter jeg. Vet ikke helt hvorfor, men sånn er det. Koble til stereoen eller bruk gode hodetelefoner.
Måtte mantraet klinge over Bloggeby og roe hjertene litt hos de som stadig havner i konflikt.
Likte du den, liker du kanskje også disse:
3 Trackback(s)
- apr 8, 2008: Så inderlig vel… « Irrelevanser
- jun 5, 2008: Kampen mot kinesiske brudd på menneskerettigheter er avlyst « Irrelevanser
- jul 29, 2008: Kina-blogging stort sett med positivt fortegn : iNorden
7 kommentarer til “Hvis du ikke blir berørt av dette, har du et hjerte av stein”
Av Sorgenfri den 11. april 2008 | Svar
Utrolig vakkert.
Takk!
Av Thelebrity den 16. juli 2008 | Svar
Gjør du det? Gråter altså? Virkelig? Hver gang? Da må du sette den på en gang det bare er oss. På hytta, for eksempel. Jeg har aldri sett deg gråte over noe noensinne. Jeg tror det ville vært vakkert og nokså rart. Kanskje jeg ikke ville vite helt hva jeg skulle si. Men da kunne jeg jo bare holde rundt deg. Ville ikke det vært fint? Og så kunne vi sittet tett sammen og vært stille og drukket whisky. Men du overdriver, ikke sant? Du gråter ikke hver gang du hører denne nonnesangen? Du gjorde det vel ikke første gangen en gang? Ikke egentlig? Men det er en fin tanke å tenke; at det finnes musikk som er så vakker at man brister i gråt når man hører den. Jeg håper jeg får høre slik musikk en gang. Skjer det i kveld når jeg klikker på nonnesangen din, skal jeg fortelle deg om det. Og be om unnskyldning for flåseriet mitt.
Av Rabbagast den 16. juli 2008 | Svar
Du kan be om unnskyldning for flåseriet ditt oftere enn bare om du gråter i kveld.
Av Thelebrity den 18. juli 2008 | Svar
Ok. Unnskyld flåseriet mitt, både det ferdigflåste og det jeg måtte komme til å flåse i framtiden. Selv om jeg ikke gråt.
Dette er selvsagt ikke noe forsøk på å komme med en endelig unnskyldning for all fortidig og framtidig flåsing. Jeg vil benytte enhver anledning som måtte dukke opp, til å unnskylde flåseriet mitt. Ja, jeg vil faktisk gjøre kommentarfeltene dine til min eksklusive flåseriunnskyldningsarena, og henvise alle andre jeg måtte komme til å flåse om annetsteds, hit for å motta mine unnskyldninger. Det høres vel ut som en vinn-vinn-situasjon, eller hva?