Hvordan kommer man til Det Gode Liv? Hva er egentlig livskvalitet?

Zen på søndag: Et hvitt ark

20. april 2008 – 17:39 | av Rabbagast

I buddhismen sier man at det ikke finnes noe “jeg”. Det betyr at det som framstår som “jeg” er en illusjon, og det kan faktisk gi deg noen nye muligheter.

Jeg har alltid likt hvite ark. Det er fordi jeg liker å tegne og skrive, og det hvite arket holder liksom så mange løfter og muligheter. Det kan bli hva som helst på det der hvite arket. Straks jeg har tegnet et menneske eller skrevet et dikt, er arket ødelagt. Jeg kan selvfølgelig ta meg et nytt ark og begynne prosessen på ny. Kikke på det tomme arket, vente enda en stund før jeg setter blyanten nedi og begynner å bevege hånden.

Prøysen lovet “blanke ark og tegnestifter tell”, og litt slik kan det være. Jeg ønsker å kunne stå opp hver eneste dag og se på livet mitt - i alle fall se på den kommende dagen - på denne måten. Som et blankt ark. Fullt av muligheter og veier å velge mellom.

Det man ser på som “jeg” er en illusjon, sier buddhismen. Jeg kan langt på vei være enig. I alle fall er det en konstruksjon. Vi har laget oss et “jeg” som i stor grad er påvirket av ytre faktorer. Slik andre er vant med å se oss. Slik vi tror andre ønsker oss. Slik vi vet det forventes av oss. Hvis “jeg” er en konstruksjon, en illusjon, så burde jeg også kunne se på “jeg” som en lek, et spill, et hvitt ark. Jeg var innom disse tankene tidligere i Hvem er du i dag?

Jeg velger å tenke på “jeg” som et hvitt ark, som en lek. Det du ser er alltid et slags “bedrag”, en slags “løgn”, for det gir inntrykk av at mitt ytre er basert på mitt indre. Mitt virkelige jeg. Og det finnes ikke noe “jeg”, bare maske på maske og hvite ark.

Hva er da virkelig? Denne stolen er virkelig. Dette gulvet føttene mine berører er virkelig. Smilet mitt er virkelig.

Dette hvite arket jeg nettopp har fylt med tekst er virkelig.


Gi Kudos til denne saken!

  1. 2 kommentarer til “Zen på søndag: Et hvitt ark”

  2. Av Thelebrity den 16. juli 2008 | Svar

    Jeg har kikket ned i blanke ark, og gitt opp. Eller gått løs på det. Så selv om jeg ikke har peiling på zen, våger jeg meg på en fabulering omkring de blanke arkene. Egentlig er vel et blankt - eller hvitt,da - ark et nøytralt utgangspunkt. Begynner du å tukle med det, kan det bli bedre enn utgangspunktet, eller det kan bli dårligere. Blir det dårligere bør du vurdere å krølle det sammen, og kaste det i søpla. Eller du kan ta vare på det fordi du har gitt det et uforløst potensiale som kan gjøre et annet blankt ark bedre enn utgangspunktet en annen gang. Jeg har bæreposer med slike uforløste potensialer. De fleste av dem, ok alle, vil aldri bli forløst, og jeg har dem bare fordi jeg ikke våger å kaste noe. Så mye om det. Målet var å gjøre også dette blanke arket til et bilde på livet. Tja, jeg våkner om morran, og dagen er et blankt ark. Det kan fargelegges bra, og det kan fargelegges dårlig. Allerede her begynner det å skurre, ettersom utgangspunktet er å ligge i senga, men dersom jeg fortsetter å ligge i senga - altså i billedlig forstand lar være å tegne/skrive på arket - vil resultatet bli verre enn utgangspunktet i god tid før barne-tv. Men altså, jeg står opp, og kan bidra til at dagen blir bra eller mindre bra. Men ser jeg at dagen tegner til å bli mindre bra, kan jeg jo ikke krølle den sammen og kaste den i søpla. Jeg er pokka nødt til å fortsette skribleriene. Og resultatet havner i bæreposen uansett om jeg har grunn til å håpe at møkka skjuler et uforløst potensiale, eller ikke. Blir resultatet bra, kan man jo prøve å fylle arket på samme måte neste dag, men det går selvsagt sjelden bra. Der har du mitt jeg, og rabbagast, jeg skulle ønske det var mulig å kalle det en lek. Virkelig. Men det er ikke noen lek. Det er en jobb. En virkelig jobb. Og søndagen er ingen fridag. Men rett skal være rett; man er sin egen sjef, og stillingsinnstruksen gir i utgangspunktet vide fullmakter. Og i det siste er de blanke arkene byttet ut med blanke skjermer der cursoren blinker øverst i venstre hjørne hver morgen.

    (Og når jeg ser på klokka nå, så ser jeg at det er zent)

  3. Av Rabbagast den 16. juli 2008 | Svar

    Hi hi. En lek - en jobb. Er det noen forskjell? Takk for lang kommentar, Thelebrity. Fint at du endelig fant ut det der med hvor navnet skal stå osv.

Legg igjen en kommentar