Prosjekt MEG SELV
19. juni 2008 – 12:29 | av Rabbagast
Vi har snakket om i det i kommentarfeltet etter forrige post - selvtillit. Når du har det er alt bra. Når du mangler det er det ikke så lett.
Jeg har aldri hatt noen spesielle problemer med selvtillit. Vent, det er en løgn. Da jeg begynte på ungdomsskolen var jeg redd, husker jeg. Følte meg svært liten og skremt. Men i årene rundt videregående husker jeg at jeg arbeidet hardt for å få en bedre selvtillit, og syntes at jeg greide det. Jeg visste hva jeg var god på, hva det var slags ferdigheter jeg hadde som ville få folk til å stoppe opp og gi meg oppmerksomhet. Og jeg visste også at jeg ikke behøvde det hele tiden.
Rive seg løs
Sannsynligvis handler første steg om å rive seg løs fra de handlingsmønstrene og tankestrukturene som andre mennesker har definert, og begynne å definere sine egne. Slutte å bry seg om at man bryter med flertallet. Slutte å bry seg om at man går sin egen vei. Det kan man gjøre først litt, deretter i større grad, men hele tiden handler det om veier som man selv virkelig ønsker å prøve - ikke at man bare tar en retning fordi det er den motsatte av den alle andre tar. Det krever mot, naturligvis, men de fleste miljøer godtar og ser opp til enkelte endringer hos medlemmene. Ofte er gruppepresset en illusjon.
Du har et handlingsrom for endringer, men du lar være å bruke det fordi du er redd. Men det trenger du ikke å være. Hva er det verste som kan skje?
Du er god nok. Du bestemmer selv.
Selvtillit handler om å føle at den man er, er bra nok. Det handler slettes ikke om å være perfekt. Det handler ikke om å følge spesielle regler eller gjøre ting på en spesiell måte - bare din egen.
Og her er det overraskende poenget: Du er allerede god nok. På tide at du oppdager det. Jobb med saken om det ikke kommer direkte - lag deg selv et prosjekt: Prosjekt MEG SELV. Vær systematisk om du må, men aldri gi opp. Si til deg selv:
Jeg er god nok.
Jeg bestemmer over meg selv.
Hver eneste dag til du vet det er sant. Og selv om det er mye enklere å komme med råd enn å faktisk arbeide seg ut av en situasjon hvor man går rundt og ikke er så veldig glad i seg selv, så har jeg sterk tro på at når du først er klar over situasjonen og har lyst til å forandre på den, så er det mulig.
5 kommentarer til “Prosjekt MEG SELV”
Av Ithil den 19. juni 2008 | Svar
Amen!
Av Randi den 19. juni 2008 | Svar
Også en liten påminnelse til alle som har barn eller omgås barn; Selvbildet skapes der. Det skjøre og sårbare, som trenger litt næring men som så gror så villig når den kommer!
Å gi barn opplevelsen av å ha verdi fordi de er, ikke for det deg gjør eller kan, (gode karakterer, hjelper til/leser andres behov, tilpasser seg etc). Men at de helt enkelt er gode nok som seg selv.
Barn som vokser opp med følelsen av å måtte fortjene kjærlighet, ender ofte opp med et dårlig selvbilde og må jobbe for å endre oppfatningen av seg selv - det er så mye enklere å starte i riktig ende……. Og her kan faktisk alle som møter barn på sin vei bidra, det kan hjelpe også om mor og far svikter!
Av Rabbagast den 20. juni 2008 | Svar
Min tur til å si: Amen!
Av vibeke den 20. juni 2008 | Svar
For det første: Så fint et bilde! Jeg tør å være førstemann til å fly, liksom. Har sagt til meg selv i to måneder nå at jeg er best og at det er jeg som har kompetansen som skal til, de andre har bare ikke innsett det - tenker her i forhold til en jobb jeg ikke fikk. Har brukt disse månedene til å bygge meg opp, og masse hjelp til det får jeg ved å lese blogger. Ikke at jeg ikke har hat selvtillit før, men den fikk seg en liten knekk, for å si det sånn. Er på vei ut av hengemyra og inn i noe nytt, men først en etterlengtet ferie. Og en takk til slike bloggere som deg som setter ord på en del tanker man bærer på.
Av Rabbagast den 20. juni 2008 | Svar
Takk sjøl, jeg har også fått mye igjen ved å lese blogger. Klart det er mye som sies om igjen (sånn som denne artikkelen), men det betyr ikke at det ikke er sant, for det. Lykke til etter ferien!