Hvordan kommer man til Det Gode Liv? Hva er egentlig livskvalitet?

Historien om DEG

15. august 2008 – 10:00 | av Rabbagast

Helt fra begynnelsen av menneskeheten har historiene vært viktige. De ble fortalt rundt leirbålene av gode fortellere, mens tilhørerne satt i åndeløs spenning – gjerne selv om de visste hva historien inneholdt. Grunnen til at fortellinger og historier fortsetter å fascinere og trollbinde, er at de sier noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra.’

En historie for barn

En historie for barn

Fortellingene lever

Det finnes fremdeles samfunn på kloden hvor fortelleren har en viktig posisjon. Kanskje er de i ferd med å dø ut som en følge av globaliseringen, i alle fall i form av leirbål-versjonen, men historiene blir nok aldri borte. Fortellingene finnes i tekst og i levende bilder i det kommersielle samfunnet, og i innhold er de ikke så forskjellige fra de som ble fortalt for tusener av år siden. Fremdeles har vi helter og skurker, mennesker som trår ut av dagliglivet og blir noe mer enn bare et ansikt i mengden, vi har undere og mirakler, sorg og motgang, lek og komedie. Gjennom de ulike fortellingene får vi utløp for følelsene, vi får anledning til å stille viktige spørsmål og får blottlagt sentrale problemstillinger ved ulike deler av tilværelsen. Gode fortellere kan fremdeles bergta tilhørere, selv om fortellingen framføres uten bruk av andre effekter enn den menneskelige stemme. Det kan virke som fortellingen er en sentral del av hva det vil si å være menneske. Og historiene forteller oss hvem vi er. Identitet og fortellinger er nært knyttet sammen.

Å pynte på fortellingen

Vi forteller våre egne historier og anekdoter, også. Kanskje har du tatt deg selv eller andre i å fortelle noe fra ditt eget liv på nøyaktig samme måte gang på gang. Du merker kanskje at du bruker stort sett de samme formuleringene, stanser på nøyaktig samme sted hver gang for å oppnå en dramatisk effekt. Da har du blitt deg bevisst at du er en historieforteller, du også, og den fortellingen du er i gang med handler om deg selv. Noen ganger overdriver vi litt, og det tror jeg er helt naturlig. Noen historier trenger rett og slett en fisk med litt ekstra centimeter i lengden for at andre skal interessere seg, selv om du i utgangspunktet syntes den litt mindre fisken var ganske ålreit.

Historien om DEG

Problemet oppstår når du begynner å lyve til deg selv og mister bevisstheten om hva sannheten er. Eksempler kan være den overvektige som lager seg en fortellingen om at han er slik fordi han har kraftig beinbygning eller lider av noe som binder vann i kroppen (når det ikke stemmer med virkeligheten). Eller han som ikke lykkes i det han ønsker å gjøre og lager seg en fortelling om hvordan alle andre mennesker er ute etter å spenne bein for ham (når han kun har seg selv å klandre). En fortelling om oss selv som forklarer våre egne feil og mangler på en måte som legger ansvaret utenfor det vi selv kan innvirke på, kan ha en veldig negativ virkning. Den er en sovepute som fratar oss selv for både ansvar og mulighet til å gjøre noe med saken. Slike historier er det nødvendig å ta tak i og sørge for å få korrigert. Det handler om å være relativt ærlig i forhold til den faktiske historien om hvordan du kom deg dit du er i dag.

Historien om den framtidige deg

Når det gjelder framtiden, derimot, er det fullstendig lov til å spekulere og bruke fantasien. Sannsynligvis er det å anbefale. Og gå ikke ut fra at ting vil fortsette slik de har gjort hittil. Tenk deg at vendepunktet i historien om deg kommer i dag, faktisk skjer akkurat nå.

”Og så reiste han seg opp fra stolen, som våken etter en lang drøm. Han så på seg selv i speilet og utbrøt: NÅ SKAL DET FAEN MEG BLI ANDRE BOLLER! Deretter gikk han ut i solskinnet og…”

Alle liker happy endings. Hvilken historie ville være den gunstigst mulige for din egen del fra nå av og framover. Hva ville være det beste som kunne skje? Sett ord på denne fortellingen, beskriv hva du – hovedpersonen – foretar deg i denne optimaliserte historien. Spør deretter deg selv om det rett og slett ikke er mulig å leve fortellingen?


Gi Kudos til denne saken!
  • No Related Post
  1. 3 kommentarer til “Historien om DEG”

  2. Av Grenseløs den 15. august 2008 | Svar

    Det vil alltid bli fortalt historier rundt leirbålet, og mange vil også bli fortalt uten sensur.

    Sensur finnes overalt i dag.

    Nei, ikke alle liker en glad slutt. Mange av oss misliker det faktisk sterkt. I dag kaller vi det en «Hollywood ending»…

  3. Av Sigrun den 17. august 2008 | Svar

    Tenk på alle fortellingene som fins på bloggene våre! Ennå er bloggen som medium og sjanger nesten uoppdaget mark. Spennende, men også skremmende, den dagen ens fortellinger kan bli forsket på.

  4. Av Rabbagast den 17. august 2008 | Svar

    Gode poenger, begge to. Takk for kommentarer!

Legg igjen en kommentar