Alfa og omega, og tannverken midt i mellom
3. november 2008 – 22:56 | av Rabbagast
Etter å ha tilbragt helga med å prøve å forstå noe av det Stephen Hawking snakker om i boka “Universet i et nøtteskall” er jeg hensatt i en zenlignende lykketilstand. Selv om jeg har tannverk.
I
Boka er visstnok enda litt mer popularisert enn “A Brief History of Time” som jeg også har lest, og sannsynligvis er ting dummet litt ned for at vanlige folk som meg skal forstå det. Det er mange ting jeg synes er voldsomt vanskelig, likevel er tankene og oppdagelsene som kvantefysikken har brakt verden utrolig fascinerende.
II
Dessuten har jeg aldri hatt tannverk før nå i helgen. Det er helt sykt hvor vondt det er. Når smertene tar i som aller verst, så tvinger sånne middelaldertanker seg inn i hodet mitt. Du vet sånne med smeder som bruker glødende tenger på tanna for at den skal sprekke og slippe ut de onde åndene som bor inne i den.
III
Vel, jeg bestemte meg for at denne gangen når jeg leser “Universet i et nøtteskall” så skal jeg ikke bare pløye gjennom, jeg skal virkelig gå inn for å forstå. Noen av tingene som beskrives er utrolig vanskelig å få inn i hjernen, så jeg søker på nettet etter YouTube-videoer som tar for seg det samme med andre eksempler og fine animasjoner. Jeg har lært mye denne helga. Men nettaktivitetene sender meg også i andre retninger enn jeg hadde tenkt. Det er så mye interessant som dukker opp og jeg er så nysgjerrig.
IV
Jeg dro til tannlegen i dag for å få en slutt på tannverken. Han sa det jeg hadde lurt litt på, nemlig: “Denne tanna rotfylte jeg for syv år siden, herr Noreng”. Ja, sa jeg. Jeg lurte litt på det. Så trykket han meg på et spesielt punkt på tannkjøttet og sa “Så da har du kanskje vondt her også”, og jeg måtte innrømme at det hadde jeg. Da kunne min eminente tannlege fortelle meg sammenhengen. Tanna er død, så det er ikke noen nerve der som kan kjenne smerte. Men under tanna har det ligget noen anaerobe bakterier på lur i syv år, og denne helga, som tannlegen min uttrykte det, bestemte de seg “for å ha hjemme-alene fest”. Ok. Det forklarer ting. Så nå er jeg medisinert. Det har jeg heller aldri vært før.
V
En av de andre teoretikerne jeg falt over på min søken på Internett var Gevin Giorbran og denne nettsiden. Jeg vet ikke om han er anerkjent eller bare regnes som en tullebukk, men det er interessant det han sier. Hør bare her. Universet eksisterer i alle sine muligheter (mange mulige verdener, dette snakker Hawking om også) fra et Alpha-punkt, det såkalte Big Bang (alle nikker og er enige her også) til et Omega zero-punkt (her vet jeg ikke om ikke noen av de andre teoretikerne helt er enige) hvor alt er jevnt fordelt og alt er ingenting og ingenting er alt. Tidligere har jeg lært at det entropiske prinsipp betyr at ting går naturlig fra orden til kaos og til slutt vil alt bli borte. Denne Giorbran derimot sier at kaos bare er et punkt på veien fra en type orden (alt samlet på ett punkt) til en annen type orden (alt fordelt jevnt). Ettersom den første typen orden er utrolig usannsynlig og den andre er totalt nødvendig (arrester meg gjerne de som kan og vet) flyter tiden én vei, mot den typen orden hvor alt er jevnt fordelt og enhetlig - et harmonisk og likevektig alt hvor det ikke finnes noen enkeltdeler.
VI
Nå er jeg snart førti og tennene mine gjør vondt for første gang i livet og jeg har blitt medisinert for første gang i livet. Jeg har ikke akkurat fått noen dødsdom, men det er likevel ikke så urimelig å si at snart - i alle fall i kosmisk sammenheng - så er jeg borte, og disse tingene jeg opplever er tegn på økende uorden i livet mitt. Kroppen faller sakte fra hverandre, på en måte. Jeg blir eldre, dør, blir til jord, og helt på slutten av dette universets liv jevner alt seg ut og det som en gang var meg blir en del av alt.
VII
Det gjør meg, kanskje paradoksalt nok, i godt humør. I dag har jeg danset, sunget, smilt og vært glad. Innimellom verker tennene mine noe voldsomt, og det er ikke noe morsomt, men i det store og det hele… så gjør det vel egentlig svært lite.
