Archive for the ‘Arbeidsliv’ Category
tirsdag, april 29th, 2008
Noen ganger går dagene i ett, alt er rutine, alt er som i går, som i forgårs, og antakelig vil det bli sånn i morgen også… Hvorfor ikke bevisst gå inn for å gjøre denne dagen unik? Her er 52 måter du kan gjøre det på, en for hver uke i året:
- Skryt av noen i familien eller på jobb.
- Slå av TVen og lytt på radio i stedet for.
- Start et Pay It Forward-prosjekt.
- Se nøyere på noe du har rundt deg til daglig.
- Planlegg en reise, lang eller kort, til et sted som du ikke ville ha kunnet gjette på i går.
- Arrester noen som bruker maktspråk, manipulerer eller mobber.
- Ring til noen som du ikke har snakket med på lenge.
- Få noen andre til å lage matpakken din.
- Begynn å trene etter et nytt opplegg eller på en ny måte.
- Ta i mot en anbefaling.
- Gjør det du ville ha gjort om legen fortalte deg at du kom til å dø i morgen.
- Smil til folk.
- Overrask noen med en gave eller et kompliment.
- Lek sammen med et barn og ta det ikke så nøye om du glemmer at du er voksen.
- Sett deg et annet sted på pauserommet enn der du vanligvis sitter.
- Få deg en ny hårfrisyre, tatovering eller piercing.
- Spis på restaurant.
- Åpne en fremmed dør.
- Ta en omvei.
- Tilbring tid på biblioteket.
- Stå opp tidligere og bruk tiden på deg selv.
- Planlegg sex med partneren din og bruk hele dagen på forspill.
- Lag en matrett som du ikke kjenner fra før.
- Finn på en historie som åpenbart er usann, men insister på at det faktisk er noe du har opplevd.
- Lag ditt eget kunstverk.
- Sats på dobbelt så mye kroppskontakt med andre mennesker, men pass på å ikke trå over folks grenser.
- Inviter noen hjem.
- Ta en kritisk gjennomgang av alle dine eiendeler og kast, gi bort eller selg det du egentlig ikke behøver. Vær streng med deg selv.
- Snakk med fremmede.
- Si nei til noen som forventer et ja.
- Si ja til noen som forventer et nei.
- Kle deg penere enn du vanligvis ville/burde ha gjort.
- Flørt med noen.
- Slå av mobilen en hel dag.
- Gjør noe som du er enten for ung eller for gammel til.
- Finn på noe å feire.
- Si i fra om noe som du har tenkt på lenge.
- Dans med noen.
- Gå uten armbåndsur hele dagen.
- Lat som om du spiller hovedrollen i filmen om ditt liv og at alt som skjer er scener i filmen.
- Gå deg en tur i lunsjen.
- Se en film som du vanligvis ikke ville ha sett, eller gå på teater eller på ballett for første gang.
- Les en bok sammen med et barn.
- Skriv et brev for hånd.
- Ta en sjanse. Risiker noe.
- Bestem deg for å lære noe nytt, og begynn.
- Skriv opp fem drømmer du har hatt lenge, og bestem deg for å gjennomføre en av dem i løpet av ett år. Gjennomfør det første skrittet nå.
- Bestem deg for å se nye muligheter i alle problemer.
- Forsøk å lære en ny og unyttig ferdighet via YouTube, som origami eller å sjonglere.
- Velg en av sansene, og fokuser på denne hele dagen.
- Hold en uventet tale.
- Se på andre mennesker og sett deg inn i hvordan det føles å være dem.
Posted in Arbeidsliv, Det Gode Liv, Vi mennesker | 5 Comments »
mandag, april 14th, 2008
Jeg er enten a) i beste fall på slutten av, eller b) realistisk sett i midten av, eller c) i verste fall ikke i nærheten av, å ta et oppgjør med systemet mitt for hvordan jeg håndterer ting jeg skal gjøre.
Det var i bunn og grunn David Allens Getting Things Done-bok som fikk meg inn i blogging i begynnelsen, eller for å være mer nøyaktig, min erfaring med alle produktivitetsbloggene som hyllet GTD-systemet, slik som Lifehack.org. Så det vil være riktig å si at jeg har forsøkt å få gjøremålshåndteringen effektivisert en stund.
Drømmen om det perfekte systemet
Mitt mål var å ha det perfekte systemet, og for å avhjelpe dette systemet som jeg håpet å konstruere bl.a. basert på GTD, kjøpte jeg en avansert mobiltelefon med smarte funksjoner. Long story short; telefonen er super innvendig, men skrøpelig utvendig. Alternativ forklaring som godt kan være den riktige: Jeg er en røff mobilbruker.
De tre søylene
Så jeg har forsøkt å tenke fra grunnen av, og formulerte for meg selv (og dere) det jeg håpet kunne være grunnmuren i den nye og forbedrede tenkningen; de tre søylene i gjøremålshåndtering.
De tre søylene som må ses nøye på er:
- Selvinnsikt: Kjenn dine sterke og svake sider, bygg rundt de svake, og støtt opp de sterke.
- Aktive valg: Blant annet valg om hvilke oppgaver og gjøremål man skal ta på seg, hvilke som skal inkluderes i systemet, hvor mye tid man skal bruke på det, og kanskje (for andre enn rotete meg) om man i det hele tatt behøver et gjøremålshåndteringssystem.
- Redskaper: Man behøver redskaper, for hvis du er av dem som klarer å ha alt inne i hodet ditt, så behøver du heller ikke noe system. Da har du jo ting på stell. Men det finnes et uttall redskaper, så hvilke er best egnet?
Jeg satte meg ned og skrev ned mine dårlige sider (gladere i systemet enn i handlingene som systemet skal avhjelpe, for glad i elektronisk stash, kan alt for ofte miste engasjementet etter en stund) og gode sider (systematisk og i stand til å løse problemene, god selvinnsikt, endringsvilje).
Selvinnsikt
I tillegg ba jeg meg selv formulere hvordan jeg ønsket at livet skulle være. Det har litt med livsbudene å gjøre, men i bunn og grunn ønsket jeg å gå
- Fra fart til ro
- Fra komplekst til enkelt
- Fra sinne til smil
- Fra fravær til nærvær.
Alt dette falt selvfølgelig ikke ned i hodet mitt i løpet av en dag, tvert i mot er dette en prosess som har vart i årevis. Men nå begynner ting å klikke litt på plass. Om jeg aldri helt får gjøremålshåndteringen på plass, så har jeg i alle fall funnet fram til disse svært viktige personlige ønskene for hvordan jeg vil leve. Det er faktisk ikke verst.
Aktive mentale valg basert på det jeg har funnet ut (mitt arbeid med den andre søylen):
- Gjøremålshåndtering er ikke det viktigste i verden, men det er viktig å få ting gjort (handlingen viktigere enn systemet)
- Når ting kommer i en fast rutine er det større sjanse for gjennomføring (i alle fall hos meg)
- Gjøre ting enklere
Redskapene mine var bærbar PC og fancy smart-telefon som tok seg av alt av huskelister, kalender, Word-tekster og Excel-regneark, samt naturligvis musikkavspiller og telefon. På PCen brukte jeg Google Calendar og en sak som heter Todoist, men jeg hadde problemer med å synkronisere det jeg hadde på mobilen med det jeg hadde på PCen.
Systemet var komplekst og tilfredsstilte mitt behov for å pusle med en konstruksjon, ofte i stedet for å få gjennomført ting.
Så jeg nedgraderte. Men det får jeg komme tilbake til.
Tidligere:
Raskere, bedre, enklere: Seks generelle retningslinjer
Raskere, bedre, enklere II: De tre søylene
Posted in Arbeidsliv, Det Gode Liv | No Comments »
tirsdag, mars 11th, 2008
Raskere, bedre, enklere. Det er slik vi vil ha gjort tingene, er det ikke? I så fall trenger du ikke å se lenger enn hit for å finne tipsene. Basert på Lifehack.org sine femti tips gir Rabbagast.net deg seks retningslinjer.
Det er Lifehack.org som presenterer hele 50 tips for hvordan du kan strømlinjeforme gjøremålene dine. Mange av de 50 har du sikkert hørt før, og kanskje du til og med har gjennomført og forsøkt flere av dem. De stammer fra tusenvis av enkeltartikler fra blogger og blader, noen har figurert som sentrale idéer i bestselgende bøker. Kanskje går det an å trekke noen grove linjer her - kanskje finne et sett av generelle retningslinjer for å få ting gjort:
- Velg et system
Et system er et sett av handlingsmønstre som henger sammen på en forutsigbar måte. Det finnes mange systemer som andre har funnet på, og du kan velge ett av dem eller finne på ditt eget. Det enkleste er kanskje å adoptere noe som allerede er laget (hvorfor finne opp kruttet på ny?), men kanskje det kan være morsomt å lage noe selv. Sannsynligvis vil du etter å ha satt deg inn i ulike systemer tilpasset ulike mennesker bli i stand til å bruke det beste fra hvert system.
- Velg riktige redskaper
Henger sammen med systemet. Redskapet kan være alt fra fancy dataprogrammer eller PalmPilots, til overraskende effektive notatbøker og blyanter (som man sannsynligvis alltid bør ha i nærheten).
- Vær obs på at du er en sleip faen med dårlig husk
Jepp, det stemmer. Du er en unnasluntrer av rang. Og du er ikke så god som du tror. De fleste av oss er ikke det. Men når du erkjenner dette som et faktum kan du gjøre noe med det. Enten tar du deg sammen, eller så sørger du for en måte å lure deg selv på. Stol ikke på deg selv eller hva du klarer å huske. Skriv ned de gode idéene.
- Du bestemmer hva du skal gjøre med tiden din
og det er ikke sikkert at all din fritid behøver å brukes på gjøremål. Er det nå egentlig så viktig? Og hvis det er det, hvorfor legger du deg ikke tidligere og står opp en time før?
- Gjør det enkelt.
For guds skyld gjør det enkelt. Store kompliserte programmer har en tendens til å kollapse. Rydd opp. Forenkle. Som en del av dine daglige gjøremål.
- Vit hva du vil og tenk over hva som er viktig
Essensielt når du skal bestemme hva du skal gjøre. Eller gjør du bare ting fordi andre forventer det? Gjør du ting som egentlig ikke betyr noe?
Det var egentlig det hele. Femti spesifikke råd gjort om til seks generelle.
Posted in Arbeidsliv, Det Gode Liv | 5 Comments »
tirsdag, mars 4th, 2008
Jeg hørte først om The Criticism Sandwich i Tim Ferriss berømte “The Four-Hour Work Week”. Kritikksmørbrødet er en måte å servere kritikk på som skal være enklere å fordøye for mottageren. Men handler det kanskje mer om å slippe lettere unna selv?
Kritikksmørbrødet
Kritikksmørbrødet pakker inn kritikken og gjør den enklere å svelge. Det første brødet er skryt, så kommer pålegget - kritikken, og smørbrødet avsluttes med enda et brød, mer skryt. Eksempel:
“Jeg synes du taklet den kunden så bra, det var helt tydelig at du traff spikeren på hodet da du foreslo LCD-skjerm i stedet for plasma [skryt!]. Jeg syntes kanskje 15% rabatt var litt i overkant, og for framtiden foreslår jeg at du holder deg innenfor maksimum 10% [kritikk!], men at du klarte å selge en DVD-spiller i tillegg, sånn rett før kunden var i ferd med å betale, det var nesten en genistrek [skryt!]!”
Flere tips for å skjule kritikken
Tim Ferriss nevner i boken sin en masse gode tips på mange områder, og mye er nyttig. I tillegg til selve fundamentet for kritikksmørbrødet har han disse tipsene:
- Ikke bruk ordet “du”. Da unngår du å sende mottageren av kritikken ned i skyttergraven. I eksempelet ovenfor kunne kanskje sjefen til TV-selgeren ha sagt: “…jeg ville holdt meg til de tillatte 10% i stedet for å gi 15% rabatt”, eller noe i den gata.
- Si hva du føler. I følge Ferriss er det ingen som kommer til å krangle med deg om dine følelser. Kanskje kunne sjefen ha sagt: “Jeg føler nok at 15% var litt i overkant, og foreslår at 10% er standarden for framtiden…”
Men hvorfor skjule kritikken i brød og ord?
Det handler naturligvis om å føle seg fram. Sannsynligvis er de overnevnte triksene greie å bruke når du antar at personen som er i ferd med å motta kritikken ikke kommer til å ta det så bra, at han eller hun muligens kommer til å bli såret, sint eller bare gå til motangrep. Kanskje har personen allerede måtte tåle en god del kritikk for andre ting. Kanskje har du ikke lyst til å være den store stygge ulven.
En ting er å være taktfull og kjenne personen som har gjort noe du mener kan kritiseres, noe helt annet er det å være så forsiktig at behørig kritikk drukner i søtsaus, eller tulles inn i svada. Jeg tror at å putte kritikk inn i skryt, slik kritikksmørbrødet fordrer, kan gjøre folk forvirret. Kanskje går de hjem smilende fordi de har fått skryt, men klarer ikke å sove på natta, fordi ett eller annet sier dem at noe er galt. Vi mennesker er egentlig gode til å plukke opp små signaler, og det er ikke så vanskelig å se for seg at serveringen av et kritikksmørbrød kan gå temmelig galt. Skryten som følger kritikken kan fort virke hul, og det får servitøren til å virke falsk og feig.
I stedet for (og i tillegg til) kritikksmørbrødet
Jeg er tilhenger av tydelig tale. Jeg er faktisk så tilhenger av klare budskap at jeg nesten nekter litt å ta vage signaler. Sånn sett kan jeg sikkert virke litt dum, men jeg mener at hvis kritikken virkelig er viktig, så fortjener den ikke å tulles bort i ei suppe av ord og antydninger.
Mine råd til kritikere (og skrytere) er som følger:
- Sørg for et miljø hvor det er lov til å kritisere når kritikk er på sin plass. Kritiser handlinger når det er handlinger som er kritikkverdige, ikke personen. Sørg for et miljø hvor det er lov til å skryte når skryt er på sin plass.
- Kritiser aldri noen bare fordi du ønsker å “ta” dem. Med andre ord: Tenk gjennom bakgrunnen for kritikken.
- Skryt aldri av noen bare for å få dem til å føle seg bedre. Med andre ord: Du skal si det du mener, og mene det du sier.
- Snakk på arbeidsplassen eller i hjemmet om idealet “saklig kritikk”. Det er mulig å lage en kultur hvor slikt faktisk fungerer.
- Se an situasjonen og personen før du kritiserer. Bruk teknikker som beskrevet i denne artikkelen hvis du ikke tror at tydelig og saklig kritikk kommer til å ha den riktige effekten. Forbered gjerne folk på at du er i ferd med å kritisere dem. Gi dem litt tid.
- Husk at ansikt mot ansikt er konfrontasjonsmodus - i alle fall hvis kritikk kommer inn i bildet. Finn heller en måte å stå side ved side. Se på noe sammen - tegn og forklar, da oppfattes det som om dere jobber mot et felles mål i stedet for at den ene forsøker å “ta” den andre.
- Be om kritikk selv, og vis andre at du takler det.
- Hvis noen kommer med noe som kan høres ut som skjult kritikk, forsøk å fjern bortforklaringene og kom til kjernen. Spør om ikke dette egentlig er kritikk: “Sier du nå at jeg taklet situasjonen på en feil måte?” Hvis det avkreftes, tenk ikke mer på det. Hvis kritikken bekreftes, vis at du takler det.
Noe du vil kritisere ved Rabbagast.net. Forsøk deg gjerne på et kritikksmørbrød. Eller bare si det. Noe du vil skryte av? Hva venter du på?
Posted in Arbeidsliv, Vi mennesker | 4 Comments »
onsdag, februar 27th, 2008
Dagbladet skriver at skuespiller Javier Bardem i sin Oscar-takketale spesielt hadde satt pris på at regissørene Joel og Ethan Cohen hadde gitt ham “tidenes verste frisyre”. Bardem vant prisen for beste birolle, og Dagbladet spekulerer i om håret kan ha hatt noe å si. Hår må jo ha noe å si ettersom vi har fått uttrykk som “bad hair day”. Hva er Dager med Dårlig Hår, og hvordan kommer man gjennom dem?
Definisjonen på Bad Hair Day
Bad Hair Day defineres på AllWords.com som
“A day when one’s hair seems unmanageable; often then developing into a day when everything seems to go wrong, and one becomes increasingly irritable”.
For de av dere som ikke er så stø i ny-norsk: Det begynner med at du ikke får sveisen til å ligge, men så utvikler det seg til en dag hvor ingenting funker. Bad Hair Day har altså ikke en nordirsk flaggdag, og har forøvrig ikke så mye med hår å gjøre som man skulle tro. Det handler om dagene når ingenting går din vei.
Tre steg for å motvirke Bad Hair Day
- Dette er det viktigste: Forstå at dager med dårlig hår ikke er noe som påføres deg utenfra.
Det er ikke Gud som fucker med hodet ditt. Det er ikke skjebnen. Det er heller ikke du som er dum. Alle har Bad Hair Days fra tid til annen. Slike dager oppstår fordi en uheldig hendelse fører til flere, eller mer nøyaktig: En uheldig hendelse gjør deg irritert, frustrert, aggressiv og uoppmerksom, og ditt forrykkede emosjonelle nivå fører deg ut i en spiral av dårlige valg som fører til flere uheldige hendelser, mer irritasjon osv, flere dårlige valg osv. Snart trekkes du ned i et mørkt hull hvor universets totale energi ser ut til å ha bestemt seg for å motarbeide deg, og du blir surere og surere. Men forstå først og fremst hva slike dager er, og øv deg på å bli bedre på å kjenne dem igjen så tidlig på dagen som mulig. Når du klarer å kjenne igjen en Bad Hair Day allerede ved speilet om morgenen, er du i stand til å gjøre noe aktivt for å motarbeide den.
- Stopp opp og pust med magen.
Du forstår at du er i ferd med å få en dag med dårlig hår. Da bremser du helt ned og tar noen dype magedrag med luft. Se for deg hvordan dine dårlige avgjørelser framover kan gjøre dagen din gradvis dårligere. Velg å roe ned og la irritasjon og aggresjonen dempes. Se deg rundt. Beveg deg sakte og veloverveid. Forsøk å se det morsomme i situasjonen. Si til deg selv: “Jeg velger å gå ut av denne onde sirkelen - nå”.
- Stig ut av den onde sirkelen, gjør noe annet.
Du erklærer altså Bad Hair Day for offisielt avsluttet. Det skal ikke være noe vanskelig, for det er du som bestemmer dette. Men om du begynner å stresse med de vanlige tingene igjen rett etterpå, så kan du finne deg selv tilbake i den onde sirkelen før du vet ordet av det. Derfor må du forsterke valget ditt med handling. Gjør noe du vanligvis ikke ville ha gjort på dette tidspunktet, aller helst noe avslappende, forfriskende eller positivt. Gå en tur. Ring til noen du ikke har snakket med på lenge. Sett deg ned og les en bok. Spis 1 liter vaniljeis. Ikke stress med å komme tilbake i de vanlige rutinene igjen, for der ligger en Bad Hair Day og lurer. Du kom skjevt ut og alle forsøk på å rette opp igjen er potensielle fallgruber, så drit i det. Avlys de nærmeste avtalene. Gjør noe annet. Når du kjenner at du har roet deg helt ned og du føler deg motivert og positiv, kan du fortsette dagen din slik du mener den skal være. Men godta at noen ting falt ut i dag. Slik er bare livet.
Ha en god hårdag fra nå av!
Posted in Arbeidsliv, Det Gode Liv, Vi mennesker | 7 Comments »
torsdag, februar 14th, 2008
Paretos prinsipp er det som ser ut som en lovmessighet som opptrer på mange områder i livet. Enkelt sagt hevder prinsippet at et lite utvalg står for størstedelen av “avkastningen” eller resultatet, og tallene 20 og 80 brukes ofte. 20% av befolkningen eier 80% av rikdommen. 20% av kundene står for 80% av inntektene. 20% av tiden du bruker på arbeid resulterer i 80% av det du oppnår. Her avsluttes artikkelserien med en liten verktøykiste.
Jeg har tidligere skrevet Sats på det som virkelig er viktig - tenk 80/20 (innføringen) og Slik kan du bruke 80/20-prinsippet (bruken). For deg som er interessert i å vite mer får du nå en lenkesamling til andre ressurser på Internett om dette fascinerende fenomenet, Paretos prinsipp eller 80/20-regelen:
Posted in Arbeidsliv | No Comments »
torsdag, februar 7th, 2008
Et lite tips til alle som har mer enn én eneste ting å konsentrere seg om. Kjøp eggtimer.
Dette med å bruke en eggtimer for å styre måten du arbeider på er ikke en idé som har sprunget ut av min egen panne, og jeg er sikker på at jeg har sett den flere steder. Men jeg har ikke prøvd ut tanken før nylig. Så her er mine erfaringer.
Jobbene vi utsetter
Du har selvfølgelig mange ting å tenke på, på samme måte som stort sett alle i dag er nødt til å ha flere ting i hodet samtidig. Kanskje har du erfart, som meg, at det beste er å ha en liste over ting å gjøre, og så prioritere ut fra denne når du velger hva du vil konsentrere deg om. Mange gjøremål er av en slik art at du kjenner litt motstand mot å komme i gang med dem,. Det kan være fordi jobben er enormt stor og kommer til å kreve mye krefter, fordi jobben er litt skummel - kanskje innebærer den til og med snakking i telefonen, eller kanskje den rett og slett virker fordømt kjedelig. Dette er jobbene vi gjerne utsetter gang på gang. Noen ganger er det dessverre slik at det er nettopp disse oppgavene du burde ta fatt på.
Idéen bak bruken av eggtimeren (til annet enn å måle tiden på egg som koker)
Og så har du kanskje lært at du kan, og ofte bør, dele opp slike arbeidsoppgaver i mindre og mer håndterlige biter. Her kommer eggtimeren inn i bildet. Konseptet antar jeg springer ut av følgende observasjoner:
- Når du arbeider konsentrert kan du få gjort ganske mye på overraskende kort tid, og
- det er enklere å ta fatt på en oppgave når du ser enden på den.
Sett eggtimeren på et passende minutt-antall - jeg kan anbefale fra 30 til 45 minutter. Bestem deg for at når eggtimeren ringer, så er du ferdig for denne gang, og gjenstående arbeide får vente til for eksempel neste dag. Eggtimeren tikker. Sett i gang med arbeidet. Når den ringer, avrund arbeidet og gjør noe annet.
Praktiske eksempler
Selv har jeg brukt eggtimeren med hell, ettersom jeg har følt meg mer motivert til å sette i gang med kjedelige eller uoversiktlige oppgaver. Eksempler:
- Kontoret hadde blitt temmelig rotete. Jeg så for meg at jeg ville behøve nesten uendelig tid på å rydde, ettersom det var en del papirer fra fortiden som skulle gjennomgås og arkiveres eller hives. Det hele så temmelig bomba ut. Jeg ga meg selv 45 minutter til første økt, men var ferdig da det var gått en halv time. Jeg hadde grovt overvurdert tiden det ville ta.
- Skrivearbeider kan være tunge å ta fatt på, særlig skjønnlitteratur. Ved hjelp av eggtimeren har jeg fått i gang flere prosjekter. I helgene og i ferier har jeg tidligere brukt hele dager på å skrive, men jeg har trodd at jeg ikke ville klare å gjennomføre noe skriving i ukedagene, ved siden av fast jobb. Men merkelig nok: 45 minutter har jeg tid til, og jeg klarer å komme inn i skrivemodus temmelig kjapt, og får gjort mye mer enn tidligere.
- Jeg har hatt mange gigabytes med fotografier liggende på harddisk som jeg har hatt lyst til å jobbe med - justere farge og kontrast, beskjære, velge ut osv. - rent digitalt “mørkeromsarbeid” med andre ord - men jobben har virket så stor at jeg har latt være å sette i gang. Nå, etter flere 45-minutters økter med eggtimeren over flere uker, er jeg a jour. Så blir det litt artigere å ta bilder igjen, faktisk.
- Eggtimeren har også blitt brukt til å lytte på lydbøker. Det kan også være en type ting man utsetter fordi man har andre ting å ta seg til. Men 45 minutter er jo ikke så mye…
Andre erfaringer med eggtimeren
En annen ting som jeg har lært, er at jeg også kan bruke egg-timeren til å gjøre ting som jeg har veldig lyst til, men som ofte fører til at jeg kaster bort svært mye tid. Spille dataspill, for eksempel. Nå gir jeg meg selv 45-minutters belønningsøkter når jeg føler at jeg fortjener det. Det fungerer utmerket. Jeg sover litt på ettermiddagen og anser det som en menneskerett, men om ingen tar affære kan det fort bli sent. Da blir jeg gretten og ulykkelig ettersom jeg føler at jeg har kastet bort tid. Eggtimeren hjelper, og 45 minutter holder i massevis! Vil jeg kanalsurfe litt foran fjernsynsapparatet kan jeg for eksempel gi meg selv 30 minutter. Er det ingenting interessant til da, så ringer klokka og jeg slår av (selvfølgelig er det ingenting til da, men så får reptilhjernen i alle fall litt oppmerksomhet, også).
Posted in Arbeidsliv, Det Gode Liv, Vi mennesker | 2 Comments »
tirsdag, februar 5th, 2008
For noen innlegg siden lærte du om Paretos prinsipp her på Rabbagast.net, eller 80/20-prinsippet, som det også kalles. Når man kjenner til lovene som styrer ting, kan man begynne å dra nytte av dem. Her lærer du hvordan.
Kort sammendrag av 80/20-prinsippet
Kort fortalt handler 80/20-prinsippet om at 20% (rundt regnet) i mange tilfeller genererer 80% (rundt regnet) av resultatet eller avkastningen. 20% av vindrueavlingen står for 80% av den gode vinen, 20% av tiden du brukte i klasserommet står for 80% av din nyttige lærdom, 20% av klærne i garderoben din er de du bruker 80% av tiden, osv. Det ser med andre ord ut til å være et generelt prinsipp som går igjen på mange felter i livet.
Bruk prinsippet til å gjøre valg
Det gjelder å identifisere de 20% som er betydningsfulle. 20% av arbeidsoppgavene står for 80% av det som er jobben din, eller 20% av avgjørelsene du behøver å ta løser 80% av problemene dine.
- Lag en liste over valgbare muligheter.
- Analysér. Trekk ut de punktene som du antar er av mindre betydning. Du kan komme tilbake til disse senere om det viser seg at du tar feil.
- Mål de gjenværende punktene mot hverandre (for en dypere diskusjon av hvordan man kan gjøre dette, les Å velge de riktige arbeidsoppgavene 1, 2 og 3). En enkel måte er å bruke cup-systemet. Sett opp ett og ett punkt mot hverandre og velg hvilke som er viktigst. Gjør det gjennom hele lista, og la så vinnerne møte hverandre. De viktigste går videre til kvartfinale, semifinale og til slutt finalen, som avgjør det aller viktigste punktet. På dette tidspunktet begynner du å få en idé om hvilke som er essensielle. Høres teit ut, men det funker.
80/20-prinsippet og vennekretsen
20% av menneskene du kaller venner og famile står for 80% av det du behøver av menneskelige relasjoner, nærhet, varme, intellektuelle stimuli osv. Avgjør hvem disse 20% er, slik at du vet hvem du bør bruke tiden din på. Jeg anbefaler ikke å kutte ut folk fra omgangskretsen din, men det kan være verdt å tenke over hvem som faktisk har mest betydning for deg. Det er ikke så dumt å tenke at du kan satse litt ekstra i forhold til disse menneskene, er det vel?
Generelle tips i forhold til 80/20-prinsippet
- Når du gjør ting du ikke kan er du sannsynligvis utenfor de 20% som har mest effekt. Gjør heller det du er god til.
- De viktigeste valgene eller avgjørelsene du behøver å ta kan ofte være skumle. Vi har en tendens til å utsette slike fordi vi er redde. Dette er ting som garantert ligger innenfor de 20% av valg eller avgjørelser vi bør ta. Gjør det selv om du er redd.
- Har du mulighet, så delegér uviktige oppgaver til andre.
- Tenk 80/20 på mange områder i livet. Hvis du får til å bruke prinsippet kan du ende opp med mer tid, bedre resultater, og bedre samvittighet selv om du tar deg en pause eller går hjem tidlig. For du har allerede gjort det som er viktig!
Posted in Arbeidsliv, Det Gode Liv | 3 Comments »
tirsdag, oktober 16th, 2007
Avoid Pitfalls by Not Looking Where You Don’t Want to Go er tittelen på en artikkel på DevYou.com. Den handler om å ikke kjøre i grøfta ved å konsentrere seg om veien, ganske enkelt. Eller egentlig: Hvordan negativ tenking kan ødelegge for deg.
Unngå negativ tenkning
Rabbagast.net handler ofte om positivitet. DevYou skriver om å unngå negativ tenkning. Du har sikkert hørt at om du har et mål, så skal du visualisere det. Du skal se for ditt indre blikk at du oppnår målet; at du blir forfremmet på grunn av kjempegod innsats, at du får med deg den jenta eller gutten hjem som du hadde sett deg ut der borte ved baren, at du runder året med bloggen din… Det er selvfølgelig like riktig at når du har for mye fokus på farer og hindringer, så er det lett å havne på feil kurs.
- Jeg kommer aldri til å klare det, sier folk til meg.
- Du har helt rett, svarer jeg.
- Dette kommer jeg til å greie, sier de kanskje.
- Det er mye mulig, svarer jeg.
Å bade i negativitet
Har du noen gang sittet sammen med en gruppe mennesker på jobb og kritisert ledelsen? Virkelig badet i kritikk og negativitet, hånet initiativ og nikket gjenkjennende til alle feilgrep de har gjort? Det var det jeg trodde, ja. Det kjennes dessverre ofte litt godt å sitte slik, men det er nok av feil grunner, er jeg redd. Det er alltid godt å ha noen å være enige med, å komme sammen i forhold til en felles fiende. Kritikk og påpeking av feil er ikke noe man trenger å sky, men det finnes en grense. Kunsten er å vite når man nærmer seg den.
Hva er fruktbart?
Noen reagerer på ord som “positivitet”. De forbinder det med varme i peisen, barne-tv og Hanne Krogh. Smilende, gamle tanter som legger hodet på skakke, spisser munnen og sier “å, så koooselig”. For kosofobe er det kanskje lettere å tenke ikke-negativitet. Jeg synes ordet “fruktbart” er fint. Når du oppdager at du befinner deg i en situasjon, alene eller sammen med andre, hvor det negative dyrkes, kan det være spennende å etterspørre “noe som er fruktbart”.
Men hva kan vi gjøre da?
Hvordan skal jeg snu på denne situasjonen?
Hvilke tiltak ville virke bedre?
Hva er neste steg?
Hva ville være fruktbart?
Bring fokuset tilbake
Vær den som bringer diskusjonen ut av de negative banene neste gang. Vær den som stopper seg selv i å begrave seg i all dritten eller bekymre seg unødig om det som kan komme til å spenne bein for planene dine. Vær den som bringer fokus tilbake der det behøver å være, nemlig på det målet som man ønsker å oppnå.
Hvis målet er viktig å nå, finnes det ingen alternativer.
Posted in Arbeidsliv, Snylteblogging, Vi mennesker | 4 Comments »
onsdag, september 12th, 2007
Er det noe spesielt du kan eller er god til? Har du et fag som er ditt? Kjenner du stolthet over faget, kunnskapen eller ferdigheten?
Gravemaskinobservasjoner
Hos oss graves det. Det legges kloakkrør ned i bakken, og gravemaskinene sperrer den lille trafikken vi har hit ut til verdens ende, støyer og blinker, men alt er bra. De gjør en jobb som vi har ventet på å få gjort. I går, på vei hjem, ble jeg sittende fast mellom to gravemaskiner mens jeg ventet på at de skulle gjøre seg ferdig. Jeg observerte gravemaskinføreren manøvrere grabben (?) rundt omkring som om den var en forlengelse av hans egen arm. Han balanserte stein, dyttet og gravde, og så ikke ut til å gjøre det noe mindre enkelt og elegant enn man plukker erter fra tallerken med fingrene. Jeg lurte på om gravemaskinføreren var oppmerksom på at han var i besittelse av et fag - kunnskap, erfaring og ferdigheter - som faktisk var beundringsverdige. Jeg nøt hvordan gravemaskinen hans flyttet stein!
Yrkesutøverfascinasjon
Jeg har hatt lignende opplevelser tidligere. Det handler ofte om folk jeg kjenner godt, men så opplever jeg dem i jobbsammenheng og alt er annerledes. De utøver yrket sitt i nærheten av meg, og jeg fascineres totalt av det jeg ser. De ser seg selv gjøre dagligdagse jobbting. Jeg ser fagutøvere in action.
Fra rådgivervegring til erfaringsdeler
Meg selv? Da jeg var midt i tjueårene husker jeg godt at jeg ikke likte å gi råd. Det var nesten noe jeg skrøt av. Jeg ristet av hodet av folk som “ukritisk” slengte meninger og råd rundt seg. Da jeg var 32 opplevde jeg imidlertid noe som fikk meg til å tenke annerledes. Jeg ble oppsøkt av en ung og fersk medarbeider som hadde problemer hun ønsket å diskutere. Problemstillingen var kjent for meg, og ved å snakke med henne både overførte jeg erfaringer og kunnskap til henne, samtidig som jeg beroliget henne i forhold til det hun mente var et stort problem.
Jeg var ingen superhelt som kunne gjøre noe slikt. Jeg hadde ganske enkelt vært i samme eller lignende situasjon tidligere, og sannsynligvis snakket med noen eldre om det, og dermed lært av dem. Alt som hadde skjedd var at jeg hadde delt av min erfaring, men at jeg i det hele tatt hadde erfaring overrasket meg da jeg litt senere tenkte over det som hadde hendt.
Jeg kan noe. Jeg har lært et fag, og jeg har opparbeidet erfaringer. Erkjennelsen ga meg mye, både selvinnsikt og økt selvtillit. Jeg oppdaget at det ikke var så fjernt for meg å være rådgiver. Hadde jeg ikke kommet til dette punktet, så hadde jeg sannsynligvis ikke hatt denne bloggen i dag.
Noen ser på deg og tenker: “Wow”
Tenk over hva du kan. Vær stolt over kunnskapen, ferdighetene og/eller det faget du har. Tenk på at når du gjør jobben din, så er det kanskje ikke så fjernt at det finnes noen som ser på deg og tenker: “Wow”. Det spiller ingen rolle om du opererer et kassa-apparat i supermarkedet eller transplanterer hjerter fra griser over i mennesker. Det spiller mindre rolle om du viser fram din evne til å sjonglere tre appelsiner samtidig, eller om du viser fram dine fire år på høyskole. Vær stolt over det du kan.
Posted in Arbeidsliv, Vi mennesker | 5 Comments »
