Du har sikkert sett lasersverdet, eller LightSaber som produktet egentlig heter, i bruk i ulike sammenhenger og lurt på hvordan noe slikt er oppbygd. Vel her får du forklaringen.
Jeg sverger: Da hele familien min sto rundt meg tidligere i dag og sang “Hurra for deg som fyller ditt år”, så var jeg i noen få sekunder litt i tvil om når jeg hadde bursdag. Var ikke det egentlig i slutten av november?
Opptrinnet fant sted fordi kjære B siden påske har styrt med å ordne meg gave til min førtiårsdag, som nå når jeg har summet meg selvfølgelig er i slutten av november. Men nå hadde hun fikset alt, og det viser seg altså at vi skal til Dublin på slutten av sommerferien for å gå på konsert med TOM WAITS!
Okei, jeg er tilbake på jobb. Og nå skal du høre her. Jeg er irritert og indignert.
Alle er vel enige om at når du kjøper en kopp kaffe skal du få eventuell melk og sukkerbiter gratis? Og når du bruker en hundrings på 4 cl cognac så får du en kaffe gratis, ikke sant? Vel, det er softis-sesong og i går fant jeg ut at Narvesen tar 6 kroner for strø. Jeg driter egentlig i hva softisen koster, de får ta hva de vil, men strø burde vel ikke koste noe! Det er TREDVE KRONER bare i strø når hele familien min kjøper softis! Tredve kroner! Man skulle tro de smurte bladgull på isen, men vi snakker bare om krokan og sjokoladepulver her.
Hårreisende! Fra nå av kjøper jeg softisen min der de tar minst for strø.
[Var tittelen på denne artikkelen litt cheesy?Bildet?]
Ryggen min har slått seg vrang og denne uken har jeg vært sykemeldt. Ikke uventet faller alle rutiner i grus, selv om jeg har mer tid til å gjøre dem.
Da tenker jeg ikke på å vaske gulvet eller støvsuge, som til en viss grad krever en rygg som funker, men jeg tenker på sånt som denne bloggen. Rare greier. Men jeg har vært konsentrert om en eneste ting, nemlig å spore opp en mistet bestefar. Ikke spore opp som i å finne igjen, men å finne informasjon om, for forrige uke ante jeg nesten ingenting om ham. Men nå vet jeg masse mer, takket være Statsarkivet i Tromsø. Opplysningene i de skjemaene de sendte meg (på autorisert vegne av faren min) ga meg ledetråder som jeg har brukt til å komme langt i forhold til før. Nå har jeg lært masse om Øst-Preussen og tyske alpejegere under andre verdenskrig.
Spennende!
Derfor har bloggen min kommet litt i andre rekke, men det får nå bare stå sin prøve…
Firefox oppfant flikene eller fanene, og Internet Explorer kom etter. Men deres er ikke like gode.
Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om applikasjoner jeg bruker og som jeg synes er gode. Det er en håndfull som jeg synes jeg ikke greier meg uten.
En av disse er selvfølgelig nettleseren Mozilla Firefox. Jeg var overbevist den gang Firefoxen kom med faner, altså at du kunne åpne nye nettsider - ikke i et nytt vindu, slik man gjorde før - men i en fane i det samme vinduet. Så var det bare å klikke på faner og enkelt svitsje mellom de ulike nettsidene.
Det ble så mange vinduer når det var flere nettsteder man ville ha åpne samtidig. Ikke lenger etter kom Microsoft etter og inkluderte faner i sin nettleser Internet Explorer. Men de er ikke like gode. Hvorfor ikke?
I Firefox kan du gjøre ting med fanene som du ikke kan i IE.
Du kan trekke en lenke fra en side og gjøre den om til en fane som åpner en nettside. Igjen: Vanligvis høyreklikket jeg på en lenke, fikk opp en meny, og valgte å “Åpne lenken i en ny fane”. Nå klikker jeg på lenken, holder, og drar den med meg opp i fane-området (eller hva det nå kalles). Der slipper jeg den, en ny fane dukker opp og mens jeg leser resten av siden, lastes den aktuelle nettsiden slik at jeg kan sjekke den senere. Hvis du prøver dette i IE vil den sende den ene fanen du allerede operer i til lenken, akkurat som om du bare hadde klikket på lenken.
Firefox husker hvilke faner du hadde åpne da du lukket siden, og gir deg mulighet til å gå tilbake til de samme. Tenk deg at du må restarte maskinen plutselig fordi Windows har gjennomført en automatisk oppgradering, eller du må lukke alle vinduer og slå av maskinen fordi du skal hjem fra jobben eller noe sånt. Neste gang du åpner Firefox spør programmet deg om du har lyst til å åpne de fanene du hadde forrige gang du slo av. Det er som om skrivebordet på kontoret ditt rydder seg selv hver gang du forlater det, men så gir deg mulighet til å få alt tilbake slik det lå.
Noen sider funker ikke like godt i Firefox som i IE, men hey! presto! Firefox gir deg mulighet til å åpne en dedikert Internet Explorer-fane - altså i Firefox! Dette krever et lite tillegg som du kan laste ned her, men kan være utrolig nyttig (dette er forsåvidt enda en fordel med Firefox - du kan laste ned en masse tillegg som kan være med på å gjøre surfingen nyttigere, mer effektiv og/eller morsommere).
Hvis du ved et uhell lukker en fane i Firefox kan du få den tilbake igjen med CTRL+SHIFT+T.
Zombier blir gjerne sett på som fæle, skitne, stinkende og døde. Det kan godt være, men det er også en del ting vi kan lære av dem.
Man bør ikke bry seg om hva andre tenker om en (Hjelp! Hjelp!)
Skjønnheten er på innsiden (og etter en måned som udød kommer den fram sånn at alle kan se den).
Engasjerte folk møter ofte kraftig motstand – men man bør stå på uansett hvilke skyts de setter inn.
Taushet (enkelte ivrige grynt i ny og ne) er sexy. Hva skal man egentlig si som ikke allerede har blitt sagt?
Stort engasjement er smittsomt, og selv om folk protesterer først, så vil de se ting fra din side så snart du har fått dem til å (ligge stille og) virkelig lytte.
Det gjør ingenting om man må blø for det man tror på (og blodet er nesten svart og renner veldig sakte uansett, og zombier dør ikke av blodmangel, akkurat. De er jo allerede døde.)
Sammen med likesinnede står man sterkere (og det er lettere å bryte ned en dør).
Feighet er for de levende.
Personlig hygiene er underordnet mange ting (som varmt kjøtt, for eksempel).
Klesstil er også underordnet det meste. Bare de grunneste bryr seg moten. Det er personen som døde i klærne som er viktig.
Spis riktig (næringsrik beinmarg og hjernemasse).
Det er galt å diskriminere (kvinner, menn, barn – for zombier spiller det ingen rolle, de spiser gjerne familiemedlemmer og venner, også)
Ikke multi-task. Ha én tanke i hodet om gangen (aaarggh…)
Vær glad i mennesker (de hyler og bærer seg, men er nå egentlig ganske søte).
Av og til kan det være forfriskende å legge igjen mobiltelefonen hjemme (zombier med mobiltelefoner er sjeldne).
[Tulleartikkel. Zombie-utbrudd er svært usannsynlig i våre dager. Men i tilfelle du smittes av en så kan det være greit å legge seg på minnet at det er mangt vi kan lære av dem. Mange ser på det som et problem - her på Rabbagast.net kaller vi slikt - en mulighet!]
Det er egentlig i dag ettårsdagen til Rabbagast.net er. Jeg synes jeg har fått til mye bra. En av mine største svakheter er at engasjementet mitt noen ganger er kortvarig, men dette ser faktisk lovende ut.
Selv synes jeg at jeg har feiret dagen plenty i forkant, med En asosial jævel kommer på besøk, og dessuten setter jeg i gang Rabbagasts bloggeskole siden jeg nå liksom er en erfaren blogger. Nåja. Erfaren og erfaren, fru blom. I alle fall gidder jeg ikke å markere noe mer enn dette. Har du lyst til å være snill med meg i dag kan du jo sjekke ut min nye blogg for det engelsksprålige markedet, Vitality Buzz. Gi meg gjerne tilbakemelding på logoen (sirkelen med hjertet), og hvis du er grafisk designer kan du jo komme med tilbud på å lage en forbedret versjon (eller noe helt annet, hvis du synes det).
Ruteren min er nede, og inntil videre er jeg dermed litt utenfor, sånn internettmessig. Derfor en kort peker i dag… til nettsiden med det fabelaktige navnet:
Altså How Many Five Year Olds Could You Take in a Fight. Hvor mange femåringer klarer du å banke? En undersøkelse basert på din fysikk og erfaring fra kamp. Pussige greier.
Jeg klarte femten, men da løy jeg litt om at jeg kunne litt karate… Sannheten er vel at jeg ikke har sjans i en barnehage…
På Iskwews generelle oppfordring har jeg gått hen og testet lesbarheten på Rabbagast.net ved hjelp av nøkkeltall fra Juicy Studio. Nå vet jeg altså hvor mange år du som leser bør ha gått på skolen for å kunne ha noe utbytte av nettstedet mitt.
Iskwews resultater
Som du kan se av Iskwews resultater av hennes test av en håndfull norske blogger, så må man altså ha eksempelvis åtte år i det norske skolesystemet (eller hvilket som helst skolesystem, antar jeg, bare man skjønner norsk) for å kunne ha noe glede av Iversen Revisited. For å forstå Fjordfitte bør man imidlertid ha gått på skole i 13,3 år.
Rabbagast.net sine resultater
Rabbagast.net krever av sin leser at hun eller han har 7,88 års skolegang for å kunne forstå innholdet. En oppvakt syvendeklassing vil altså godt kunne besøke oss og ha utbytte av det. Dette resultatet er lavere enn noen av de andre som Iskwew har undersøkt, både i hennes 2006-undersøkelse og i 2007. Det er den såkalte Gunning-Fog-indeksen som kommer opp med dette tallet. Til sammenligning skårer denne nettsiden om den generelle relativitetsteorien hele 11,92 på samme indeks (med andre ord, elever på videregående har en sjans).
Lesbarhet
På Flesch-skalaen - som måler generell lesbarhet, og hvor nettsiden er mer lesbar jo høyere tall - skårer Rabbagast.net 74,87, godt over de anbefalte 60-70 som forfattere anbefales å ligge på. Tallet understøtter det forrige, og er med på å sementere inntrykket av at herverende nettsted er temmelig lesbart. Kanskje det ligger i det faktum at bare 12,82% av alle ordene her har tre eller flere stavelser. Fa-bel-akt-ig!
Jeg er lettet, nå som jeg vet at du faktisk forstår meg. Og til dere som hoppa av skolen rett etter sjette klasse - nei, glem det. De kommer ikke til å forstå noe likevel.