Rabbagast - Råd og tips om det gode liv

Hvordan knyte et slips

Skal du knytte slips skal du gjøre det ordentlig. Her er en guide til hvordan du kan gjøre det. Siden inneholder også en oppskrift på å knyte sløyfe - en snart bortglemt kunst - samt video. Og hvor langt skal slipset være? Spissen på slipset skal tangere beltet. Det skal altså ikke peke på noe som helst under beltet, og det skal heller ikke være avstand mellom beltet og spissen på slipset.

Har du slips skal du ha belte. Hvis du ikke har bukseseler, da. Da gjelder bukselinningen som belte. Har du slips skal du heller ikke brette opp armene. Det er ikke lov med kortarma skjorte heller. Har du korterma skjorte skal du åpne opp to knapper i halsen.

For flere motetips konsulter motepolitiet.

Posted in Kultur, Snylteblogging | 6 Comments »

Zen på søndag: Jeg vet en deilig hage

Hagesesongen har begynt, for den som liker denslags, holdt jeg på å si. Hva er en hage? Temmet og voldtatt natur eller et bilde på din indre harmoni? Eller noe helt annet? Og enda viktigere: Kan man finne zen i hagen? Svaret er åpenbart:

En mann leste Bonytt og så at alle de vakre husene på bildene hadde vakre hager rundt.

- En ordentlig fin hage kan jeg virkelig tenke meg, sa mannen halvhøyt til seg selv, og han formulerte straks en plan for hvordan han skulle oppnå det. Rundt huset sitt hadde han riktignok en hage, han hadde bare aldri tenkt på det på den måten. Gresset kunne selvfølgelig slås, men han ville aldri kunne skjule at plenen var lagt på et svært ulendt terreng. Den gikk opp og ned og var ikke noe syn for øyet. Trærne som sto rundt omkring i hagen hans så ikke noe pene ut, for de var krokete og fæle. Og plantene som vokste rundt omkring så ut som de var spredt omkring helt tilfeldig.

- Jeg behøver å finne ro, sa mannen til seg selv, og samtidig som han formulerte behovet sitt, så kjente han inni seg at han var urolig og stresset. Jobben hans ga ham en god inntekt hver eneste måned, men ro hadde han ikke. Det skulle hagen hjelpe ham med. Mannen satte straks i gang med planleggingen.

Neste vår hadde han alt klart; alle idéene omgjort til tegninger. Mennen gledet seg over planene sine, og at han snart skulle begynne å sette dem ut i livet. Det viste seg at det var ikke så enkelt å få gjennomført alt. Det ble fastslått at grunnen under den såkalte plenen hans var særdeles komplekst grunnfjell, og det var ikke bare bare å få det slett. Og de nye plantene han bestilte ville ikke vokse i klimaet de ble introdusert i. Høsten kom, og mannen hadde ikke hatt annet enn problemer med hagen sin. Han hadde ikke kommet særlig langt med arbeidet, men ettersom han var en viljesterk mann bestemte han seg for å lære av feilene sine og forsøke på nytt neste vår.

I løpet av vinteren vokste planene for hvordan hagen skulle se ut. I hodet sitt tenkte mannen ut en plass for en eller flere hengekøyer, hvor han og vennene hans kunne ligge og dingle og finne roen i livet. Han så for seg en kilde som kom opp av bakken, og en liten dam hvor det kunne svømme vakre, små gullfisker omkring.

Da våren kom begynte mannen igjen å arbeide med hagen. Men samme hva han gjorde, så var det liksom alltid noe nytt som var i veien, og selv om han fikk gjort en god del forbedringer, så var han på en måte aldri fornøyd da høsten kom. Det ble aldri helt slik han hadde tenkt seg. Alltid var det noe som manglet. Og om vinteren satt han med nye og forbedrede planer som han forsøkte å gjennomføre neste vår og sommer. Med tiden vokste hagen, og folk i nabolaget kalte den en virkelig perle blant hagene der omkring.

- Du har virkelig lagt ned mye arbeid i hagen din, sa de til mannen. - Er du ikke stolt?

Men mannen ristet innbitt på hodet, for planene hadde vokst seg større og mer fantastiske for hvert år, de også. Og han kunne ikke si at den hagen han nå hadde var den han hadde tenkt seg.

- Snart, sa mannen til seg selv. - Snart er jeg framme, og da kan jeg sette meg i hagen med en kopp te og bare finne roen i meg.

Men det hele gjentok seg bare år etter år. Om vinteren ble planene lagt, storslagne og komplekse planer for hvordan hagen skulle være, og om våren og sommeren støtte mannen på problemer som satte det hele noen skritt tilbake. Hagen ble penere og penere, med dam, hengekøye og springvann, små statuer av tissende smågutter og det hele, men ikke helt så bra som mannen hadde funnet ut at den skulle bli.

Da mange år var gått på denne måten, døde mannen. Han hadde blitt temmelig gammel, og det meste av livet sitt hadde han brukt på å lage seg den perfekte hagen hvor han kunne sette seg ned og finne roen. Men han kom aldri fram.

—

En mann leste Bonytt og så at alle de vakre husene på bildene hadde vakre hager rundt.

- En ordentlig fin hage kan jeg virkelig tenke meg, sa mannen halvhøyt til seg selv. Han smilte liksom til ingen, og la det glansede bladet fra seg på bordet. Så åpnet han verandadøren og kikket ut på sin egen hage. Eller hva han nå skulle kalle det. Gresset kunne selvfølgelig slås, men han ville aldri kunne skjule at plenen var lagt på et svært ulendt terreng. Den gikk opp og ned og var ikke noe syn for øyet. Trærne som sto rundt omkring i hagen hans så ikke noe pene ut, for de var krokete og fæle. Og plantene som vokste rundt omkring så ut som de var spredt omkring helt tilfeldig.

Mannen gikk for å lage seg en kopp te, og så kledde av seg sokkene og ruslet ut verandadøren, ned i hagen sin. Bakken var ujevn, men gresstråene kilte ham herlig på fotbladene. De var som små grønne venner som ønsket ham velkommen. Kanskje var det greit at ikke gresset ble slått på enda en stund? Han tok retning mot en stubbe som sto midt på plenen. Der satte han seg. Han tok en slurk te mens han kikket opp på de stygge trærne. Muligens var de ikke rette og fine, men i trekronene kvitret fuglene. Det virket ikke som om de hadde noe å klage på, så hvorfor skulle han?

Teen var varm og god da den rant ned i magen på mannen. Lukten av de mange forskjellige blomstene som fantes i hagen fant veien til mannens nese, og fikk ham til å smile. Kvitringen fra fuglene i tretoppene var som søt musikk. Han hadde helt glemt bildene i Bonytt nå.

Nesten uten at han var klar over lukket mannen øynene og fant en dyp og intens ro.

Posted in Kultur, Lykken er..., Natur, Zen på søndag | 2 Comments »

17. mai: Fem stegs plan for å bli mer unorsk

I forkant av denne dagen, Norges nasjonaldag, har jeg brukt litt tid på å finne ut¹ hva enkelte mener er typisk for oss nordmenn. I korte trekk, og som en syntese av det jeg fant, her er det som er mest negativt:

• Nordmenn er introverte og forventer/forlanger det samme av andre
• Nordmenn er uhøflige og mangler folkeskikk
• Nordmenn er sære, og bryr seg om små ting som ikke resten av verden aner noe om
• Nordmenn har stor tro på sin egen fortreffelighet, og tror at vi kan stå som en god modell for andre nasjoner og folk
• Nordmenn har stor mindreverdighetsfølelse, på tross av foregående punkt

Nordmenn er i følge mytene altså komplekse og vanskelige mennesker. Muligens er karakteristikkene overdrevne, og det er jo å håpe, men hvis ikke - og for sikkerhets skyld kan vi gå ut i fra at det er noe sannhet i det som sies - bør vi endre på ett og annet. Her kommer et forslag til en femstegsplan for å bli mer en mer positivt unorsk nordmann eller -kvinne.

1. Mai-august:
   Begynn å smile. Prøv deg foran speilet til smilet blir en naturlig del av deg. Husk at øynene skal være med. Smil når du går gjennom en dør, i tilfelle det er noen som venter på den andre siden. Smil til folk på gata, spesielt når du går i veien for dem, dulter borti noen, setter deg ned ved siden av noen, eller når gateselgere stopper deg. Smil selv om du sier nei til gateselgerne. Smil til de du kjenner, og til de du ikke kjenner. Når sommeren er over, skal smilet sitte. Sommeren er like naturlig årstid å øve inn denne viktige delen av det å bli mer unorsk, som det er for unger å lære å gå uten bleier.
2. August-november:
   Sett deg grunnleggende inn i noen utvalgte land i Afrika, Midt-Østen eller Asia. Velg tre-fire land som ligger i nærheten av hverandre. Etter at du kan noen fakta om landene, går du mer i dybden. Gå på biblioteket, les alle nyheter om landene, snakk med folk som vet noe. Ikke glem å smile, og begynn å la andre gå foran deg. Forsøk en eller to ganger å reise deg for andre mennesker på buss eller trikk. Det er lov til å drikke to-tre alkoholenheter² hver dag, men ingen helgefylle³.
3. Desember:
   I julebordsesongen og i julefeiringen har du lov til å drikke kun to-tre alkoholenheter hver dag, men du skal nå begynne å snakke med så mange som mulig selv om du ikke er helt full. Spesielt hvis du ikke kjenner dem. Benytt anledningen i køen ved baren⁴, og borte ved dessertbordet. Blir noen stående i et par sekunder ved siden av deg skal du benytte anledningen til å starte en samtale. Kommentér gjerne noe som folk flest ikke vil være uenige i (”Ja, det er fint med jul, ikke sant?”, “Jeg er jo egentlig mett, men det var jo så godt, så jeg må bare ha én porsjon til, er du ikke enig?”), men ikke dvel ved platthetene. De er kun 1. gir i samtalen, og det er meningen du skal videre. Vær interessert i den andre, og ikke glem å smile. Nyttårsaften er du allerede langt på vei. Forslag til nyttårsforsett: Klare å beherske det italienske kjøkken. Begynne å lære arabisk. Få med noen på å reise med den trans-sibirske jernbanen. Eller noe annet.
4. Januar-februar:
   En vanskelig periode, men nå må du bruke alt du har lært. Si til deg selv hver morgen: I dag skal jeg være unorsk, og gjennomfør det, koste hva det koste vil. Det var enkelt å smile til folk om sommeren, men nå kommer du til å møte motbør. Vær forberedt, og ikke gi opp. Snart kommer våren.
5. Mars-mai:
   Tenk tilbake på det foregående året. Innse hvor mye du har lært, og hvor langt du har kommet. Nå innleder du gjerne samtaler med hvem det skal være, og oppdager at det er både forfriskende og lærerikt. Sug til deg kunnskap når noen har noe å by på, og gi av deg selv også. Skryt av folk som fortjener det - og de som bare nesten fortjener det - og skryt av deg selv også. Fortell alle om 5 steg for å bli mer unorsk. Nå tenker du nesten ikke over det en gang, men du smiler nesten alltid. Belønn deg selv med en reise til ett av de landene du begynte å lære om i punkt 2, og få minst en venn i det landet.

Ha en fin 17. mai, alle sammen!

1. m.a.o. brukt Google til å finne ut… [↩]
2. en enhet=en øl, ett glass vin e.l. [↩]
3. og ikke drikk om morgenen før du skal på jobb [↩]
4. Du skal naturligvis bare ha vann, for du har allerede under middagen brukt opp to-tre alkoholenheter. [↩]

Posted in Det Gode Liv, Kultur, Vi mennesker | 6 Comments »

Miksteipen

Gjør klar for nostalgi. Miksteipen. Noen som husker miksteipen?

Noen som husker kassetter? Vi bruker dem jo ikke lenger, så det er ikke lenger noe gøy å brife med at man vet hvordan kassett skrives. C-90 var mitt foretrukne valg, kromtypen. Da jeg begynte å bygge opp CD-samlinga mi laget jeg en miksteip for hver femtiende plate. Det beste fra disse femti kom på en kassett. Prosjektet mitt het The Hybel Tapes, og jeg la ned mye tid i dette. Mind you, i begynnelsen handlet jeg mange plater, så det ble i alle fall et par hybelteiper i året den gangen.

Det kuleste er selvfølgelig å ta dem fram nå. Lytte til dem, og merke hvilke musikalske influenser som var til stede i livet ens den gangen, hvordan den endret seg. Jeg hadde en popjazzperiode. Hørte mye på klassisk en stund. Waterboys. Clash.

Og så var det selvfølgelig miksteipene som tjente et spesielt formål. Ja, jeg hadde en sjekkekassett. Den funket minst en gang. Litt småmelankolsk George Michael, og best av alt, låta var seks minutter lang. Så når jeg ba henne om en siste dans før hun gikk hjem, så hadde jeg tid til å overbevise henne om noe annet.

Akk, akk! Der var partykassetter og meditasjonskassetter. Det var miksteiper som man laget til andre, enten for at de skulle huske en, ha et varig minne, liksom - andre for å gjøre seg til med den musikken man likte. Den var naturligvis den beste av alt, og det måtte jo alle forstå bare de fikk høre den. Man var bombastisk i den tiden. Bare idioter misliker Violent Femmes, og den slags lignende tåpelige utsagn. Vis meg CD-samlingen din og jeg skal si deg hvem du er, liksom.

Jeg vet at man kan brenne miks-CDer i dag, men det er liksom ikke det samme.

Eller jeg er ikke den samme. Det kan godt være det.

Posted in Kultur | 4 Comments »

Bokrapport: Tesla - Man Out Of Time

Av og til faller jeg borti ett eller annet emne som bare fascinerer meg totalt i en lang periode. I den siste tiden har vært veldig nysgjerrig på Nikola Tesla. Først nevnte jeg ham i mitt gamle space i forbindelsen med overgangen til 2006. Deretter hørte jeg om ham via noen andre, at han hadde hatt en idé om å bygge en bru rundt jordkloden og deretter rive all fundamenteringen¹. Deretter dukker han opp i filmen The Prestige² og spiller en ikke uviktig rolle for den historien.

Jeg gikk derfor til mitt offentlige bibliotek og spurte etter bøker om mannen, noe som førte til at jeg endte opp med “Tesla - Man Out of Time” av Margareth Cheney. Det er en utrolig fascinerende historie som fortelles om denne underlige og på alle måter ekstraordinære mannen. Han burde, som Edison og brødrene Wright, være en av de oppfinnerne som alle har hørt om, men han er det ikke. Likevel forutså han massevis av det som er vår moderne verden, og var selv med på å legge grunnlaget for den.

Det som jeg synes er ganske spennende, er at vitenskapsmenn den dag i dag fremdeles finner inspirasjon i de etterlatte notatene til Tesla, det som er mulig å forstå. Mannen som forutså lasere, VTOL-flyvning, fjernstyring og trådløs elektrisitet har naturlig nok også vært av interesse for myndighetene, og det skaper en herlig liten konspiratorisk vinkling på historien når Cheney forteller at FBI raskt var på pletten etter Teslas død for å sikre seg en del av papirene hans.

Måten mannen var satt sammen på er også fascinerende lesning, og kanskje er det ikke så rart at det finnes folk som mener Nikola Tesla var en utsending fra Venus. Han hadde en fabelaktig og nesten utenomjordisk evne til å visualisere ferdige løsninger på problemer der andre brukte prøve-og-feile-metoden. Han kunne rett og slett lage en ferdig modell av en eller annen maskin, som fungerte. Han hadde flere irrasjonelle fobier, f.eks. mot hengende ørepynt hos kvinner, og led av tvangstanker som at han måtte måle opp mengden mat på tallerkenen før han spiste. På toppen av sin karriere hadde Tesla et visst ry, men ble konstant svertet av Thomas Edison og medhjelperne hans. Da atomalderen var i sin spede begynnelse overtok andre, som Bohr og Einstein, og Tesla forsvant inn i historiens grå dis.

Der er det ingen grunn til at han skal forbli. Sjekk ut denne kortfilmen om du er like nysgjerrig som meg.

1. for da ville jo brua henge i løse luften rundt jordkloden… [↩]
2. portrettert av David Bowie [↩]

Posted in Kultur | 4 Comments »

Ni låter som forandret verden. Min verden

Rolling Stones Magazine kjører en greie hvor man kan bidra med meninger om førti låter som har vært med på å forandre verden. Hva bryr vel jeg meg om verden. Jeg bidrar med ni låter som har forandret MIN verden - bidra gjerne med dine:

1. Neil Sedaka: Sugar Sugar
   Onkelen min døde alt for ung, men i bilen som foreldrene mine arva etter ham hang Neil Sedaka igjen som et spøkelse. Jeg var kanskje bare fire år, og lærte at jeg likte en god melodi.
2. The Clash: London Calling
   Jeg bytta VG-kassetten mot London Calling fordi den hadde et tøft cover. Hadde aldri hørt om Clash, selvfølgelig. Satte på play og så meg aldri tilbake. Å være Clash-fan ga meg kred blant pønkerne på skolen selv om jeg ikke var en av dem.
3. Dire Straits: Tunnel of Love
   Pappa fikk den som månedens plate i den plateklubben han var medlem av, og jeg stjal den. Lærte meg å sette pris på gitaren som instrument, hermet Mark Knopfler slik jeg trodde han så ut på scenen når han spilte soloene sine. Nå vet jeg at den godeste herr Knopfler er en god del mer behersket.
4. George Michael: One More Try
   Var min dedikerte sjekkelåt. Mest fordi den var ganske fin og kunne danses til i hele seks minutter. Lærte meg at jeg hadde sjangs innimellom. Vil for evig være knyttet til henne, The One That Got Away, men ikke før hun hadde ombestemt seg og blitt hos meg hele natten i stedet for å gå hjem. Som det står i Wikipedia om låta: “The song concludes with temptation taking over…”
5. The Smiths: Meat is Murder
   Lærte meg at noen faktisk var alvorlige på det med å være vegetarianere, og at det var kult å like sånt som ikke alle likte. I alle fall ikke der jeg bodde.
6. Nirvana: Smells Like Teen Spirit
   Nytt tiår, og jeg kunne vel ikke hive meg på en ny bølge? Var det ikke Manchesterbølgen som var min, liksom? Lærte meg at jeg KUNNE hive meg på en ny bølge.
7. Creep: Radiohead
   Jeg syntes låta var så usannsynlig bra at jeg sterkt tvilte på om bandet kom til å overleve. Var i mitt hode et garantert onehitwonder-band. Lærte meg at noen ganger er det herlig å ta feil.
8. One: Metallica
   Ble introdusert for meg av noen unge sjeler. Jeg var rystet og rørt. Lærte meg å aldri slutte å høre på ny musikk.
9. Get Ur Freak On: Missy Elliot
   Lærte meg for alvor å sette pris på rap, og minnet meg på at det fremdeles ble gjort ting som hørtes helt nytt ut.

Jeg tipper jeg har glemt noen. Selvfølgelig har jeg det. Hva er dine verdensforandrende låter?

Posted in Det Gode Liv, Kultur, Lykken er... | 9 Comments »

En president som ikke tror på evolusjonen?

Croock and liars (Crooksandliars.com) poster denne videoen av kandidatene til å bli president i USA (nesten like fin jobb som å være russepresident). På spørsmålet “Hvem av dere tror IKKE på evolusjonen?” var det tre som rakk opp hånden.

Alternativet som høyreorienterte kristne har lansert¹ er den såkalte Intelligent Design-teorien, som til og med sittende president mener amerikanske skoler bør undervise i. Teorien kan vel best kategoriseres som kvasi-vitenskap, men kalles av enkelte for et snedig pr-stunt for å ikle ultrakonservativ kristendom et skinn av teori, uansett hvor latterlig det ser ut fra opplyste menneskers ståsted.

Ja, latterlig. Og jeg vet at det kan være skummelt å opptre bombastisk i forhold til ting som folk faktisk tror på - og jeg er villig til å diskutere Gud når som helst - men Intelligent Design? Come on!

Tro er tro, og vitenskap er vitenskap. Det blir bare tull når man skal begynne å hevde at det ene faktisk er det andre.

1. for vanlige kristne klarer fint å forene Gud med evolusjonen, og hvorfor skulle de ikke det? [↩]

Posted in Kultur, Nyheter, Snylteblogging | 3 Comments »

Mitt første innlegg med “sex” i overskriften: Sex på første date

Dr. Gibb¹ hevder i boka The Rough Guide to the Brain at sex på første daten kan være med på å øke sjansen for at forholdet skal vare. Dette skjer i følge doktoren fordi hjernen slipper løs kjemikalier som gir trygge og gode følelser i forhold til partneren.

Et annet sted, avisa Nordlys - i en sak som tilsynelatende ikke er tilknyttet den forrige - kan vi lese om russens knuteregler. Eksempler på dette er:

• Brun champagnekork hvis man kysser russepresidenten.
• Vinkork om man spanderer vin på russepresidenten.
• Hvit champagnekork om man har sex med russepresidenten.

Mine konklusjoner er 1) at når jeg blir singel skal jeg ha med et eksemplar av Rough Guide to the Brain med meg på byen, 2a) russepresidentforeningen kan ha hatt en hånd med i utformingen av knutereglene til russen, og 2b) jeg trodde søstra mi hadde fine frynsegoder i sin reisebyråjobb, men dette må da ta kaka. Hva slags tidligere erfaring kreves i tillegg til fullført videregående skole?

1. Faktisk heter han Barry Gibb, og jeg lot være å si det i hovedteksten for ikke å minske kredibiliteten hans. Det er IKKE han i Bee Gees. [↩]

Posted in Kultur, Metablogging, Nyheter | 2 Comments »

Stikkordet er FORK: Fornuftig Og Rimelig Kvalitet

Jeg er litt ambivalent i forhold til hele designgreia. Det er i alle fall ingenting som tyder på at Det Gode Liv ligger gjemt i bare det å ha god smak. Men likevel lytter jeg til hva som er trendy, og det er nok av blader og artikler som er interessert i å fortelle meg om det. Som oftest er det alt for dyrt å velge det som er øverst i trendhierarkiet, og jeg synes uansett at kvalitet er viktigere. Men jeg liker når alt kombineres i trendy og billige produkter, og kanskje også noen ganger med god kvalitet. Men.style.com forteller i denne artikkelen om flere slike, i ulike kategorier. Solbriller, klokker, shorts og dresser. Så nå har jeg oppdatert meg, og om du er med, så gjør vi Fornuftig Og Rimelig Kvalitet (FORK) til det mest trendy begrepet som finnes!

Posted in Det Gode Liv, Kultur | 2 Comments »

Isdans; bare kjendiser med blåmerker på rumpene

I kveld starter TV2 en ny programserie som de har kalt “Isdans”. De har kjørt reklamen om og om igjen. Kjendiser på glattisen. “Hver kveld må seks kjendiser og deres dansepartnere kjempe for å beholde plassen i konkurransen”. Idol-Sandra som glir forbi.

Min første tanke da jeg hørte om satsningen til TV2: “Dette er kanskje noe av det vi trenger aller minst”.

Isdans er TV-verdenens svar på de der kakespadene med melodi. De som spilte en elektronisk versjon av “Happy birthday to you” når du skar opp kake, vet du. Ingen trenger det. Men mange nok tenker å ja det var en kul idé, virker det som. Kakespade har vi sett før, og elektroniske låter har vi sett før. La oss kombinere det.

Vi har sett kjendiser danse seg gjennom fredagskvelder før, bare på vanlige dansegulv, og noen i en programskaper sleeper cell ett sted har altså nå funnet ut at å sende de samme kjendisene eller tilsvarende ut på isen med skøyter på, er nok variasjon til at det forsvarer en rekke programmer. For det blir jo enda morsommere når de faller, ikke sant? Jeg gjetter på at det var hovedargumentet da idéen ble pitchet til TV2.

Og serien kommer utvilsomt til å starte en kjedereaksjon i underholdningsindustrien i Norge, for nå har ukebladene noe å skrive om. Idol-Sandra gråt da hun måtte ut av Isdans. Jeg ser det for meg. Store glansede bilder av den søte mojenta, oppløst i snørr, tårer og paljetter. Rallykjører Pål Anders Ullevåsæter i bakgrunnen med hundeblikk.

Jeg tror vi sier vi har nok underholdning nå. Det holder. Dere vet hva dere skal gjøre i kveld i stedet for å se på Isdans på TV: Gå hen og reproduser eder.

Posted in Kultur | 2 Comments »